Siljan kirke - historiske spor






Historielaget har nå tatt bilder av et bortgjemt klenodie: Et middelalder-krusifiks nr 2. 
Dette kan være den eldste av de to krusifiksene fra Siljan kirke









Siljan kirke har bevart kor med nisje for østvindu, samt tre vegger av kirkeskipet, bygget i stein på siste halvdel av 1100tallet.
Detaljer fra middelalder er bl.a. krusifiks, 2 båttegninger, signingskors, inskripsjon, døpefont i tre, Maria-nisje og dekorert søylefot ved sydportal.


Ved pålegg om utvidelse på midten av 1800talet ble vestveggen fjernet, og skipet utvidet med en tømmerkonstruksjon.
I 1903 ble kirka utvidet med nytt våpenrom og tårn.



Her er noen historiske spor:








Inngangsportal i romansk stil.
Gjennom hele middelalderen holder presten messe fra koret. Dette skjer delvis på latin, i lys fra østvinduet og talglys. Røkelse kan ha blitt benyttet ved de viktigste høytider.
Presten har sin egen inngang, samt et lite sakristi. Det er ikke uvanlig at kor-åpning  også er fysisk avstengt med gitter. Skillet mellom prest og menighet er en del av den religiøse tilnærming.
Kun de verdigste i menigheten får se inn til kor og alter. Menigheten står, det er kun lys fra et lite vindu på sydveggen i skipet. Menn står til høyre, kvinner står til venstre.
Rommene har ikke tilført varme.










Østvinduet er eneste lyskilde i koret. Nisja i steinveggen er original. Dekor er fra 1600tallet, i rokokko stil - med draperier i kraftfullt uttrykk. Dette er spor fra tida etter reformasjonen.
Menigheten skal involveres. Språk og liturgi gjøres forståelig. Antagelig lages samtidig golv og benker i skipet. Syd-vindu forstørres.
Lokalt hierarki signaliseres ved faste sittebenker, rangert etter stand og gårdenes status. Gaver til kirka er et medvirkende element.











Krusifikset i tre er fra middelalder. Dette viser en konge med krone og klede i gull og kobolt.
Korset er en rekonstruksjon.
Krusifikset bæres - med sannsynlighet - i prosesjon på særskilte messedager.
Mikkelsmess kan ha vært en slik anledning. Kirka er innviet til st.Mikael - dvs 29. september.










Detalj av krusifikset. Uttrykket framstår som lidende. Rester av gull kan ennå sees.
Krusifikset var fjernet i flere år ved riksantikvaren.
Noen detaljer er blitt restaurert før tilbakeføring til Siljan kirke.








Her er et enda eldre krusifiks fra Siljan kirke. Dette sjeldne krusifiks kan være fra kirkas begynnelse, dvs 1100-tallet. Det ser ut til å ha vært et prosesjonskors i katolsk tid.
Har dette muligens vært plassert inne i koret?
Det ble innlevert på 1890-tallet.
Ansiktet viser en seirende konge. Utover på 1200-tallet fikk gjerne krusifiksene i Norge et mer lidende uttrykk. Denne endring tolkes å ha en hensikt: Kristendommen har nå vunnet en endelig seier.
Nå forventes sjelebot.
Dette klenodiet ligger bevart på Telemark museum, men er ikke utstilt. Foto ved Pål Gunnæs


















Søylefoten ved høyre sydportal er bevart og synliggjort med en utsparing i utvendig panel.
Motivet er vanskelig å se, men dekoren forestiller en okse. Dette er symbol for apostelen Lukas.
Denne inngangen stenges ved utvidelse av kirka på 1800tallet.











Krusifikset henger nå på østveggen i skipet, over inngangen til koret. Håndhøvlet himling og enkle  taklister fra 1800tallet sees.







Et signingskors er tegnet på nordveggen.  Det er praksis i katolsk tid at biskopen lager dette ved innvielse av kirka.
Vi vet tidspunktet, som er mikkelsmess. Det eksakte årstall for innvielsen er ikke kjent.
Stilhistorisk tolkes kirka å være fra siste halvdel av 1100tallet. I perioden under den kjente Dag-ætta i Grenland bygges en rekke steinkirker i regionen.
Alliansene konge/lendmenn/kirke bidrar i sum til en begynnende statsbygging.
Kirka er i romansk stil.













Nisje på venstre side i skipet. Denne kan ha rommet en Maria-figur i katolsk tid.
Dette ut fra:
Kvinnene hadde fast plass på venstre side under gudstjenesten.
Maria-kult var et viktig kvinne-innslag før reformasjonen. 
Kulten rettes mot bilder, figurer og lys.
Maria-kulten forlates ved reformasjonen.










Utvendig ser østvinduet slik ut. Åpningen gir lys, men sikrer også mot uvedkommen adgang.
Kor- veggen er lenge kledd inn i både utvendig og innvendig panel. Den blir seinere avdekket.
Merk sikring av steinveggen med smidde jernstenger. - Kan dette være et seinere tiltak?
Vindus-nisjen er den eneste gjenværende originale åpning i Siljan kirke.