Underholdning og bålkaffe på tunet til prestegården


Fredag den 28.august 2015 åpnet den nye kulturstien fra Siljan kirke til Siljuhaugen.

Åpning ble gjort ved ordfører Gunn Berit Rygg Holmelid.
Programmet inneholdt dessuten taler, sang, quiz, leker, bålkaffi og myldring langs kulturstien.

Kulturstien er et resultat av et samarbeid med Telemark fylkeskommune, Siljan kommune og Siljan historielag, med oppstart i 2014.
Den har i tillegg fått positiv støtte fra grunneier, menighetsrådet og driver av tilstøtende jordbruksarealer.

Før åpnings-seremoni ble det innledet med en guidet befaring på stien.
Spesielt invitert var kommuneadministrasjonen, elever fra barneskolen og ungdomsskolen, barnehagen og alle deltakerne av introduksjonsprogrammet.



Programmet ble deretter slik:

Ordfører Gunn Berit Rygg Holmelid holdt åpningstalen.
Arkeologene Lise Loktu og Geir Sørum fra fylket fortalte om bakgrunn for prosjektet, og om tolkning av Siljuhaugen fra eldre jernalder..
Femte klasse framførte godt innøvde sanger, med høy presisjon og tydelighet.
Barnehagens eldste kull framførte like godt innøvde sanger.
Programmet ble ledet av Jeanett fra kulturavdelinga og Lars fra historielaget.
Ungdomsskolens 8.trinn gjennomførte en quiz på 13 spørsmål langs løypa. Dette gjorde de med stor iver, og det ble mange runder i løypa.
Bygdas første motorsag ble vist fram. Denne ble innkjøpt i 1946 til bruk i prestegårdens skog og til kursing. Den veier 17,5 kilo.
Bålkaffi i svartkjel ble laget midt på tunet av Svein Åge.
Like viktig: Myldring, vandring og mange menskemøter på tvers av kultur og alder i det fine sommerværet.
Trond Engnes hadde til slutt to guida befaringer inne i den åpne kirka. Sporene helt tilbake til 1100tallet knytter bygda sammen i en historisk kontinuitet.
Siljan kirke utgjør også en regional severdighet. Dette blir profilert på info-øya.

Historielaget håper at stien blir flittig brukt i framtida -  til opplevelse, læring, meditasjon, trim og sosial inkludering.Dette gir folkehelse og samhold.

Siljan har fått en attraksjon til å være stolt av.

Totalt deltok ca 110-120 opp på arrangementet.

Her er noen glimt fra den historiske åpningsdagen:




Her åpner ordføreren kulturstien fra trappa til presteboligen.






Publikum koste seg i det fine været.
Merk også det velholdte uthuset til Prestegården. Bygningen fra 1900 uttrykte i sin tid stolthet og framtidstro.






Elever fra femte klasse imponerte alle med sin entusiasme og sang.






Et knippe fra barnehagen sjarmerte med sang og musikkglede.






Med bålpanne og svartkjel midt på prestegårdstunet.
Og de minste følger godt med når de store underholder.






Etter programmet var det myldring og bevegelse i alle retninger.
Et viktig innslag i det moderne Siljan.






Her befares gravfeltet nordvest for Siljuhaugen, stiens endestasjon.
Mens småhaugene ble brukt til hopping og saumfaring.






Omtrent hit går den gamle rideveien mot Opdalen. Kulturstien bøyer av til en gangsti mot gravfeltet.
Fra dette punkt ser en både kirka, prestegården og Ramsås i samme retning: Innbegreper på bygdas identitet.






Her har gruppene i 8.klasse påbegynt løype-quizen.
På bordet var lagt fra håndkarder, lystregaffel og høvre.
Kanskje hjalp det så spørre den eldre generasjon hva dette ble brukt til?






Prestegårdstunet dannet en flott ramme rundt arrangementet.
Den tidligere presteboligen i autentisk stil utgjør også en del av opplevelsen ved kulturstien.
Bygningen utgjorde bygdas sentrum fra 1856 til 1956 ved sin offentlige møtesal i 2.etg. 





Infotavlene ved parkeringsplassen forteller blant annet om både Siljan kirke, bautaen og Sijuhaugen.
Kirka har spor etter tre tydelige byggeperioder.





Her forteller Trond, vår tidligere prest, om kirkas mangfoldige historie, både fra nyere tid, 1600tallets endringer og helt tilbake til middelalder.





Fra skipet kan en se inn i det tidligere koret og original nisje til østvinduet.
Her inne finnes avdekkede dekorasjoner fra 1600tallet, samt sjeldne båttegninger.
Kristusfiguren fra middelalder er satt på en nyere kors, laget i gotisk stil.





Her er spor fra innredning på 1800tallet og utbygging i 1903.





Båttegningene i sakristiet kan gis en spennende tolkning:
Kan dette vise et møte og/eller omlasting mellom en hansakogg og et norrønt langskip på 1200tallet?
Skissene indikerer autentiske konstruksjoner, som må ha blitt observert av tegneren.
Symbolikken på en kirkevegg gir også rom for undring.
Markeres overgang til en ny tid?
Verken plassering eller motiv kan ha vært tilfeldig valgt.






Siljuhaugen frister ennå med mystikk og opplevelse.Dette er tavla ved inngang til den gamle rideveien.








I tillegg til et ivaretatt kulturlandskap gir stien med seks nyoppsatte tavler et innblikk i avgjørende deler av bygdas historie:



*Bygdas første formannskapsmøte ble avholdt på øvre prestegården i 1837. Dette betydde starten på en kommuneforvaltning.

*Gravfeltet nordvest for den store Siljuhaugen inneholder spor av status og organisering fra jernalder.

*Siljuhaugen er på grunn av sin størrelse en severdighet av regional betydning. Den er til tross for arkeologisk sjakting fortsatt en gåte. Men den er der.

*Presteboligen fra 1856 har også inneholdt bygdas offentlige møtelokale i 100 år, fram til kommunehuset kom i 1956.
  Denne bygningen er ivaretatt i autentisk stil ved eier, Opplysningsvesenets fond. Presten har ikke lenger boplikt her, derfor er huset nå utleid.

*2 etg. inneholdt også bygdas folkebibliotek fra 1879 - i kommunestyresalen. Dette rommet er fortsatt intakt, men ikke i bruk.

*Et avgjørende streikemøte ble avholdt på prestegårdstunet 8.september 1910:Da stemte 184 skogsarbeidere fra Slemdal enstemmig for streik mot godseier Treschow.
  Dette var første organiserte aksjon for bygdas største yrkesgruppe. Aksjonen i Siljan ga støtet til den seinere  organisering av skog og land og skogarbeidernes velferd.

*Ridestien over prestegårdstunet kan være rest av en oldtidsvei. Den er ikke blitt overpløyd i historisk tid, og har vært hovedåre mot Opdalen og Høiset og Gjerpen.

*Bautaen står plassert midt i kirkegården, og ble utkilt og reist i perioden 1913-1928. Dette tilsvarte også den avgjørende klassekamptida for skogsarbeiderne i bygda.

*Siljan kirke inneholder unike spor tilbake til middelalder. Særskilt kjent er båttegninger av havgående middelalder-skip av ulike typer.

*Platået syd for veien inneholder arkeologiske spor etter aktiviteter fra bronsealder, romertid, vikingetid og middelalder.





Her er en oversikt over tavler og løype: 

Tavlene inneholder forøvrig egne qr-koder med utfyllende info.
Disse vil bli oppgradert etterhvert.




Tavle nr 1 vises i front på den nye info-øya, mellom parkering og bårehuset. Herfra sees Siljuhaugen godt i profil.






Tavle nr.2 forteller om kulturspor og ulike byggefaser for Siljan kirke. Hele østre del er fra 2.halvdel av 1100tallet.








Siste tavla ved parkering handler om Bautaens særegne forhistorie. Den ble plassert sentralt på kirkegården i 1928.







Tavle nr 4 står ved inngang til den gamle rideveien, som er bevart herfra og fram til Siljuhaugen.










Tavle nr 5 står plassert ved tuft etter øvre prestegården. Dette bruket ble slått sammen med nedre prestegården fra 1856.








Her er satt opp krakker med bord. Fint turmål for hele familien, både sommer og høst.










Siste tavla står ved enden av den tilrettelagte kulturstien. Den henvender seg til de fire gjenværende gravhaugene på moreneryggen opp mot Siljuhaugen.








Som en ser ligger kulturstien tett inntil dyrka arealer. Dette gir et åpent landskap. Her sees Siljuhaugen fra nord.








  • Treff: 3219