1925 – 1940

 

Bakker

 

Personer

 

1940 – 1945

 

Grunnet krigen var det ikke organisert idrett som ble drevet i Siljan. Det ble imidlertid arrangert illegale hopprenn oppe på Skauane”. Av bakker som ble brukt , må det vel sies at Setrekollen på veien mot Arkoset som ble mest brukt. Denne var godt gjemt og det var vanskelig og komme inn dit.

Det ble arrangert illegale hopprenn også i Toklevbakken .

Vinterens første hopprenn i 1945 gikk av stabelen i Setrekollen 14 januar. Hoppere syklet bla fra Porsgrunn !

25 mars(Palmesøndag) 1945 ble et illegalt hopprenn arrangert i Nordslia i sør Siljan. Dette er siden blitt stående som det ”største” rennet under krigen. Det deltok 100 hoppere. Mye av grunnen var nok at det kvelden før hadde vært stor fest på lokalet på Fagerlund. Det ble der utdelt diplomer for rennene tidligere på vinteren. Mange overnattet og ble med i rennet på søndagen. Det ble hoppet over 50 m i Nordslia.

Påsken1945 dro mange hoppere til Grorud og trente i Korpekollen. Man overnattet i Damstua eller hos Abraham Rønningen.

Skjærtorsdag 29.3.var det renn i Toklevbakken og sesongen ble avsluttet med renn i Nordslia den 8.4.

Pådriver for mange av de illegale rennene som ble arrangert under krigen var Rolf Grønli som bodde rett ved Toklevbakken. De senere årene har han bosatt seg i Bamble.

 

1945 – 1952

 

Bakker.

Dette var en periode hvor Nordslia på Austad ble brukt . Her ble det hoppet over 50 meter. Det var noen større renn der og det var stor stas når flaggene på flaggstengene vaiet i vinden på kulen. Bakkerekorden var ? og satt av ------- i --------. Det er fortsatt mulig å se bakken om man tar inn grusveien midt i Austadkleiva og rett på innsiden av bommen går man til venstre. Fra tømmerleggen er det ca 100 m inn langs en traktorvei. Du vil da stå rett i overgangen på bakken. Det er nå store tre i unnarennet, men steinhoppet på kulen er intakt.

Korpekollen på Grorud.

Denne bakken er det ikke mulig å se antydninger etter.

Gråtenlia. Bilde fra Ørnboken side 75 .Renn i 1947.

Toklevbakken

 

Personer.

Trygve Øksenholt og Otto Austad.

 

1952 – 1970

 

Bakker

Søntvedtkollen, Gråtenlia,Toklevbakken, Rønningbakken, Grorudbakken, Instuhaugen.

 

Sønvedtkollen ble valg som bakkeanlegg i stedet for Norslia. I 1952 var det slutt på hoppingen i Nordslia. Søntvedt ble brukt noe de første årene. Det ble hoppet rundt 50 m der den gang. Litt ut på 50 tallet ble aktiviteten liten og bakken forfalt.

 

I 1963 arrangerte Siljan Kretsmesterskapet i hopp. Rennleder var Kåre Skilbred i hopp og John Aas i Langrenn. Det fremkommer ikke hvor rennet gikk. Dette året ble Odd Nerli klubbmester for tredje år på rad og vant vandrepokalen til odel og eie. Dette året ble stillasen til Søntvedtkollen reparerert, da det var i en meget dårlig forfatning.

På et styremøte 9.12.63 ble det diskutert muligheter for flomlys i Instuhagen eller Gråtenlia hoppbakker. Dette ble aldri realisert.

Tradisjonen tro arrangerte Idrettslaget medlemstur på ski til Årum 22.3.1963.

Høsten 1964 kom det forespørsel fra Pors IF om Siljan kunne være med å arrangere NM i hopp og Langrenn for juniorer. Harald Serkland, Arne Flatin og Kåre Skilbred var i forhandlinger. Av en eller annen grunn falt dette samarbeidet bort.

Det var sesongen 1963 søkt på gutterenn i Instuhaugen og distrikstsrenn i Søntvedtkollen. Grunnet snømangel ble det ikke noe renn dette året. Problemet er velkjent i disse dager.

 

Sesongen 1965 ble det holdt et kretslangrenn ved herredshuset med 20 deltagere !. Samme sesong ble det holdt hopprenn i Toklevbakken den 9.1 med 68 deltagere og den 21.2. var det gutterenn i Instuhaugen med 108 hoppere.

13.Mars 1965 var det klubbrenn i Grorudbakken med 29 deltagere i hopp og 24 deltagere i Langrenn.

 

For Årsberetningen 1966 står det å lese at Siljan har arrangert et kretsgutterenn og et medlemsrenn, samt KM for senior og junior.. Denne sesongen ble det tatt 26 premier hvorav Terje Flatin i hopp hadde tatt 9 stk. Han fikk en glimrende 9 premie i Bækkelagsrennet i Oslo som den gang var det største gutterennet man kunne være med på .Dette er senere blitt et tilnærmet legendarisk arrangement som så mye annet , er gått i historiebøkene. Det var 295 deltagere i rennet.

 

Sesongen 1967 den 7.1. var det hopprenn i ny bakke, Rønningsbakken med 100 deltagere og minus 25 grader. Den 26.2. ble det arrangert guttehopprenn i Rønningsbakken i Opdalen. Det var 189 deltagere!. Trygve Øksenholt stod i spissen for arrangementet.

Arne Flatin vant klubbmesterskapet dette året for tredje gang og fikk vandrepokalen til odel og eie.

Han sønn Terje Flatin på 13 år må vel likevel sies å ha vist det beste resultatet , da han ble nr 18 i guttenes Holmekollrenn i(Bækkelagsrennet). Det var 398 deltagere.

 

Fra årsberetningen 1968 kan vi se at det dette året hadde vært 10 langrennsløpere og 13 hoppere som hadde deltatt på renn for Siljan IL.

De som er nevnt i beretningen er Knut Norheim som fikk 8 pr i kl 14 år i KM og Sten O Bakkane som fikk 21 pr i kl 13 år. Dette var i Langrenn.

I Hopp var det Terje Flatin kl 14 år og Bjørn Plassen kl 11 år(hadde gått opp en klasse).

 

Etter 1969 ble ikke Rønningbakken brukt og den grodde igjen. I dag går det en skogsvei på tvers av unnarennet. Man kan ennå se steinhoppet midt inne i granskogen på oversiden av veien.

 

Fremtidig Hoppanlegg i Siljan.

 

Våren 1969 oppsto det en situasjon ut fra et brev fra Statens ungdom og Idrettslagskontor ad skianlegg.

Siljan redegjorde for tippemidler som tidligere var mottatt(1950 til Søntvedtkollen).

Bakken var i bruk frem til 1967.

Det ble nå diskutert enn guttebakke nærmere ”sivilisasjonen”enn Rønningsbakken.

18.4.69 var det befaring i Instuhaugen, og konklusjonen ble at det her ikke var plass til flere bakker og dette var nok nådestøtet for denne bakken. En nemd bestående av Anton Kamperhaug,Trygve Øksenholt og Torbjørn Plassen skulle se på andre muligheter.

26.9.69 var det møte på Flatins bakeri og det var da i orden med grunneier Søntvedt og nivelering av bakkene kunne starte.

Etter en del møter med bla annet anleggsutvalget i Kretsen ble det på Årsmøtet 30.10.69 bestemt at Søntvedt skulle bli fremtidlig hoppanlegg.

 

Personer: Otto Austad,T Øksenholt, A Flatin, O Kittilsen.

 

1970 – 1985

 

Vi fornærmer vel ingen når vi sier at mellom 1970 og 1985 var den perioden hvor det var størst aktivitet i hoppmiljøet. Skigruppa var på denne tiden den mest toneangivende i idrettslaget som det hadde vært siden starten i 1925. Søntvedtkollen var nærmest grodd igjen og var et sørgelig kapitel.

2.2.1970 var det et møte mellom styret,skigruppa og bakkekomiteen. Idrettslaget hadde fått i retur tegningene fra bakkekonstruktør Tunhold Hansen på Gjøvik. Bakkene ville bli for dyre.

Dette kunne man ikke slå seg til ro med og den 17.6.1970 var samme T Hansen bedt til Siljan. Resultatet ble at han ”snudde” og det ble sagt at vi kunne regne med tippemidler.(skal lure på om den godeste Hansen fikk god traktering) .

 

Søntvedtkollen kunne påbegynnes, dog ikke uten en viss motstand.

Motstanden gikk på at idrettslaget ikke måtte sette seg i stor gjeld.

På Årsmøtet 28.10 1970 la Anton Kamperhaug frem en utredning på finansieringen av Søntvedtkollen.

Ole Kittilsen som da var kommet til bygda og idrettslaget fikk likevel den tillit som krevdes for å låne penger til prosjektet. Ole Kittilsen fremstod senere i mange tiår som en virkelig ildsjel og pådriver for idrettene i Siljan. Det må dog sies at noen forlot lokalet i protest mot ” denne galskapen”. Det sies at dette årsmøtet var det engasjement i, i motsetning til dagens litt vel rolige årsmøter i idrettslaget med liten oppslutning. Det er et paradoks når vi vet at dagens idrettslag består av ca 800 medlemmer og mange flere idrettsanlegg og penger i laget. Det er med andre ord ”mer å sloss om” i dag enn den gang.

Sesongen 1970 ble klubbrennene holdt på Teie i Ytre Siljan. Klubbmester hopp ble Ingar Holte og i Langrenn ble det Leif Bergan.

 

I 1971 bevilget kommunen kr 20 000 og fra Stui kom det kr 15000 til Søntvedtkollen. John Aas fra Idrettslaget som var en virkelig ildsjel for skisporten skaffet mange jobber til dugnad i form av skogsplanting. Dette var kjærkomne penger.

Særlig når vi da vet at bare i sprengning og masseforflyttning gikk det med kr 24000.

Sesongene 1971 og 1972 ble Grorudbakken mye brukt. Terje Kittilsen fra Siljan satte bakkerekord der i 1972 med 22.5.m. Denne ble stående til bakken ble bygget om i 1974(se eget kapitel).

 

I 1972 ble ungdomslaget innlemmet i Idrettslaget på årsmøtet 18.8.72. Det var tilstede 21 stk på møtet. Det var nå og de første tankene om lysløype ble fremmet. Det skulle vise seg at det tok ytterligere ca 15 år før dette ble realisert.

I 1973 viste skigruppas budsjett en balanse på kr 6600 kr. Idrettslaget hadde til sammenligning kr 56000.

I dag i år 2000 nærmer idrettslaget seg en omsetning på 1 000 000!

 

I 1974 var anlegget i Søntvedt ferdig og etter den tiden, var dette et topp moderne anlegg. Summen det var kommet på var 72 000. Det var utført 4300 dugnadstimer ! Kostnadsoverslaget var på 144000. Man kan vel si at kostnadsrammen ble overholdt.

Ifølge de som arbeidet på dugnad i bakken er det et lite under at ingen større ulykker skjedde under arbeidet. Nå avdøde Arne Ballestad ”ble nesten med ”en lysstolpe ut stupet på kulen av mellombakken.

Eilef Staulen kjempet med en Wasopp bormaskin som ville vippe ham ut steinrøys som det ble boret i. Eilef vant kampen så vidt det var, takket være et langt tau. Det kan nevnes flere episoder, men vi lar det være og sender en tanke til arbeidstilsynet. Med fare for å utelukke noen må det vel sies at følgende personer ofret meget mye av sin fritid på dugnadsarbeide: Ole Kittilsen,Eilef Staulen,Helge Wierød, Arne Ballestad,Torbjørn Plassen, Trygve Øksenholt

 

17 februar 1974 ble åpningsrennet i nye Søntvedtkollen arrangert.

Toralf Grave fra Kviteseid satte bakkerekord på 64,5 m. Siljan hadde flere løpere med som Bjørn Plassen (15 år) Runar Staulen(14 år), Kurt Myrholt (12 år).

 

Utover 70 tallet var det flere snøfattige år som gjorde at gode gamle Toklevbakken ble satt i stand igjen av de samme som hadde ofret mye tid i Søntvedtkollen. Toklev var på den tiden meget snøsikkert.

Fra 1976 til og med 1979 ble det arrangert flere renn og kretssamlinger i Toklevbakken. Andre klubber arrangerte og renn i bakken. Svakheten der var at det ikke var lys i bakken. Det ble mye arbeid i helgene med å få bakken i stand. Det ble hoppet rundt 40 m i bakken.

1979 var siste året det ble hoppet i bakken, med unntak av en kretssamling høsten 1980. Deltagerantallet i rennene på Toklev lå på ca 60 stk fra 11 år og oppover. Da siste rennet ble arrangert der oppe deltok O P Berge i kl 11 år,Kjetil Kiste, Petter Ebesberg, Rolf Staulen i kl 12 år, Kai Bentsen og Kay Jacobsen i kl 13 år og Jarle Bøe i kl B. Disse hopperne var aktive godt ut på 1980 tallet og hevdet seg bra. Toklevbakken er fortsatt godt synlig i terrenget . Deler av stillaset står fortsatt, men hoppet er ramlet ned. Etter dagens normer for hoppbakker må det vel sies at hoppets høyde og hopperens høyde over kulen neppe hadde vært akseptert i dag.

 

Utviklingen går videre med innendørs ”hoppbakke”

 

I 1979 laget Asbjørn Bentsen et innedørs hoppbakke som ble brukt inne i gymnasstikkhallen på herredshuset. Det ble brukt rulleskøyter og man hoppet ut på skumgummi. Dette førte til en god rekruttering i skigruppa fra 1980 og fremover.

I 1980 var det klubbmesterskap i Søntvedtkollen. For de største ble det avholdt i den mellomste bakken. Dette rennet var det stor prestisje å vinne. Det deltok i alt 41 stk i klubbmesterskapet. Det ble som regel vunnet av Jarle Bøe. Han holdt fortsatt unna for ungguttene, men bare så vidt.

I ettertid må det vel sies at det var foreldrene til disse guttehopperne som nå var i Siljan, som stod i spissen for store arrangement utover 80 tallet med hopptreff finalen i 1985 som det store.

 

Hopptreff finalen 1985 i Søntvedtkollen

 

Påfølgende år var det mange store landsrenn i anlegget. Det største må sies å ha vært Hopptreff finalen for gutter 14 og 15 år i 1985. Dette var en landsfinale med dekning i TV fra Sportsrevyen. Arne Skeie stod på tribunen og laget reportasje.

Av gutter som den gang var med i toppen kan nevnes Halvor Persson fra Bærum , Ansgar Danielsen fra Jardar. Persson ble tre år senere jevnlig hoppukedeltager fra Norge. Finalen ble filmet på smalfilm, og dette finnes i bygden.

 

Siljan hadde i denne perioden mange meget gode guttehoppere som hevdet seg i toppen i kretsen og meget bra på landsbasis.

Jarle Bøe var noe eldre enn guttene, men han fikk med seg mange veldig gode plasseringer i B klassen som den gang var stor. Det var ikke uvanlig med 30 stk i klassen. Jarle fikk som oftest premie, såfremt han ikke ” subbet” med hendene. En periode var det hans varemerke.

Jarle gav seg da han var 25 år. Han var da blant de beste i kretsen.

 

Guttene som den gang var fra 13 til 15 år var meget lovende og hadde et godt miljø hvor foreldre og barn dro på skirenn hver helg , gjerne med overnattinger.

Nevner fortløpende Ole Petter Berge, Petter Ebbesberg, Rolf Staulen, Kay Jacobsen, Kay Bentsen.

 

Petter satset en periode for fullt på skihopping og var blant de beste i landet som juniorløper. Han var på nippet til å få representasjonsoppgave .

Petter sluttet da han var ca 24 år. Begge ” Kayene ” som de ble kalt gav seg tidlig da de ble ca 20 år. Det er vel gjerne i denne perioden at skole og ” moro” med jentene begynner. Ole Petter Berge sluttet og tidlig som seniorløper.

Rolf Staulen har fortsatt frem til dags dato, med noen opphold grunnet utdannelse og familiestiftelse.

Alle disse kan takke Søntvedtkollen , og de som drev anlegget, for mange gode skiopplevelser gjennom hele 80 tallet og 90 tallet.

 

1985 – 2000

 

Det er fortsatt den samme ” kjernen”i skigruppa med Kjell Ebbesberg i spissen. Asbjørn Bentsen, Eilef Staulen, Rolf Jacobsen, Ole Petter Kiste.

Det ble arrangert semifinale Hopptreff i 1987.

Av løpere var minstemann Bentsen, med Erik til fornavn begynt å hevde seg bra. Han var best i kretsen sammen med en løper fra Hei( Sondre Fjelldalen). Disse to vant alt som var en periode. Erik hadde sin ” storhetstid” fra 1985 til 1991. Han gav seg mer eller mindre som tre og tyveåring i 1994.

 

Når det i boken sies at løperen var blant de beste i kretsen må det sies at det dengang ikke var uvanlig med opptil 20 stk i hver aldersklasse. I dag må man være glad om det er 20 stykker i et renn alt i alt.

 

Søntvedtkollen raser ut

 

1988 skjedde det for hoppgruppa en liten katastrofe. Man skal være forsiktig å bruke dette ordet, men når nesten hele unnarennet raser ut grunnet en voldsom nedbørsperiode lå dette ordet snublende nær ordforrådet til entusiastene.

Man var nær med å gi opp. Skjønnet som ble holdt med Lensmannen, var for Idrettslaget uforståelig (15000 kr). Summen Lensmannen opererte med var det ikke mulig å få bakken i stand for. Etter noe om og men ,ordnet det seg og massen ble løftet på plass igjen med en storstilt dugnad i 1989 med helikopter. Dette kom på ca 40 000 kr.

Som en skjebnens ironi satte nå de dårlige snøvinterene inn.

 

Uslåelig bakkerekord på 72,5 m i Søntvedtkollen.

På slutten av 1980 tallet ble det satt en uslåelig bakkerekord i store Søntvedtkollen. Toralf Sundbø fra Sannidal som var kjent som en ”liten gummiball” landet på 72,5 m ! På slutten av svevet fikk han hjelp av litt vind og dermed landet han ”kattemykt” på ny bakkerekord. Han var da 19 år. Det var Kvelde IL som lånte anlegget da dette skjedde. Dessverre finnes ikke avisoppslag om dette rennet eller dette hoppet. Men for de som var der var det en minnerik opplevelse. Bare prøv å mål opp 72,5 m og se hvor langt det er ned i overgangen !

 

Det var på slutten av 80 tallet at rekrutteringen falt pga eller samtidig med at snøen uteble. Kjell Ebbesberg gjorde da en kjempejobb med å bygge en rekrutteringsbakke i nærheten av Thorsholtfeltet. Dette i håp om aktivitet der hvor barna oppholdt seg. Det viste seg at de ikke kom av seg selv. Det ble først aktivitet der midt på 90 tallet da Rolf Staulen satt i gang med organisert Hoppskole. Dette var begynnelsen på nyrekruttering i Hoppgruppen godt inn i det nye årtusen.

 

1990 – 2000

 

Det ble arrangert et Landsrenn i store Søntvedtkollen vinteren 1991. Det var ca 30 deltagere, hvilket må sies å ha vært brukbart i nedgangstider.

Dette var tider med lite med snø og få løpere.

Det ble arrangert nytt hopprenn i store bakken i 1994. Det var da brukbart med snø og rennet ble avholdt under flotte forhold med ca 30 deltagere.

Nytt renn ble holdt i 1996 med ganske lite snø, men takket være god innsats fra enkelte fortsatt interesserte ble det et godt renn med ca 30 deltagere. Rennet ble videofilmet og finnes på video. Det var da igjen tre hoppere i Siljan , alle var seniorer ,Morten Ebbesberg , Erik Bentsen og Rolf Staulen.

 

Klubbrenn for alle i Thorsholtbakken 25.3.1995

 

For å samle alle som var glade i skihopping ble det arrangert et klubbrenn i K 10 bakken i Thorsholt en flott solskinnsdag i slutten av mars. Dette ble en minnerik dag med 17 deltagere. Flere ”stjerner” gjorde come back. Det må vel sies at Ingar Holte og Arne Svendsen fortsatt holdt et brukbart nivå. I allefall hvis vi snakker om nedslag. Det var flere yngre ”gamle” hoppere som var meget ustøe. Ingar hadde vel ikke hoppet på sine flotte treski siden han ble klubbmester på Grorud i årene 1970 /71.

 

I 1998 ble det arrangert renn i mellomste bakken og den lille bakken. Dette var første gang siden 1987 i de to bakkene. Pådriver her var Terje Kittilsen . Terje Kittilsen og Rolf Staulen hadde de siste årene drevet frem noen rekrutter som nå var modne for hopping i mellomste bakken. Vinteren 1996 ble det holdt hoppskole i Thorsholtbakken. Det deltok ca 10 stk en kveld i uken. Dette var meget populært .Ski ble leid ut gratis fra klubben. Det ble arrangert renn for alle i den minste bakken senvinters. ”Gamle stjerner” fra bygda deltok sammen med de yngste.

Ved rennet i Søntvedt i 1998 hadde noen gitt seg, eller var i ferd med å gi seg, men vi hadde 2 14 åringer i Anders Kittilsen og Reino Staulen. Reino gav seg året etterpå. I tillegg hadde vi 3 rekrutter som ønsket å fortsette.

 

 

Grorudbakken gjennoppstår.

 

På grunn av de dårlige snøvinterene siste årene bestemte Rolf Staulen, Terje Kittilsen og Halvor Staulen at Grorudbakken måtte bygges opp igjen. På Grorud er det rimelig snøsikkert. Sommeren 1998 ble ryddingen påbegynt. Rolf fikk en anseelig mengde med ved ! Bakken var knapt synlig i terrenget. Det eneste som viste at det hadde vært en bakke der var lysstolpene som stod midt inne i ”skogen”, samt rester etter en dommertribune.

Høsten 1998 ble gravemaskin benyttet og nytt stillas bygget. Julen 98 og vinteren 1999 ble denne bakken redningen for de få Siljanhopperene som var igjen. Problemet var at det ikke var flomlys i bakken, slik at kun helgene ble benyttet.

11 april 1999 ble det holdt åpningsrenn med tale fra ordfører Finn Tallakstad . Flott vær og 30 deltagere i alle alderstrinn. Jarle Bøe gjorde come back med sine gamle Kneisselski. Bakkerekorden lød nå på 21,5 m.

Rennet var en stor suksess og ble foreviget på video. Da rennet ble avholdt raket man plenene nede i Siljan !

Høsten 1999 ble dommertribune og flomlys montert i bakken.

 

 

 

Artikkelen er skrevet for Siljan idrettslag av Rolf Staulen i  2000.

 

 

 

 

  • Treff: 3761