Historielaget har nå tatt bilder av et bortgjemt klenodie: Et middelalder-krusifiks nr 2. 
Dette kan være den eldste av de to krusifiksene fra Siljan kirke.

Siste: Krusifikset fra Siljan er fra 2022 utstilt i Brekkeparkens nye museumsbygg. Denne utstillinga kan anbefales.









Siljan kirke har bevart kor med nisje for østvindu, samt tre vegger av kirkeskipet, bygget i stein på siste halvdel av 1100tallet.
Detaljer fra middelalder er bl.a. krusifiks, 2 båttegninger, signingskors, inskripsjon, døpefont i tre, Maria-nisje og dekorert søylefot ved sydportal.


Ved pålegg om utvidelse på midten av 1800talet ble vestveggen fjernet, og skipet utvidet med en tømmerkonstruksjon.
I 1903 ble kirka utvidet med nytt våpenrom og tårn.



Her er noen historiske spor:








Inngangsportal i romansk stil.
Gjennom hele middelalderen holder presten messe fra koret. Dette skjer delvis på latin, i lys fra østvinduet og talglys. Røkelse kan ha blitt benyttet ved de viktigste høytider.
Presten har sin egen inngang, samt et lite sakristi. Det er ikke uvanlig at kor-åpning  også er fysisk avstengt med gitter. Skillet mellom prest og menighet er en del av den religiøse tilnærming.
Kun de verdigste i menigheten får se inn til kor og alter. Menigheten står, det er kun lys fra et lite vindu på sydveggen i skipet. Menn står til høyre, kvinner står til venstre.
Rommene har ikke tilført varme.










Østvinduet er eneste lyskilde i koret. Vindusnisja i steinveggen er original. Selve vinduet er en rekonstruksjon. Ruter og bord er dekor er fra middelalder, draperier og akantusranker er tilført rokokkostil fra 1600tallet. Etter reformasjonen tilstrebes et mer kraftfullt uttrykk. Menigheten skal involveres.  Språk og liturgi gjøres forståelig. Antagelig lages samtidig golv og benker i skipet. Syd-vindu forstørres.
Lokalt hierarki signaliseres ved faste sittebenker, rangert etter stand og gårdenes status. Gaver til kirka er et medvirkende element.











Krusifikset i tre er fra høymiddelalder. Dette viser en konge med krone og klede i gull og kobolt.
Korset er en rekonstruksjon.
Krusifikset bæres - med sannsynlighet - i prosesjon på særskilte messedager.
Mikkelsmess kan ha vært en slik anledning. Kirka er innviet til st.Mikael - dvs 29. september. Vi vet ikke nøyaktig årstall.










Detalj av krusifikset. Uttrykket framstår som lidende. Rester av gull kan ennå sees.
Krusifikset var fjernet i flere år og oppbevart av riksantikvar.
Noen detaljer er blitt restaurert før tilbakeføring til Siljan kirke. Også korset er nylaget.








Her er et enda eldre krusifiks fra Siljan kirke. Dette sjeldne krusifiks kan være fra kirkas begynnelse. En kan også spekulere på om det har tilhørt en eldre kirke.  
Utforming med håndtak indikerer bruk som prosesjonskors. 
Har fast plassering vært inne i koret? 
Dette krusifikset blir innlevert til en privat samling på 1890-tallet. Denne samlingen danner grunnlaget for Telemark museum.
Ansiktet viser en seirende konge. Særlig fra 1200-tallet får krusifiksene i Norge et mer lidende uttrykk. Denne endring tolkes gjerne slik: Kristendommen har nå vunnet en endelig seier.
Nå forventes sjelebot.
Klenodiet fra Siljan ligger bevart på Telemark museum, men er ikke utstilt. Foto ved Pål Gunnæs


















Original søylefot ved sydportalen er bevart. Den er synliggjort med en liten utsparing i panelet.
Motivet er vanskelig å se, men dekoren forestiller en okse. Dette er symbol for apostelen Lukas. 
Denne inngangen stenges ved utvidelse av kirka på 1800tallet.
Inngangen har i katolsk tid en stor symbolsk verdi, både mht form, utsmykning og plassering. Den markerer en fysisk helligdom. 
Dette styrkes av alter med gjemme for fysiske relikvier.











Krusifikset henger nå på østveggen i skipet, over inngangen til koret. Håndhøvlet himling og enkle  taklister antas å være fra utvidelsen i 1838.







Et signingskors er tegnet på nordveggen.  Det er praksis i katolsk tid at biskopen lager dette ved innvielse av kirka.
Vi vet tidspunktet, som er mikkelsmess. Det eksakte årstall for innvielsen er ikke kjent.
Stilhistorisk tolkes kirka å være fra siste halvdel av 1100tallet. I perioden under den kjente Dag-ætta i Grenland bygges en rekke steinkirker i regionen.
Alliansene konge/lendmenn/kirke bidrar i sum til en begynnende statsbygging.
Kirka er i romansk stil.













Nisje på venstre side i skipet. Denne kan ha rommet en Maria-figur i katolsk tid.
Dette ut fra:
Kvinnene hadde fast plass på venstre side under gudstjenesten.
Maria-kult var et viktig kvinne-innslag før reformasjonen. 
Kulten rettes mot bilder, figurer og lys.
Maria-kulten forlates ved reformasjonen.










Utvendig ser østvinduet slik ut. Åpningen gir lys, men sikrer også mot uvedkommen adgang.
Kor- veggen er lenge kledd inn i både utvendig og innvendig panel. Den blir seinere avdekket.
Merk sikring av steinveggen med smidde jernstenger. - Kan dette være del av restaurering?
Vindus-nisjen er den eneste gjenværende originale åpning i Siljan kirke.






Middelalders krusifiks fra Siljan kirke er nå utstilt i monter i Telemark museums nye bygg.

 

  • Treff: 3648