Hestekjøring ved masovnen.
Del av jernverksmarkedet 2011.
Vasking av tøy med brett. Del av aktivitetsløypa
Overføring av kunnskap: Å flette hasselkorg
Norheim i Siljan har stamtavle av tilbake til verkstida på Moholt.
Smedyrket har gått i arv helt fram til filesentralens tid på 1950tallet
Otto Austad har vært med på milebygging før. (Under krigen)
Her en demonstrasjonsmodell til markedet
Skuffekake har lang tradisjon i Siljan. Selvsagt også solgt på jernverksmarkedet.
Å smi knivblad på eise er en egen kunst. Opplæring var et åpent tilbud på jernverksmarkedet.
Feltseise i bruk, rett foran rest av masovn og tuft etter formerhuset.
Fekting med ekte blankvåpen. Best å holde seg på trygg avstand..
Tøyvask var en viktig del av arbeidslivet ved verket.Kullstøv og røyk var en del av dagliglivet.
Her demonstreres håndvasking med skrubb og balje.
Kullmile og reisved. I forkant sees den siste slagghaugen fra jernproduksjonen i 1867.
Passiaren går på Moholt. En sosial møteplass er tatt i bruk igjen - for en kort stund.
Infotavla ved Moholt masovn - i seg sjøl miljøskapende. Tavlene har høy informasjonsverdi.
Det er tryggest å stå hos mamma når våpen skal demonstreres.
Dagens tilbud var vanskelig å slå.
Ungdom møter erfaring. Her flettes flisfat av hassel.
Knekking og splitting av veden må gjøres på rette måten. Merk spesiallaget arbeidskrakk.
Flisfat-binding var en del av jernverksløypa. Og ikke den letteste.
Kullkorg brukt på verket. Denne rommet en kullest. Dette var et rommål for gårdenes pliktlevering og arbeiderens oppgjør.
I slike blei kullet frakta til verket - helst på sledeføre i nov-desember.
Flettverket ble laget av hassel, spiler av gran og rame av sjølvokst hardved.
Korgene ble laget av husmenn som bi-erververv.
Pål Gunnæs har orden på de håndstøpte tinnsoldatene.
Selvsagt også til salgs på markedet.
Her er man klare til kamp, i tidsriktig antrekk.
Skriveren for jernverksløypa tar en velfortjent pause.
Mens utstyret ligger klart.
Tradisjonshåndtverk i hasselbinding, til salgs. Og dette er ikke importvarer.
Selvsagt kom regn og vindkast. Dette er vi jo også forberedt på..
Servert sluring på bål får du ikke overalt.
Kjøring med firehjulsvogn var et spenstig tilbud, men ga neppe noe økonomisk overskudd.
Skysskaren representerer en særs viktig tradisjon i bygda.
Sjaman fra Siljan med trommer, pels og skinn hører med på markedet.
Markedsplakaten laget av Pål Gunnæs.
Kullest av 1860 og bilpark av 2000tallet. To tidsaldre møtes på markedet.
Duell ved masovnen. Men bare for moro skyld.
Jernverksløypa studeres.Ungdommen fikk allsidige utfordringer å prøve seg på.
Smedgutt under opplæring.
Lene Vågslid åpner skuespillet i kølakjelleren. Kulisse av jernverksbygning sees bak til venstre.
Lars Sørbø og Jeanne Bøe i aksjon. Maktutøvelsen var tidsriktig og direkte.
Mens Kim Haugen har forvillet seg opp på kjellermuren - under skuespillet.
Spenningsmomentet var hvordan han skulle komme seg helskinnet ned igjen.
Slemdølinger på skjenkestedet.
-Her har de vært før..
Marita spiller sinna kjærring. Mannfolk med bærebor lytter.
Aktiviteter og ansvar.
Jernverksmarked på Moholt 3-4. september 2011
Kafè – salg av grillpølser, mineralvann, kaffe, og kaker – Historielaget
Birøkting og salg av honning – Tore Fagertun
Kjærlighetssuppe , salg – Anne på Auen
Salg av strikkeprodukter – skrapelodd - LHL Siljan
Salg av filleryer - Grete Marie Baklie
Salg av filleryer – Synnøve Nystad
Salg av kort – utstilling dukke og dukkeklær, Tordis Stendalen
Salg av nupereller – Heidi Strand Gunnæs
Salg av bøker, tinnsoldater etc. – Historielaget, Pål S. Gunnæs
Salg av Hardangersøm og hekla duker – Magnhild Engskau
Salg av såpe med naturlige urte og rosemalte tresmykker- Liv Arnhild Trydal og døtre
Salg av egenproduserte dameklær – May Britt Håkonsen
Sjamanartikler – Gro Eilefsen
Salg av handarbeid/toving – Wenche Simonsen og Solfrid Tveitan
Start/mål ferdighetsløype – Lasse Skilbred
Kjøkken – sluring – Ole Kristian Gurholt
Salg av strikkeprodukter/trearbeider/Bunadkjelleren, Anne Marie og Arnfinn Vindheim
Bålplass med tilbereding og salg av sluring og skaukaffe – Torbjørn Nordbø og Harald Nilsen
Gjennomskåret modell av kølamile -Visning ved Otto Austad
Salg av flettede kurver/ demonstrerte flettingen- Harry Strand og Røse
Prosessbeskrivelse av jernfremstilling - Pål Gunnæs og Lars Vaagland
Slektstavle etter den første hammermester på Moholt – Helge Norheim
Skuring/vasking av tøy – Jenny Håtveit – Lillian Skilbred
Smeder med felteise – Jan Olav og Svein Tore Hagen
Malmpukking- Tore Kvaale
Geologi – utstilling av steiner – Lars Vaagland
Hestekjøring – Jack Andre Andersen. Hjelpere fra historielaget:Ole Kristian Hagen og Helge Wierød
Salg av vafler til klassetur – Foreldre og elever fra 9.klasse
Guiding (lørdag) – Lars Vaagland/Geoparken
Jernverksløype ved Tore Fagertun og Lars Vaagland
Parkering sandtaket- Bjørn Arne Skilbred og Hans Tveitan
Jernverksløype
Moholt masovn 3.og 4. sept. 2011
post 1 Dette er en mini-kullmile. Her laget man kull.
Hva ble kullet fra Slemdal brukt til? (sett kryss)
A lage mat
B solgt i byen
C smelte jern
post 2 For Moholt verk ble mye utstyr flettet av hassel.
Prøv å flette fliskorg. Godkjent ved:
post 3 I Siljan finnes to dypbergarter: Syenitt (rød og finkornet) og larvikitt (blå og grovkornet). Hva er masovnbygget laget av?
A syenitt
B larvikitt
post 4 Se på bilder fra Næs jernverk. Anlegget likner svært på Moholt verk. Hva ble vannkraften til masovnen brukt til?
A drive blåsebelgene
B frakte kullet opp til toppen
C lage lys til arbeidet
post 5 På Moholt masovn ble det laget jern.
Jern kan formes ved oppvarming og utbanking.
Forsøk å smi i felt-eise. Godkjent ved:
post 6 Dette er en kullest brukt ved Moholt masovn.
Hva ble denne brukt til?
A oppbevare kull ved verket
B frakte kull fra miler til kullkjelleren
C frakte høy til hesten
post 7 Vasking i verkstida foregikk for hånd, gjerne ved elva.
Både bæring, fyring og vasking krevde mye arbeid.
Forsøk å vaske med brett. Godkjent ved:
post 8 Jernet ble laget av smeltet malm. Malmen ble hakket ut i gruver, og måtte pukkes til små biter. Dette ble ofte gjort av barn.
Prøv å pukke malm. Godkjent ved:
NAVN PÅ DELTAKER
GJENNOMFØRT LØYPE. GODKJENT VED:
Masovnen på Næs jernverk, slik den står restaurert idag.
Merk vassrenne til vasshjul for belgene, samt overbygd gangbru opp til masovnskransen.
Her ble malm og kull båret opp. - Ikke ulikt anlegget på Moholt.
Utslag og former-rom på Næs masovn. (Under resataurering i 2010)
Merk støpeform og ovnsplate.
Omtrent slik så det også ut på Moholt masovn.
Kanon støpt på Fritzøe verk. Til slike krevdes store mengder rujern.
Kanonene var sterkt etterspurt i tida 1807-1814.
Handsmidd verksklokke fra Moholt. Denne ble brukt ved hver jerntapping.
Oppbevares i Fritzøe jernverksmueum.
Bør den ikke tilbakeføres til Siljan?