Eget vassdrag og sentrale rideveier
Dalføret som Siljan kommune er midtre del av starter ved Skrimfjella i nord og lander i Farris og Larviksfjorden. Det norrøne navn på dalføret er Slæimdalæ.(RB).
Vassdraget knytter sammen Buskerud fylke, Telemark fylke og Vestfold fylke. På tvers av Siljan knyttes Gjerpen og Skiensvassdraget sammen med Lardal og Lågen ved oldtidsveier. Det finnes ennå spor etter en nordre heivei. Veien krysser Siljan via sentrale gårdsgravfelt og gravrøyser i utmark.
Ridevei og skyssvesen styrkes som offentlige kongevei på 1600-tallet: «Sørlandske hovedvei» går fra Kristiania til Kristiansand. Den har ett krysningspunkt rett nord for steinkirka ved Siljuhaugen. Oslobispen Jens Nilssøn beskriver sine reiser til Gjerpen over Siljan på 1500-tallet. Brua ved Slemdal annekskirke passeres med slede på vinterføre og med ridehest på sommers tid.
En søndre heivei gikk fra Bø i Lardal til Kiste. Den passerer vadestedet ovenfor Austadfossen og går derfra opp Heidalen fram til Meen i Gjerpen. Dette var den raskeste ridevei fra Tønsberg.
For øvrig: Kiste med sitt kjente laksefiske blir bygdas største gård i middelalder og sted for flere rettsmøter rundt 1400.(DN)
Rideveier innenlands må antas å ha avgjørende administrativ betydning for kongemakt og kirke fra tidlig middelalder.
Rideveiene over Siljan mister noe av sin administrative betydning sist på 1700-tallet når vognvei bygges over Kokkersvold. Postveien fra midt på 1600-tallet går heller ikke over Siljan. Den følger raet til Helgeroa med eget roskift over til Langesund.
Spor fra steinalder
Dalføret viser sammenhengende menneskelig aktivitet fra ca 10.000 år f.kr. Dette vil si fra istidas slutt. Pollenanalyser for Siljan historielag viser dette. (Høeg). Øvre del av Siljan blir isfritt rundt 9.600 f.kr. (Risbøl).
En annen type bosetting registreres i neolittisk tid rundt 2900 f.kr. Det framkommer kullstøv etter rydding av skog. Fra 2350 f.kr. viser botaniske spor husdyrhold nær Elgtjern i sør-Siljan. (Høeg). Det bekreftes samtidig husdyrhold ved pollenprøver nord i Siljan.
Ialt 13 bergartøkser er registrert innen kommunen. Det ryddes skog og bygges hus fra siste del av neolitikum. Over hele utmarka vises spor av husdyrhold fra og med bronsealder. Midt på 1970-tallet flateavdekkes strandsoner etter nedtapping i øvre del av vassdraget. Her finner arkeologene sesongboplasser ved Vanebu, Sporevann og Mykle. Dateringer spenner fra 7000 f.kr til 1000 f.kr. (Mikkelsen). Spørsmål kan stilles: De yngste dateringer på sesongboplass overlapper husdyrholdet med over 1000 år. Detteindikerer økt tamdyrhold og redusert jaktbehov.
Spor fra bronsealder
Frø av bygg kan dateres fra ca 1800 f.kr. (Høeg). Husdyrhold er definitivt etablert i hele dalføret. Spor etter bosetting vises fra flere funn:
*På Høiset - på høyereliggende flate rett over elva for prestegården, nær hulvei – avdekkes en flatmarksgrav med leirkar og kull som blir c14-datert til 1620-1460 f.kr. (Eskeland)
*På bo- og aktivitetsområde rett syd for kirka dateres en nedgraving - med uavklart funksjon - til 1500/1400 f.kr. (Eskeland)
*På 1960-tallet gjøres funn av to steinøkser ved splittblokk i ur i Rønningslia på Øverbø. Funnet framstod som urørt siden nedlegging. Lokalitet er registrert i Askeladden. Iflg Mikkelsen kan parfunn av steinøkser tolkes som offernedlegging. Dette var typisk for eldre bronsealder.
*Flere gravrøyser på Fiskebekkås og Kastås ligger på bart fjell og har dekkheller i utkastet. Disse kan være bygget i bronsealder da de henvender seg mot store landskapsrom og hulveier. (Groseth)
*Innsjøen Gorningen ligger sentralt i Siljanvassdraget og kan høre til dalførets eldste navn: Gorn- og Garn-navn henviser til ildsted og klippe ifølge anerkjent forskning: Navnet kan utledes av det oldnordiske arran. Etter tolking av landheving foreslåes datering til eldre bronsealder. (Lindroth).
*Felles kult-og møteplass?
Siljan og Gjerpen har samtidig datering for bosetting med husdyr. Gjerpen med sine helleristningsfelt pekes ut som sentralsted i bronsealder. Dette tyder på en felles arena og et større brukeromland. Stort tamdyrhold kan ha vært en inngangsbillett til møteplassen. - I så fall var de kjente hulveier de eneste naturlige atkomster over heia til Gjerpensdalen.
Spor fra jernalder
Fra jernalder står igjen interessante spor i Siljan. Særlig gjelde dette for eldre jernalder. Her er noen eksempler:
Gravrøyser i utmark
Hele platået Steinkleivås - Fiskebekkås ligger i typisk utmarksterreng i retning Gjerpen. Området inneholder minst 16 spredte gravrøyser av rundkamp og bruddstein. Ulikhet mht form, størrelse og arrondering peker mot lang tids bruk. Minst en av dem har en oval steinmur som kan likne et skip. Dette kan bety folkevandringstid. Røysfelt i skogbeltet er relativt uvanlig. Det finnes en parallell ved Hvitstein i Solum/Skien. Begge disse områder gjennomskjæres av hulvei.
Storhaug
Like opp for kirka ligger dalførets eneste kjente storhaug fra jernalder: Siljuhaugen.Jens Kraft beskriver Siljuhaugen som gravfelt i tre terrasser. Dette er før nederste avsats i reduseres ved uttak til veibygging fra ca 1850 og utover. En skjelettgrav med funn beskrives av veivesenet i 1938. Grava med bl.a. hesteutstyr dateres til yngre romertid. Skisse over gravfelt, ridevei og prestegård lages i 1943 ved Marstrander. Flere har lurt på om den store Siljuhaugen er gravhaug i det hele tatt. Er den ikke for stor for et mindre dalføre? På forespørsel graves det i 1995 en sjakt på 2,7m inn i Siljuhaugen. Det påvises at en naturlig morenehaug er påbygd minst 3 m. Haugen måler 7 m i høyde mens omkrets er 38 - 43 m. (Braathen). Den må defineres som en av de større storhauger. Den viser organisasjonsmakt i romertid. Dette vil si evne til mobilisering av våpenføre menn og til å inngå slagkraftige allianser.
Gårdsgravfelt
Spor av ialt ti gårdsgravfelt gps-dokumenteres i kommunen i 2004 ved samarbeid historielag og fylket. (Tonning). Innenfor marin grense er gravhauger og kanskje hele gravfelt fjernet eller overpløyd ved intensivert jordbruk fra midten av 1700-tallet og fram til nyere tid. I tillegg kommer flatmarksgraver av ukjent antall.
Bygdeborg
Siljans eneste bygdeborg ligger på ei halvøy i Gorningen sentralt i vassdraget, nærmest som en kontrollstasjon. Muren sjaktes av UKM og historielaget i 2004. Funn av kullstøv på steril grunn gir sannsynlig mur-datering til sist i folkevandringstid. (Ystgaard). Det er i etterkant avdekket spor av kastell/skanse på et nedre platå.
Løsfunn som forteller
*På Austad er gjort løsfunn av ialt fire gullringer/-stenger typisk for yngre romertid. To av disse oppbevares av KHM. To er tapt.
*På Serkland nær elva er gjort løsfunn med metalldetektor av romersk mynt fra perioden 364-378. (Innlevert KHM)
*Flere åkerfunn er gjort på prestegården nord: Insulær spenne med spiraler og dragehoder, (C66058). Doppsko med fransk lilje (C66059).Blykors med runer (C65089).
*På prestegården syd er tidligere gjort funn av syvtakket spore (C30128).
*Fra Kiste er innlevert løsfunn av spydspiss datert til romersk jernalder: 0-400 e.kr. (C52765).
*Fra Hogstad er funnet 2 ulike sverd, med dateringer til merovingertid og viking-tid. (Begge innlevert KHM)
*Fra Gonsholt er ved drenering funnet øks, sverd og kleberkar mm. fra uregisterert flatmarksgrav. Historielaget har gjennomført c14 datering på økseskaftet til ca 780 e.kr. = tidlig vikingetid: (Vaagland).
*Historielagets oversikt viser ialt 6 sverd innen kommunen pluss en antatt sverdspiss og overhjalt. 3 av disse er innlevert.
Bo-og aktivitetsområder
Flateavdekking og sjakting på Torsholt/nåværende Bakkaneriset boligfelt avdekker en sammenhengende bosetting fra eldre romertid til tidlig middelalder. Det registreres et markert tidsskifte mht dyrking på 200-tallet e.kr. (Bergstøl)
Merknad: Boligfeltet Bakkaneriset på Torsholt får dispensasjon for fjerning av fornminner da det i nærheten er registrert to liknende lokaliteter i (nåværende) utmark. Begge disse - Mosletta og Sponsletta - har bevarte røysfelt, fossile åkerreiner og lik type arrondering. Alle disse tre feltene ligger i nærheten av hverandre og kan ha vært bosatt samtidig fra yngre romertid.
Ved sjakting rett syd for kirka i 2011 avdekkes et bo- og aktivitetsområde med dateringer tilbake til bronsealder, jernalder og middelalder: Kokegroper fra folkevandringstid, stolpespor fra vikingetid og ildsted fra middelalder. (Eskeland). Merknad: Bare en liten del av dette dyrkingsarealet er utforsket. Tetthet av kulturspor peker mot lange faser av bosetting. Feltet har definitivt et potensiale for utfyllende kunnskap, eksempelvis ved bruk av georadar.
Makt, nettverk og nyere funnkategori
I yngre romertid ser Siljans krigerelite til å utgjøre en markert slagkraft. Eksterne nettverk kan ha bidratt til egen styrke.
Av særlig betydning må nevnes den særprega stokkebåten fra sør-Siljan. Den innleveres fylkesmuseet i 1937. Den ble bygd og brukt på 400-tallet e.kr. jfr. dendroprøve og ny c14 datering i regi av Telemark fylke og Telemark museum (Nymoen). Det foreslås at funnet kan anses som pulk/vinterslede. Farkosten er uansett av en hittil ukjent type og kan indikere innenlands makt.
Sledekrok i jern har i seinere tid fått oppmerksomhet som førhistorisk funnkategori. Sledekrok kan være eneste spor etter gravlegging i pulk. Opp for Siljuhaugen er gjort åkerfunn av en mulig sledekrok.
Funnet fra folkevandringstid bør betraktes som et transportmiddel av betydning. Nytteverdi og status styrkes ved presist håndtverk og en særegen form. Særlig kan nevnes håndtakenei hver ende. Her indikeres varetransport mot kyst og nyttevarer tilbake. - Elgskinn, bjørnefeller, gevir, gråverk og jern kan ha vært aktuelle byttevarer.
Dalføret er lenge kjent for sin store bjørnebestand. Bevarte fangstgroper peker mot før-historisk elgfangst. Retur kan inkludere prestisjevarer. Fra romertids Siljan nevnes igjen de 4 stk gullstenger/-ringer fra Austad og gullring fra prestegården (C25114e). Nevnes igjen: Den romerske mynten fra Serkland fra 300-tallet.
Prestisjefunn mangler:
Fra indre deler av dalføret er aldri avdekket høyeste grad av prestisjefunn. Dette tyder på en form for innordning under eksterne hierarkier. -Kan skillet være rundt 550/600 e.kr.?
Steinkirke i eget dalføre
En langkirke i stein bygges på den sentrale Siljangården i tidlig middelalder. En kan spørre seg: Hvorfor bygges her en mer kostbar steinkirke framfor en rimeligere stavkirke? På prestegården syd er funnet en rytterspore med syvtakket trinse, datert til middelalder. Funnet peker mot stormann med prestisje fra steinkirkas første tid.
Etableringstid er alltid av interesse. Forslag til datering av bygg er gjort til 1180/1200 på stilhistorisk grunnlag (Nygaard). Enkelte forskere foreslår nå datering av steinkirka i Siljan til første del av 1100-tallet. Steinkirka kan isåfall ha vært en høgendekirke, bygd av en lokal stormann.
Siljangården regnes å ha opphav i yngre romertid. En monumental storhaug er bevart ca 200 meter nord for kirka. Et tilhørende gravfelt har funn nettopp fra yngre romertid. – Her ser vi spor av stormannsgård med et større nettverk.
Det norrøne navnet for Siljan er Sæilium (RB). Dette kan være en oldnordisk variant av det latinske salix for selje (dvs sælix). Kan navnet «Gården ved seljene» henvise til kult/møteplass ved en særskilt seljelund? Morenerygg med naturlig haug, vadested og veiskille peker seg ut som et sentralt møtepunkt. Nevnes må et naturlig oppkomme rett opp for Siljuhaugen: Et oppkomme med dåpe (=vannspeil) dreneres bort på 1930-tallet grunnet jordbruk. Gårdens latinske navneopphav antyder en ekstern status.
Langkirkas vestvegg fjernes i 1838 og nytt skip påbygges i bindingsverk. Dermed er hele det gamle kor + tre vegger av det gamle skip bevart. Korets sydvindu kan være etter-reformatorisk. Spor fra middelalder er dekor og mer sjeldne kalkmalerier: Langskip med akterror og kastell viser ny teknologi. Sjøfartsmuseets Kristian Kielland foreslår datering til ca. 1200 (Bakken). -Vises her et leidangskip fra kong Håkon Håkonsons tid? Kampdyktige skip åpner for oversjøisk ekspansjon og utvikling av Norgesveldet. Står lendmann bak motivet? Krigsskip av denne type må uansett slemdølinger ha deltatt i. Skipreidet antas felles med Eidanger og Gjerpen. - Dokumentasjonen i Siljan framstår som enestående.
Andre spørsmål kan stilles: Koret er i middelalder det helligste rom i kirka med sin nærhet til alter og relikvie. Nordveggen har symboler som verner mot onde krefter. Er båttegningene også uttrykk for religiøse forestillinger? Mikael-dedikasjonen har sterk kraft - særlig i kirkens kamptid og tidlig middelalder. Skal kristendommens seier visualiseres gjennom et kampdyktig langskip? På vestre korvegg «møtes» langskipet av en tidlig type hansakogg. – Er de begge symboler på åndsmakt?
På sydveggen i det gamle skip vises en stolt tremaster med vimpler. Dette seilskipet kan være et hollandsk fløytskip, konstruert i Amsterdam på 1580-tallet. Båttypen overtar handelen på norskekysten utover på 1600-tallet. Slike kom opp Skienselva og kjøpte rundtømmer og skurlast fra slemdølenes sager. Dette gir hollenderne inntekter, kontroll og sjømakt. -Men hvorfor avbildes et tredje havgående skip i Siljan kirke på 1600-tallet? Bildet er myntet på menigheten. Spørsmålet er om dette er noe mer enn en dekorasjon.
Siljan kirke inneholder minst 15 originale og restaurerte dekorasjoner + gjenstander fra middelalder. I tillegg kommer mindre kjente riss og symboler. Av særlig historisk betydning kan nevnes det romanske krusifiks som oppbevares på Telemark Museum.
- Hva kan Siljans to krusifikser fortelle om liturgi og kirkegang i middelalder?
Lars Vaagland, Siljan. 25. 10. 2026
Kilder:
Bakken, Asbjørn 1969 Siljan bygdehistorie s.397-443
Bergstøl, Jostein. 2007 Arkeologisk utgraving av boplassområde med rydningsrøyser, stolpehull og graver/KHM
Bakkaneriset boligfelt
Braathen, Helge. 1995 Innberetning om prøvegraving på Siljan prestegård 14. Fra Skrim til Farris VI s. 39-40
Eskeland, Knut F. 2011 Arkeologi/Kulturhistorisk registering Høisetbakkane gang og sykkelveg TFK
Groseth, Lars 2001 Å finne sted. Økonomiske og rituelle landskap i Telemark i sen-neolitikum og bronsealder/Varia 53
Høeg, Helge Irgens 2014 Pollenanalyser
Lindroth, Hjalmar. 1914 En omdebatterad ønamsgrupp/Fornvennen
Mikkelsen, Egil. 1976 Arkeologiske undersøkelser i Siljanvassdraget
Nilssøn, Jens. 1885 Biskop Jens Nilssøns Visitasbøger og reise opptegnelser 1574-1597 v/ Yngvar Nielsen
Nygaard, Edith Marie. 1997 De romanske steinkirkene I Telemark.Tidsskrift for Telemark historielag nr 18
Nymoen, Pål 2024 Det eldste Grenland/ Artikkel: Stokkebåt eller pulk? Red./E. Rodvang og E.S. Kristoffersen.
Risbøl, Ole 2009 Skog og mennesker. Om tidlig bosetning nord i Siljan. Fra Skrim til Farris VII s 174-186
Tonning, Christer 2004 Kulturhistorisk registrering i Siljan kommune ved Telemark fylke
Vaagland, Lars 2002 Den hemmelighetsfulle dalen. Fra Skrim til Farris VI s.7 – 74
" 2009 Forskning, funn og nye spørsmål. Fra Skrim til Farris VII s 153-174
Ystgaard, Ingrid 2005 Arkeologisk.utgraving Bygdeborg Kiste 31/60/KHM
Eystein.M Andersen 2026 Siljan kirke og liturgi i middelalder
Jan Brendalsmo. 2026 Siljan kirke. Utsnitt av dens historie i middelalder og nyere tid.