Siljuhaugen - et symbol på stolthet.
Den gamle rideveien går fortsatt opp mot storhaugen fra eldre jernalder.
Foto fra mai 2019.


Historielaget mener at viktigste kulturminnene bør inngå i egen kulturminneplan.
Her er liste og fotoserie:


Sted

Land

skaps

fak-

tor

Er tatt vare på

Syn-

lig

Til-

gjen-

gelig

Regi

onal betyd

ning

Mø-

te-

plass

Tur-

mål

Egnet til guid-

ing

 

 

Ut-

vik-

lings-

poten

siale

Alder

Tiltak

Merknader

Potensiale

Moholt verk

x

x

x

x

x

x

x

x

x

1731-

1867

Opprusting av smie er gjort 2015

Guidetilbud er etablert.

Slaggsteinskjeller
er avdekket i 2017.

Masovn og kullovn blir sprøytet av teknisk etat.

Grasareal blir slått av teknisk etat.

Sør Siljan vel setter ut bord og krakker.

Historielaget rydder ved smia og toalettet.

Bedre innkjøring utført i 2017

Skilt ved innkjøring ved veivesenet i 2017

Situasjonskart med ny info i 2018 ved historielaget

Info i smia fra 2018 ved historielaget

Toalett er satt opp i 2019 ved
historielaget

Kullkjelleren ble valgt til Siljans 1000 års -sted.
Prioritert kulturminne i kulturplan av 2014.

Stedet egner seg for arrangementer i friluft. Interessant til vandringer.

Historielaget tilbyr guidet tur.

Prioritert kulturminne

Siljan kirke m/

skips-

tegninger

x

x

x

x

x

x

 

x

x

1170-
1200

Info ved parkering laget ved fylket og historie-
laget

Skoleguiding er etablert fra 2017

 

Bygningen er freda og underlagt riksantikvar.
Guiding kan foretas  ved historielaget.
Årlig skoletur for 9.trinn
Evt et årlig åpent hus/kultursti- arrangement

Damstua/

Båthuset

x

x

x

x

x

x

x

x

x

ca 1910

1920

Guidetilbud er etablert


To utegriller i stein er laget.

Vann og avløp er etablert i Båthuset i 2016
 

Bygningene driftes av historielaget, og kan leies til møter og selskaper.

Ligger ved offentlig friareal og badeplass.

Kanohus? Uviss status.


Torsholt-bygningen

x

x

x

 

x

 

 

x

x

1600-

tallet

 

Bygningen er freda av riksantikvar. Den har stor historisk verdi og viser spor fra over 300 år.

Info kan knyttes til turvei/gml ridevei.

Bør gjøres tilgjengelig for publikum ved egne anledninger.

 

Siljuhaugen

x

x

x

x

x

x

x

x

x

Eldre

jern-

alder

Kultursti med info etablert i 2015

Skjøtselsavtale med kommunen og fylket er inngått

Kommunen klipper graset på rideveien

Skoleguiding er etablert fra 2017

Gravfeltet ryddes
årlig av historielaget

Storhaugen er et markant grav-minne fra yngre romertid.-
Symbolbetydning.
Kan videreutvikles som sosial møte-plass.
Tilrettelagt som besøksmål.
Guiding på forespørsel

Prioritert kulturminne i kulturplan.

Ridesti og røyser

Vanntårnet-

Fiskebekkås

 

x

x

x

 

x

x

x

 

Bronse

alder/

eldre

jern

alder

Stien fikk ny opp-gradering som historisk kongevei i 2022. Ny bru over Fiskebekk og nye tavler.
Rideveien ble benyttet av styresmaktene fra 1600tallet.
Info-prosjektet ble støttet av riksantikvaren.  Utført av turlaget og historielaget

Stien er mye brukt , særlig fra vanntårnet. Skiensfolk går fra Kikut/Oddbakken.
Merka atkomst også fra Solvika.

Traseen fra Loppedåpan til Heiveien boligfelt ble gjenrydda i 2015.


Infotavler står ved Loppedåpan, Vanntårnet og Kikut/fv 32.

Bør knyttes mot sentrum som folkehelseprosjekt.

Prioritert kulturminne i kulturplan.

Skjøtsel ved Siljan turlag

 

Finsrudsaga

x

x

x

x

x

x

x

x

 

1800-tallet

Ryddes av historielaget.

Gangvei rundt steinpillarene etablert av historielaget i 2015.

Ny nedgang fra Kisteveien gir lettere atkomst.

Info og skilt er satt opp av laget

Kommunevåpenet er herfra.

Enestående fundament til oppgangssag i Grenland.

Besøksmål, sammen med øvrig kulturmiljø.

Prioritert kulturminne.




Gml.Austad skole og lærerbolig

x

x

x

 

 

x

 

x

x

1878

Oppussing foretatt. 

Info om huset på yttervegg 2015.

Skoleguiding er etablert fra 2017

Eneste igjen med original skolestue fra 1800-tallet.
Deler av bygget brukes av historielaget.

Viktig møteplass for ytre Siljan.

Etablert utstilling om Siljan 1814-2014. 

Vann og toalett.

Gml heivei mot Steinsholt

 

 

x

x

x

 

 

x

x

 

Bronse

alder?

Skjøtselsavtale mangler.

Ryddet av skolen og h.laget i 2017 til Sandbrekkene.
Utsatt for gjengroing. Lite brukt øst for ferista.

Fra sentrum kan turmålene Ramsås og Mælakollen nås ved bruk av gamle heivei fram til ferista.

Egen info ved offersteinen fra bronsealder

Kistebrua

x

x

x

x

 

 

x

x

 

1915

Brua driftes av kommunen.

Steinvelvsbru i maleriske omgivelser.
Høyt håndt-verksnivå.

Del av kulturmiljø med tidligere tømmerrenne og sagplass.

Renna er nå fjerna, men bevart i øvre løp fra Gorningen.

Sagbrua

x

x

x

x

 

 

x

x

 

1922


Også turvei.
Tidligere fylkesvei.

Steinvelvsbru midt i sentrum.
Historie og håndtverk. Laget i klassekamp-tid.
Også del av gangvei i sentrum

Info mangler

Gorningdammen

og

tømmerrenna

x

x

x

x

 

 

x

x

 

1916




1954

Eies av Skagerak Energi



Rydding ved øvre del av renna gjøres ved egen gruppe

Hogst i elveløpet mot Lauv
er gjennomført ved historielaget og Skagerak.


Øvre løp fornyet i 2018/19 med egen info.Resten er fjernet som miljøtiltak ved Fritzøe skoger

Gedigent bygg-verk i stein. Sær-skilt utformete søyler.

Monumentalt byggverk i re.
Håndtverket er også et  kulturminne.

Symbol på samarbeid.

Renna er typisk  innretning fra 1.del av 1900tallet



Børja

x

x

x

x

x

x

x

x

 

550 e.kr.

Info på bygdeborgen ved fylket. 
Info på husmannsplassen
ved historielaget.

Guidetilbud er etablert.

Årlig rydding av sti ved løype-gruppa.

Landskapet egner seg for tur og opplevelse.

Prioritert kommunalt kulturminne.

Trebrua er nå ubrukelig. Det planlegges ny løsning i 2023/24








Siljuhaugen sett fra nordøst. Platået i forgrunnen har tidligere inneholdt et oppkomme, med bekk ned mot Siljanelva.
Det særskilte landskapet kan dermed ha initiert rituelle samlinger her både i bronsealder og jernalder.





Siljuhaugen markerer seg tydlig i landskapet. Dette ble den i sin tid også bygget for.





En rasteplass er satt opp på det tidligere tunet til øvre prestegården. En noe uryddig tuft er bevart.





Her er atkomsten til Siljuhaugen - med tilhørende gravfelt er den Siljans mest markante kulturminne.
Kulturstien på 200m er lett tilgjengelig, og starter fra parkering ved Siljan kirke. Derved knyttes to av bygdas viktigste severdigheter sammen.







Den gamle oldtidsveien er godt synlig.








Gravfeltet ligger i rekke opp mot storhaugen. Kun denne i forkant har plyndringsgrop.
På 30-tallet ble det gjort gravfunn fra yngre romertid ved grus-uttak rett nedenfor bildet. Dermed antas Siljuhaugen å være fra samme periode, dvs 200-400 e.kr.





Den gamle rideveien mot Opdalen respekterer Siljuhaugen. Selve veien kan således være fra eldre jernalder eller ennå eldre.






Siljan kirke sett fra nordøst. Steinbygningen er fra 2.halvdel av 1100tallet, utvidelsen fra 1838 er bordkledd, nytt tårn og våpenhus kom i 1903.
Bygningen er en regional severdighet. Den fornyes stadig som møteplass i pakt med tida.








Her sees original vindusnisje mot øst og steinveggen til koret, bygget i middelalder.
Merk også Siljuhaugen til høyre i bakgrunnen. Hele området oser av historiske og førhistoriske spor.









Søylefot med lukas-okse er bevart ved den originale, søndre inngang.









Bautaen fra 1928 står sentralt plassert på kirkegården. Den er et monument over stolthet, håndtverk og offervilje.
Dens tilblivelse er helt særegen.Les info ved kulturstien.








Bl.a. et langskip med akterror og drakehode er tegnet inn på korets nordvegg.
Foruten symbolikken, så er den dokumentasjon på en sjelden overgangstype for nordiske, havgående båter, med mulig datering til 1200tallet.








Dette er den tidligere presteboligen i Siljan. Den har vært et sosialt sentrum fra den ble tømret ferdig i 1856.
Den gamle ferdselsveien gikk da over dette tunet og opp mot Siljuhaugen.
Inngangspartiet er rekonstruert i nyere tid i tilnærmet opprinnelige stil.
Bygningen inneholdt kommunestyresal i 2.etg. Salen er ikke endret.

En viktig hendelse i Siljans historie:
En av bygdas viktigste avgjørelser fant sted på dette tunet i september 1910: Da reiste skogsarbeiderne seg enstemmig til kamp for egne lønnsvilkår - for første gang.







De viktigste kulturminnene som ennå finnes på Moholt verk






Moholt verk inneholder ennå uutforskete spor fra jernverket 1731-1867.
Området holdes ved like både ved kommunal og frivillig innsats. 

Under denne plenen finnes fortsatt bevart steinmurene etter arbeiderboliger fra 1700tallet.








Disse bitene er avfall fra daglighushold på verket. Gjenstandene - bl.a. knekte krittpiper - er funnet rett utenfor døra til en arbeiderbolig fra 1700tallet.
Drøyt 60 cm under nåværende bakkenivå. De er utstilt på Båthuset.









Dette er nåværende inngang til kullkjelleren - et spennende besøksmål.
Fram til 1867 var dette utgangen fra kjelleren: Her ble båret kull ut og videre på gangbane til masovnskransen, ca 9 m over bakken.
Her sees spor etter døra. Den har vært låsbar og av jern.
Kullet var verkets dyreste innsatsfaktor.










Dette er kjelleren, bygd i tørrmurt stein ca 1811 - og tilnærmet inntakt. Kun 2 bueganger og deler av brannskillene er fjernet
Lageret utgjorde i en periode hele årsforbruket . En høyreist trebygning lå ovenpå.
7- 8 meter over bakken fantes tregolv med kjøregang for hest og kullslede.
Landets eneste bevarte originale kullkjeller?









Nede ved elva finnes restene etter både masovn og steinbygningen. Østvegg og elveforbygning er bygget i tørrmuret, håndhoggen larvikitt. 
Lokaliteten viser et imponerende nivå på både ingeniørkunst og håndtverk.
-Ikke tilfeldig at verket ble utvalgt til Siljans 1000 års sted.









Her sees også gjennomgående flattjern med lås, utbanket på storhammeren ved verket. Merk det presise utvendige hjørnet som står igjen.








Området har 7 tavler med høy informasjonsverdi.
I bakgrunnen sees også kleinsmia, med spor fra verkstida.
Kleinsmia har ligget på samme sted siden 1700tallet.










Mellom kleinsmia og verksbrua finnes uutforskete rester etter virksomhet fra verkstida -  også tufter og ulike formasjoner med slaggblokker.









To stålkammer ved masovnen vitner om håndpukking av malm. Dette kunne være også smågutters jobb - som en inngang til arbeidslivet ved verket.
Det var av betydning for smelten at malmklumpene var like store.









Denne boligen ble tømret i 1838, året etter Slemdal fikk eget fomannskap. Den inneholdt da tre leiligheter for arbeiderfamilier ved verket.
Deler av steinmur etter bygning nr 2 kan også sees ved bilveien. I bakgrunnen skimtes den tidligere forvalterboligen og verkskole/drengestue.
Alle disse bygningene har beholdt sine originale uttrykk, og er viktige elementer i kulturmiljøet.









Denne bygningen ble tømret ca 1818, som del av den nye forvaltergården.  Rommet hadde opprinnelig fire vinduer av denne typen, da med håndsmidde hengsler.
Denne bakveggen synes å være med original kledning og spiker.(Vinduet er skiftet ut)
Jernverkene ble pålagt å etablere egne verksskoler. Vi vet at Moholt verk etablerte skolen i 1820. Dette kan ha påskyndet bygging av ny og større forvaltergård.
Bygningen på bildet er dermed den første faste skolen i Slemdal. Dene var i drift fram til ca 1850, deretter med 50% drift fram til 1867. Deretter brukes den til drengestue.
Merk: Innebygd do med mur av slaggblokker er laget i overgang mot skjul. 









Dette er de to gjenværende steinpillarene etter Finsrudsaga - ei oppgangssag nord for Laksjø.
Denne oppgangssaga ble drevet av Fritzøe fra andre halvdel av 1800tallet, oppstart noe uviss. På dette stedet ble funnet et sagblad som ble mal til kommunevåpenet.
Sagbruk var forøvrig en stor lokal næring på midten av 1600talet - dengang direkte salg var tillatt.









Sagruinen er lett tilgjengelig fra bilvei. 









Egen info om oppgangssaga er satt opp på stedet. Tidligere gikk et bi-løp av elva rett mot saga.
Som en ser er området rydda for vegetasjon, og framstår som et særpreget besøksmål.









Kistebrua fra verksutbygginga i 1915 ligger rett ved Finsrudsaga.
Denne steinvelvsbrua utmerker seg ved elegant form og presist håndtverk.
Brua ligger rett ved badeplass og i et spennende kulturlandskap. 










Austad gamle skole og lærerbolig ligger som et blikkfang rett ved bilveien. En storvokst hagtorn foran skal være like gammel som huset, dvs fra 1878.
1.etg inneholder utstillinga Siljan 2014- Slemdal 1814.
Grendeskolene ble også viktige møteplasser for bygdefolket - utenfor kirkas kontroll. Idag er bygget blitt en sjelden dokumentasjon.









Her er boligdelen av skolehuset. Kjøkkenvinduet som her sees mot nord ble først bygget på 1930tallet.
Terrassedør mot syd kom på 1970tallet. Panel og utvendig belistning framstår å være original.









Rester av skinnegang for opptrekk av fløtningsbåt. Båthuset ved Gorningen ble bygget på tidlig 1920tall for oppbevaring av motorbåt.
Idag rommer 1.etg utstillinga "Fra sluring til biff 1910-2010" - som hundreårsminne etter den første Siljanstreiken.
2.etg gir enestående utsikt over Gorningen, og benyttes til møter og selskaper.







Håndvinna står ennå på sin plass, rett ved Damstua. Vaieren gikk i hull gjennom Båthuset ved opptrekking.










Damstua utgjorde både patrialkalsk velferd og sosial faktor fra tidlig på 1900tallet. Godseieren ønsket ordna forhold for arbeiderne. 
De var ikke like enige om organisasjonsretten i perioden 1910-1926.
Damstuene til Treschow ble viktige arenaer for skogsarbeiderne.









Grill i naturstein og sittebenk med bord, til bruk for alle. Her kan du la engangsgrillen forbli i butikken.









Her sees halvøya Børja fra husmannsplassen Tangen. Gorningdammen skimtes i bakgrunnen.
Børja inneholder rester av forsvarsanlegg fra jernalder.
Det fører en merka sti dit fra Gorningdammen.
Kan anbefales for familien, men pass på kanter og stup!
Kanopadling kan også anbefales.









Børjastien går her over inntakstunellen til Kiste kraftverk. Det er laget egen steintrapp opp til kompressoren brukt i 1916.









Blåveisen titter fram, og den lune stien inviterer deg til tidlig vår 









Gorningdammen ble bygget i 1916 for ytterligere oppdemming av Gorningen for kraftproduksjon.
Disse pillarene imponerer med estetikk og steinhåndtverk.









Gorningdammen løftet innsjøen med rundt 8 meter. Dermed ble jordveiene til flere tidligere husmannsplasser oppdemt.
De siste ble fraflyttet. En ny tid var i emning.








Tømmerrenna fra 1954 ble brukt for fløtning av tømmer ned til Lakssjø. 
Nå er den et symbol på en forgangen tid.
Vegetasjonen ved øvre løp holdes nede ved frivillig innsats.









Rett ved stien ut til bygdeborgen sees kjellertuft og en lav steinmur etter plassen Børja.
Denne plassen ble fraflyttet på 1880tallet, forøvrig en svært vanskelig periode for bygdas folk.
Alle plassene ved Gorningen baserte seg på tilleggsarbeid for verket, som kullbrenning, transport, håndtverk etc.








Dette er den freda Torsholtbygningen, sett fra syd. Bygningen er enestående dokumentasjon på lokal byggeskikk fra 1700- og 1800-tallet.
Den gamle rideveien mot Skien gikk forøvrig over dette tunet.








Våningen sett fra nordøst. Her sees tidstypisk utkraging og kledning med syllstokk mot øst - og  innebygd sval mot nord.
Bygget står på lav steinmur.









Vestgavlen har kjøkkeninngang og krysspostvindu i 2.etg.
Stabburet til høyre hører også med til tunet.








Detalj av belistning og hoveddøra. Merk glugge i svalgang 2.etg.og steinmurt pipe.









Den gamle rideveien mot Steinsholt passerte Øverbø, ikke langt unna Siljan ungdomsskole. Den gjenfinnes i Rønningslia, opp mot ferista og Brånaskottet.
Ramsås i bakgrunnen - en markant profil og flott utsiktspunkt. Hit går en på både kølavei, traktorvei og fotsti.







Like ved den gamle ride og kløvveien ligger funnsted for to steinøkser, regnet som offernedlegging. Parfunnet ble gjort i nyere tid under overhenget på ei splittblokk.
Splittblokka kan dermed tolkes som en offerstein, med bruksperiode i bronsealder. Blokka ligger ved et juv, og har retning mot Ramsås.
Området gror svært mye inn, og er relativt ulendt å bevege seg i.
Uansett et særs spennende turmål.









Funnsted for de to steinøksene: Hylla til høyre, beskyttet av en naturlig overligger.
Har splittblokka til venstre symbolisert en inngang til kreftene i fjell?
Parfunn av steinøkser i ur regnes som offernedlegging i eldre bronsealder.









Disse to ulike steinøksene ble funnet her. De kan altså tolkes som offernedlegging fra eldre bronsealder, dvs fra 1800 -1500 f.-kr.
Fra ca 1800 f.kr  er det dokumentert etablering av husdyrhold i hele dalføret. Dette innebærer en ny type bosetting.
Krevde tida nye former mytologisk forankring og sosiale koder?
Øksene og funnstedet i Rønningslia gir oss spennende innfallsvinkler til fortidas forestillingsverden.









Rett bortenfor offersteinen nær ridestien, ligger denne gravrøysa fra jernalder.
Dette er den eneste registrerte på østsida.
En kan undre seg på hvorfor? Langs rideveien mot vest ligger røyser over hele landskapet.








Sagbrua ble bygget i 1922. Den er den andre av to steinvelvsbruer i Siljan. -Fram til 1996; også del av hovedveien Steinsholt-Skien.

Brua representerer også sentral fagforeningshistorie: Anleggsleder for Sagbrua var nemlig Ole Andersen Kiste fra sør-Siljan.
Han var pådriver for fagorganisasjonen i hele Treschow-området, og ledet bl.a. den andre "Siljanstreiken" i 1926.
Et resultat av denne bitre striden ble skogsarbeidernes rett til egen organisering. Mot at streikeleder Kiste mistet jobben.
Etter krigen ble Kiste kjent for samarbeid og brobygging, slik som tesen  "by - og land, hand i hand".
Men praktisk brobygging lærte han i ung alder.
Brua står ennå, den. Til bruk og opplevelse.







Platået mellom Steinkleiv og Fiskebekkås rommer et spekter av ulike formasjoner i stein, laget av mennesker.
Denne steinringen opp for ridestien kan tolkes både som tuft, gravminne eller et offersted.
Eller kanskje en blanding - og gjenbruk? Det er lov å gjøre egne refleksjoner.
Uansett: Her registreres den inn.
Du finner dem alle på kulturminnesok.no
  • Treff: 7349