Klatring på stein, fra fellestur til Romsdalen i 2003
Noe er skjedd de siste åra.
En endring i både antall og alderssammensetning.
Vi ser tegn på flere hold: I skiløypene. På fellesturer. I nærområdet:
Barnefamiliene er blitt færre ute i marka.
For lenge siden, dvs på 50-60 tallet - var søndagsturen nærmest obligatorisk.
Etterhvert ble den for de mer interesserte:
Med svidde pølser, bål, kaffekjel, prat - gjerne ved en flott utsikt. Friluftsfamilien i fri dressur.
De seinere år er dette synet blitt sjeldnere. Noen besøker "egne" bålsteder.
Men færre enn før er å se langs de felles turløypene, selv i strålende vær.
Historielaget i Siljan har arrangert fellesturer fra ca 1990. Det er blitt svært mange turer av det. (Se egen oversikt).
Det var alltid barn med på turene de første 10-15 åra - sammen med sine familier.
Noen ganger mange, alltid noen. Selv i tåke og regn.
I 2012 var det (som de siste år) flere turer uten barn enn med barn. På turene med barn varr det også svært få barn - og da gjerne sammen med besteforeldre.
Men foreldrene glimrer med sitt fravær...
Altså er det foreldregrenerasjonen som velger bort denne arenaen.
Neppe bevisst. Andre valg kan selvsagt være gode.
Men: Vi svekker en viktig kulturarv:
Å ta seg fram i lendet. Å beherske vårt eget nærmiljø. Å streve for å nå toppen. Å fyre opp et bål. Å kle seg etter været. Etc.
Det spørs om andre arenaer kan konkurrere med marka som avstressende faktor.
Eller hva synes du?
Det handler også å bli kjent i egen bygd, og stolthet for egen mestring.
Barnefamilier - bruk Grenlands flotteste tur-terreng - som er Siljans utmark!
Vi jobber med de nye nettsider om turmål i Siljan. Så følg med!
Hilsen Lars