Historielaget har nå tatt bilder av et bortgjemt klenodie: Et middelalder-krusifiks nr 2.
Dette kan være den eldste av de to krusifiksene fra Siljan kirke.
Krusifikset fra Siljan er fra 2022 utstilt i Brekkeparkens nye museumsbygg. Fra 2024 flyttes
det tilbake til magasinet av hensyn til sin skjøre tilstand.
Siljan kirke har bevart kor med nisje for østvindu, samt tre vegger av kirkeskipet, bygget i stein på siste halvdel av 1100tallet.
Detaljer fra middelalder er bl.a. 2 krusifikser, 2 kalkmalerier av havgående båter, signingskors, inskripsjon, døpefont i tre, Maria-nisje og dekorert søylefot ved sydportal.
Ved pålegg om utvidelse på 1830-talet ble vestveggen fjernet, og skipet utvidet med en tømmerkonstruksjon.
I 1903 ble kirka utvidet med nytt våpenrom og tårn.
Her er noen historiske spor:
Original korportal i romansk stil.
Gjennom hele middelalderen holder presten messe fra koret. Dette skjer delvis på latin, i lys fra østvinduet og talglys.
Røkelse kan ha blitt benyttet ved de viktigste høytider.
Presten har alltid egen inngang. Det er ikke uvanlig at kor-åpning også er fysisk avstengt med gitter.
Skillet mellom prest og menighet er en del av den religiøse tilnærming.
Kun de "verdigste" får se inn til kor og alter. Menigheten står, det er kun lys fra et lite vindu på sydveggen i skipet.
Menn står til høyre, kvinner står til venstre. Rommene har ikke tilført varme.
Østvinduet gir i middelalder dagslys i koret. Nisja i steinveggen er original. Selve vinduet er en rekonstruksjon. Indre dekor
med ruter og border er fra middelalder, draperier og akantusranker er tilført rokokkostil fra 1600tallet- eller noe før?
Etter reformasjonen tilstrebes et kraftfullt uttrykk. Menigheten skal involveres. Språk og liturgi gjøres forståelig. Antagelig
lages da tregolv og benker i skipet. Syd-vinduer forstørres.
Lokalt hierarki signaliseres ved faste sittebenker, rangert etter stand og gårdenes status.
Gaver til kirka er et synlig og medvirkende element.
Krusifikset i tre antas å være fra høymiddelalder - dvs 1200-tallet. Dette viser en konge med krone og klede i gull og kobolt.
Nytt kors med fargevalg er gjort i samråd med riksantikvar da det opprinnelige korset ikke er kjent.
Krusifikset er i nyere tid restaurert og tilbakeført til Siljan.
Detalj av krusifikset. Uttrykket framstår som lidende. Rester av gull kan ennå sees.
Krusifikset var fjernet i flere år og oppbevart av riksantikvar.
Noen detaljer er blitt restaurert før tilbakeføring til Siljan kirke, bl.a. høyre arm.
Her er det eldste krusifiks fra Siljan kirke. Dette sjeldne krusifiks kan være fra steinkirkas begynnelse. En kan også spekulere
på om det har tilhørt en eldre kirke?
Utforming med håndtak indikerer bruk som prosesjonskors. Mikkelsmess 29.september kan ha vært en viktig markering
for kirkas helgen-dedikasjon.
Har fast plassering vært over steinalteret foran østvinduet?
Dette krusifikset blir innlevert til en privat samling på 1890-tallet. Denne samlingen danner grunnlaget for Telemark museum.
Ansiktet viser en seirende konge. Særlig fra 1200-tallet får krusifiksene i Norge et mer lidende uttrykk. Denne endring tolkes
gjerne slik: Kristendommen har nå vunnet en endelig seier. Nå forventes sjelebot - med oppfordring til botsoffer.
Klenodiet fra Siljan ligger bevart på Telemark museum, men er ikke lenger utstilt. Foto ved Pål Gunnæs
Høyre søylefot til sydportal er bevart. Den er synliggjort med en liten utsparing i panelet.
Motivet er nå vanskelig å se, men dekoren forestiller bl.a. en okse med vinger - et symbol for apostelen Lukas.
Sørportalen avblendes ved utvidelse av kirka på 1800tallet.
Innganger har i katolsk tid stor symbolsk verdi. Dette gjelder mht form, utsmykning og plassering. Symbolene
markerer fysisk inngang til vigsla rom - en nærhet til det hellige.
Steinalter med gjemme for en hellig relikvie symboliserer et fysisk nærvær med særegen kraft.
Finnes et alterfundament bevart under korgolvet?
Krusifikset henger nå på østveggen i skipet, over inngangen til koret. Håndhøvlet himling og taklister er fra utvidelse av skipet
Signingskorset er fortsatt synlig på nordveggen. Det er praksis i katolsk tid at biskopen lager dette sjøl ved innvielse av kirka.
Vi vet tidspunktet, som er mikkelsmess. Det eksakte årstall for innvielsen er ikke kjent.
Stilhistorisk tolkes kirka å være fra siste halvdel av 1100tallet. I perioden under den kjente Dag-ætta i Grenland bygges en
rekke steinkirker i regionen. Var steinkirka i Siljan del av lokale stormanns-allianser?
Nisje på venstre side i skipet. Denne kan ha rommet en Maria-figur i katolsk tid.
Dette ut fra:
Kvinnene har fast plass på venstre side under gudstjenesten.
Maria-kult er et viktig kvinne-innslag før reformasjonen.
Kulten rettes mot bilder, figurer og lys.
Maria-kulten forlates ved reformasjonen.
Kanskje ikke etter menighetens ønske?
Kalkmaleri på nordvegg i middelalderkoret forestiller et langskip med akterkastell. Dette er en sjelden beskrivelse av havgående fartøy,
mulig fra 1200tallet. Foto ved Riksantikvaren før restaurering.
Kalkmaleri på vestveggen i middelalderkoret viser en eldre type kogg eller koffe. Denne typen ble brukt av hanseatene
til norskehandel fra 1300-tallet. Foto ved riksantikvaren før restaurering.
Sydvindu i nåværende kor. Merk middelaldersk dekor fra et opprinnelig vindu i daværende skip. Dette vinduet kan ha
vært like smalt som det bevarte østvinduet.
Koråpning sett innenfra. Restaurert dekor fra middelalder over og kalkmaleri på vestveggen. Hvilken rolle spilte dekoren?
Repositorium inne i nordvegg til det gamle koret. Her bleoppbevart - og innelåst - noen få, men viktige liturgiske gjenstander.
Døpefonten er typologisk datert til siste del av middelalder. Den er tilbakeført kirka i nyere tid.
Dåp ble sett på som en forutsetning for å unngå evig fortapelse.
Utvendig ser østvinduet slik ut. Åpningen gir lys, men sikrer også mot uvedkommen adgang.
Kor- veggen er lenge kledd inn med utvendig og innvendig panel. Dette blir seinere fjernet.
Merk sikring av steinveggen med smidde jernstenger.
Denne vindus-nisjen er den eneste gjenværende originale åpning i Siljan kirke.
Middelalders krusifiks fra Siljan kirke var en tid utstilt i monter i Telemark museums nye bygg. På grunn av bevaringshensyn
ligger den nå magasin.