Siljan- en arkeologisk gåte
REFERAT FRA FOREDRAG AV
FYLKESARKEOLOG HELGE BRAATHEN
ØVERBØSTUA, 28.SEPTEMBER 2000.
”SILJAN – EN ARKEOLOGISK GÅTE”
Forskningsdagene 2000.
Momenter fra foredraget:
- På de siste 30 år er 50-60% av fornminnene i Norge fjernet pga. maskinbruk. Vi har i dag mer skog enn på 4000 år. I tillegg gror kulturlandskapet til med kratt i hele landet. Derfor: Rydd områdene!
- Oppklaring av to begreper i fagmiljøene: ”Historie” er spesifiserende kunnskap basert på skriftlige kilder. ”Fortidskunnskap” er generaliserende kunnskap basert på alle tilgjengelige kilder. Det siste passer på vår virksomhet, også mht. kulturminne-registreringa i Siljan.
- Dansk arkeologi ligger meget langt framme. Vi har mye å lære av dem når det gjelder forvaltning av kulturarven. Bl.a. finnes der bevart 6000 år gamle steindysser (gravplasser) med overliggere på 20-50 tonn. Folk i forhistorisk tid hadde primitive redskaper, men menneskene i seg sjøl var som oss. De utførte ting som vi ennå ikke har svar på hvordan var mulig med deres teknologi.
- Det har vært 4 krisetider for Europas befolkning (som er kjent):1. rundt 500 e.kr.: Halvert befolkning. 2. ca. 900 e.kr.: jern og kolonisering løste mye av problemene. 3. ca. 1350: Kanskje 1/3 døde i Norge. 4. 1840/50-tallet: Redningen er framvekst av industrien og Amerika-utvandring. Alle fire periodene ble etterfulgt av mangel på arbeidskraft og etterhvert vekst.
- Hvilke spor finnes fra bosetting i disse epoker?
Ca. 500 e.kr.: Folk bodde i store langhus nær jordbrukslandet sitt. Stolpehull avtegner seg somfargeforandringer under jordlaget. De er ofte steinsatt. Finnes kun ved jordavdekking i større målestokk.
Ca. 800 .: Ingen sikre bevis for hustypen i Norge.
Ca. 1300 : Hustuftene var mindre eller større flater høyt opp i terrenget. Framkanten er gjerne forsterka. Bakenfor en liten dreneringsgrøft, som kan være gjenrast. Selvrenerende grunn og dyrkingsjord. Kan finnes også i våre områder.(Er foreløpig ikke gjort i Siljan)
Ca. 1700: Husene ofte bygd i skrånende terreng, med kjeller til poteter og gråsteinsmurer. (Her finnes fortsatt noen eksempler i Siljan, som bør bevares!)
- Utmarka var meget godt utnytta fram til utpå 1700-tallet. Da framsto områdene rundt gårdene nærmest som parklandskap, hvor alt var stelt.
- Den sosiale samfunnsledelsen har fungert på ulik vis:
1) Fra kr.f. – 5/600 e.kr.:
Krigsherrene hadde kontroll over sine områder.Det foregikk en permanent symbolsk krigføring og trakassering. Bruk av bygdeborger. Nøkkelbegrepet var ære, som viktigere enn liv og død. Bytting av gaver fulgte faste mønstre. Å motta en gave, skulle gjengjeldes, gjerne med en enda finere gave. Gullet var det fineste symbolet. Å gi bort gull indikerte den høyeste posisjon. Men denne posisjonen måtte altså til enhver tid også forsvares. I Siljan kan tenkes tre krigsherrer, med den mest sentrale kanskje på Siljan-gården? Her er gjort gravfunn av betalingsgull (1943)
2) Fra 500/600- 1000:
Fra denne tida utvikles høvdinge-ætter, som begrunnet sin makt fra gudene. Dette er starten på åsatid, med utgangspunkt i vanene og den norrøne gudelære. Kontroll-områdene blir større, konfliktsonen flyttes mer mot et annet høvdinge-område. Markering av gravminner er viktig. I Siljan kan den store Siljuhaugen indikere et slikt maktsenter. Dette bekrefter Siljan-gårdens posisjon. Åsrøysene ved Fiskebekkås og Kastås kan være grensemarkeringer mot Gjerpen.
Vikingesverdet fra Hogstad- ca 850 e.kr.- viser til gravplass for en fri mann. (Sverdet markerte denne posisjonen. Høvdingesymbolet var utrustning med spyd. Trellens symbol var utrustning med øks.)
3) Fra 1000-ca. 1200/1300:
Dette omfatter framveksten av Norge som nasjon. Prosessen tok 2/300 år å gjennomføre, og medførte langvarig strid mellom småkonger.
Ref ved Lars Vaagland.
- Treff: 247