Damstua fra 1987. Bygningen står uforandret siden oppføring tidlig på 1900tallet. Gorningen er uvanlig flomstor. Foto ved Thordis Stendalen

Småbruket Haugen. På tunet Thordis, Svein og Einar.

Radioamatør og drosjesjåfør Thor Haugen blir arrestert i august 1940. Han drev med radiosendinger bl.a. fra ei skaustue vest for Opdalsvann, vedrørende kampene i Vinjesvingen med Hannevig. Tyskerne klarer likevel ikke å få noe bevis på ham, derfor blir han frikjent etter 2 års fangenskap. Her er kortet som ble utstedt da.

BÃ¥thuset og Damstua under flommen i 1987. Foto fra Gorningdammen ved Thordis Stendalen

Sjølveiere på småbruket Haugen. Maren Sophie og vognmaker Georg Haugen på eget tun. Antatt fra 1920/30tallet

Foran "gamlekåken" på Høiseth søndre.Hjørdis Høiseth, Thor Haugen (i mannsangforening) og Klara Høiseth. 1920tallet.Merk midtgangshus og svært gammel stil.

Hjørdis og Lina Høiseth foran gamlekåken (Høiseth søndre).Kan være fra 1920tallet. Merk vinduer og kledning fra tidlig 1800tallet

Sørmyr med to-delt våning. En for skogbestyrer m.familie, en for skogsarbeider m.familie.Foto kan være fra 1920-tallet

Ung skogsarbeider: Reidar Øverbø utstyrt med svans, øks og kjel. Ca 1942

Jentetur på Mykle. Her ved båtplassen Ospetipp. Båtfører kan være Bjarne Bjønnes.Antatt tidlig 1950tall

Jentetur til Mykle. Damgården i bakgrunnen. 1949.

Hoppbakker i Siljan var viktige møteplasser. Gråtlibakken har både oppbygd ovarenn og dommertribune.Foto kan være fra 1950tallet.Unnarennet kan ennå sees i terrenget.

Med trille på tur. Fra tunet på Haugen, ukjent årstall

Småbruket Haugen, med tømra våning, bryggerhus og fjøs (i bakgrunnen). Opprinnelig plass under Gurholt. Georg og Maren Haugen forpaktet fra 1904, kjøpte bruket i 1922.Uvisst årstall for foto

Slåtten på Haugen. Kan være fra 1940tallet. Sønnen Thor kjører drosje i Skien

Sauehold som del av husholdet. Maren Sophie Haugen er småbrukerkone på Haugen. Foto kan være fra tidlig 1920tall.

Oversiktsbilde fra småbruket Haugen.Det er åpent landskap langs hele Siljan-elva.Engrønningen sees helt til høyre.

På tur med kjøkkenvogn. Ved småbruket Haugen. Kan være fra 1930tallet. Fra gammelt album hos Thordis Stendalen

Haugen, sjølveid bruk fra 1922.Våningen, opprinnelig husmannsplass, er meget gammel(1700tallet?) Fjøs med gjødselkjeller til høyre for innkjøring.

Slåtten på Høiset. Jon Fjelldalen nr 2 fra v.Kan være "skrapeslåtten" dvs kanter og små-ekrer. Fra gammelt familiealbum hos Nils Olav Høiset

Slåttonn med ljå og rive på Høiset. Foto fra gammelt familie-album hos Nils Olav Høiset

Samling på Høiset. Jon Fjelldalen til venstre. Merk fiskegarn og elgbikkje.Kan være fra 1940tallet

Elsa Øverbø godsnakker med hestene på stulen. Fra Prestegårdssetre, ukjent år

Siste brøtning i Sagfossen. Foto ved Øivind Solberg

Alf Gulliksen på trappa til eget hus, også kalt "Gulliksen-huset". Merk tobakksreklame på hjørnet ved butikken. Huset rett ved Sagbrua har både butikk og telefonsentral fra 1920tallet, under krigen også forsyningssentral.

Hesteslepp på prestegårdssetre. Synnøve og Magnhild Solberg foran Myrabua.1950tallet?

1.klasse på Midtbygda skole 1956

Tømmerkjørere på vei til jobb. Hans Solberg til høyre. . Kan være fra 1930tallet.Ukjent sted

Barn i lek på Myra. Fra venstre: Torunn Nesje, Øivind Solberg og Randi Tufte.Bak kjøres møkk på plassen Roligheten. Mek også jordkjeller og minkgård. Foto fra tidlig på 1950-tallet

Alf Gulliksen med egen drosje. Merk varehuset til Kristian Bøe helt til venstre. Foto fra 1930/40tallet

Hedvig står foran det gamle innhuset på Myra

Willy og Geir foran tunet på Myra. 1960tallet. Våningen skal ha blitt flytta til Myra fra øvre prestegården sist på 1800tallet

Med far på tømmerkjøring. Helge på bukken, Hans Solberg ved hesten. Myra, tidlig på 1940tallet

Kotestua ved Sandåa. Merk også brøyta hestevei. Fra 1940tallet eller tidlig på 1950tallet

Martin Solberg på brua ved Fjellriset. Merk tømmerlegger klare for fløtning i Sandåa.Kan være fra 1940tallet

Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Anmerkninger til bildet var: fotograf ukjent Motiv: Siljan kirke . Antatt 1930tallet

Kiste kraftstasjon er helt ny. Merk nye maskinistboliger, sagbruk, smie og butikk. Lakssjø er full av fløtningstømmer. Utsnitt av foto fra ca 1916

Farrisbåten ved kai på Farriseidet ved Larvik.Merk flagg med sildesalat, og egen rutetabell på tavle. Hestekjøreren foran viser at dette er en virkedag. Kan dette være en skoletur? Fotoet er fra ca 1890 og utlånt av Tor Buås.

Varehuset på Nesbrygga. Dette var et tømret bygg for opbevaring av varer til og fra Farrisbåten. Varehuset kan ha kommet noe etter oppretting av fast rute fra 1885. Bygget sto på ei grime for tilpassing til ulik vannstand i Farris. Foto ved Bjørn Richte.Bygget ble revet på 1980tallet

Farrisbåten ankommer Kvisla. Rutebåten benyttes også til materialkjøp fra Larvik. Bildet er tatt av fotograf Tveitan. Han reiste gjennom hele dalføret i 1905. Han tok da flere motiver, bl.a. av fløtere på Ramsdammen.

Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Utsnitt av foto viser Siljan prestegård. Fra venstre -forpakterbolig, prestebolig, stabbur og fjøs.Garasje for presten skimtes helt til høyre.Fotoet antas å være fra sist på 1930tallet

Søndagsbesøk på nedre stulen/Prestegårdssetra. Fortsatt i drift på 1930tallet.

Siste kull og lærere ved Austad skole.Samme høst ble skolen nedlagt. Etablering skjedde i 1878. Foto fra 2008

Skirenn ved Mykle. Hoppbakke ved Arneplass, ca 1918. Dette var isåfall året da øvre Siljan idrettslag ble dannet. Årlige stevner med hopprenn, langrenn og skyting ble avholdt. Foto ved Ole Romsdalen.

Brannhytta på Hovde. I bruk fra tidlig på 1930tallet. Den inneholdt peileskive og telefon. Utsiktspunktet er også mål for søndagsturer. Merk også bærspannet.-På bildet er hytta ganske ny.

Solvang i Opdalen, med butikk og eget uthus.Tidlig på 1920-tallet.

Hesteskyss med breidslede og sluffe. Her er man klar for en tur med herskapet (dvs familien Treschow). Bak sees hundegårdene. (Idag garasjer). Grorud, 1920tallet.

Skogsarbeidere på Skauane med merkeøks. Ca 1920? Fra v.: Ole Steinsholt, Ole Theodorsen, Ole Romsdalen. Kan være tatt med selvutløser ved Romsdalen

Det gamle tunet på forpakterbruket nedre Grorud.Bryggerhuset til venstre. (Idag står uthuset her). Sykkel kostet 2 månedslønner. Skogsarbeiderne på bildet har kjøpt egne sykler. Foto fra ca 1920 (ved Ole Romsdalen)

Planting på Holteåsen. Her læres ungguttene opp etter nye forstmetoder. Flatehogst er innført. Med snora holdes linje og planteavstand. Søsknene Tiedemann og Eivind Holt er blant guttene. Ca 1899.

Marie og Eivind Holt ved kjøkkeninngangen på Holt. 1953.

Marie Holt med kuene foran sommerfjøset. Heiveien sees rett bak stolpen. 1938.

Det gamle tunet på Holt ca 1949.

Elever på Moholt skole. -1.rekke: Marie Kvisla (Tveitan), Gudrun Ludvigsen (Goberg), Karen Knutsen, Ingeborg Karlsen (Streket), Maren Serkland (Nygård) og Hilda Haukeli (Kvisla).- 2.rekke: Karl Karlsen, Arne Eide, Bjarne Svartangen, Johan Svartangen, Lars Ludvigsen, Hans Vindheim og Ragnvald Naphaug.- Bak: Arnt Ludvigsen og Halvard Nygård. Foto fra 1927.

Bygninger og jordbruk: Det gamle tunet og åker på Holt. Gårdsbruket ble etablert i 1818. Påbygging av våning skjedde på 1920tallet. Merk også tømra sommerfjøs i bakgrunnen. Fotoet er fra ca 1949. Ikke lenge etter ble nåværende våning ble bygget, og gamlehuset fjernet. Sommerfjøset ble brukt til utpå 1950tallet. Her finnes tuftene i behold. (Holt øde skal ha ligget drøyt 200m lenger mot øst. Dette var bebodd i middelalder og gjenrydda på 1500tallet - ingen synlige tufter)

Jordbruk og annen næring: Flyfoto fra sentrale deler av Midtbygda - og et begynnende sentrum. De fleste gårdsbruk er små, og forutsetter vinterarbeid i skogbruket. Skogbestyrergården foran til høyre har ennå stående uthus (men er nedlagt som bruk). Egen sagmesterbolig er satt opp. Filesentral og ny sag er opprettet. Foran sees andre næringer: Posthus (med knottfabrikk under krigen), bussjåfør-bolig, samvirkelag og Siljan landhandel. Foto fra 1953.

Bygninger: Johan og Maren Stendalen med fire av barna på øvre Steindalen - en høytliggende skogsgård. Her foran våning på forpakterbruket sitt. Familien livnærte seg av skogsarbeid og egen husholdning ved familie-jordbruk. Antatt ca 1913

Jordbruk og kultur: Søndagstur til Myklestulen. Riva viser at her ble også drevet utslått på de forlatte seterløkkene. Sannsynligvis har alle på bildet kommet med dampbåten Tom (Båtfører Bjønnes med familie er på bildet). Ellers mange fra Steindalen. Ole Romsdalen nr 3 fra høyre. (bildet er fra hans glassplatesamling). Merk: Skaustua er midlertidig reparert med enkel papp. Myklestulen, antas rundt 1917.

Bygninger og annen næring: Kristian Romsdalen med familie på Solli i Opdalen. Her var butikk fra 1885 til 1913. dette huset kom i 1898, og står ennå). Foto kan være fra 1913, rett før flytting til Bonndalen. Samtidig ble også butikken flyttet.

Bygninger og transport: Tunet på nedre Grorud. Bryggerhus med vedskjul til venstre. Tråsykkel var nyttig, men kostet ca 2 måneders skogsarbeid. Ikke alle hadde råd til dette. Kanskje disse ble mest brukt til søndagskjøring? Merk vognveien som går over tunet. Foto fra rundt 1917.

Skogsarbeid og fløtning: Her bygges tredam og tømmerrenne fra Setertjern til Godvann og Grorudvann. Øks og håndsag var eneste redskap. Det gikk likevel raskt unna. (Bordgangene ble skåret på sagbruk).Foto fra ca 1915.

Fløtning: Tømmerrenner ble bygd for å lette fløtningen over vanskelige partier. Her bygges renne fra Setertjern. Dette var et fagarbeid, og ble gjort på akkord for Fritzøe. Rennene holdt i ca 12 år. Dermed ble driftene gjerne samlet. Romsdalen, antas rundt 1915

Bygninger og annen næring: Nybygd butikk (døra til venstre) med boligdel ved Kristian Romsdalen. Her med familie og hjelpere. (I drift til 1973, seinere revet). Solvang, Opdalen. 1917.

Bygninger: Her vokste skogsarbeider og amatørfotograf Ole Romsdalen opp. Papirkopier ble framkalt i kjelleren. Bildene ble tatt på glassplater.(Seinere gitt til Telemark museum) Våningen fra ca 1900 brant ned i 1945, bruket ble da ikke bygd opp igjen. Fotoet av søster og mor på hjemtunet i Romsdalen kan være fra 1913.

Bygninger: Dette er øvre Grorud før påbygging.Eget bryggerhus og våning bygget som midtgangshus. To piper viser to husholdninger. Foran: Forpakter og skogsarbeider Theodorsen med familie.-Bygningen helt bak til høyre kan være sommerfjøset til nedre Grorud.) Foto ca 1913-1917 (Ole Romsdalen)

Bygninger: Skogsbestyrer og familie har søndagsbesøk fra Steindalen og Grorud, med oppstilling for fotografen (skogsarbeider Ole Romsdalen) Bak: Damgården og fjøset (seinere fjernet). På denne tida drev bestyreren også eget gårdsbruk. Bak skimtes bryggerhuset, som også ble brukt til bakeri - med fast levering til skaustuene. Damgården/Mykle, rundt 1917

Kultur og fritid: På hjemmelaga ski med høy tupp, men med moderne, lette bambusstaver. Ski ble brukt både til jobb og fritid. De fleste skogsarbeiderne bodde på veiløse plasser. Her tas bilde i søndagsantrekk. Øvre Siljan idrettslag ble stiftet på Grorud i 1918, da som en av de første i bygda. Foto fra Romsdalen, ca 1917/1918.

Jordbruk og husholdning: Uvanlig transport: Bedekning av purker var nødvendig for avlen, og var attåtnæring for flere (fram til kunstig inseminering kom). Her går Einar Moholt hjem til småbruket Lillekås etter endt oppdrag. Det uvanlige er at rånen var opplært å gå etter veien. Foto fra Nordbø, ca 1960.

Bygninger og annen næring: Foran sees Myklesaga til Fritzøe, helt ny. Materialer ble skåret til eget bruk. Egen tømmerrenne gikk direkte til saga. Bak sees ny skaustue, ved siden av dambolig og uthus. Fotoet kan være fra ca 1915

Annen næring: Bygging av ny steindam på Mykle var avgjørende for den nye kraftproduksjonen. Her lå den største vannreserven. Bygging skjedde med handhoggen stein og bruk av trallegang med handsveiv. Mykle, ca 1911

Jordbruk og husholdning: Skogsarbeiderne på de minste brukene slo faste utslåtter til vinterfor. Lagring skjedde i luftige laer. Hjemkjøring ble gjort på skarføre med kjelke utover ettervinteren. Her er Asta og Ole Romsdalen ved Breimyrslaet. De bodde på plassen nordre Grorud. Foto fra ca 1917.

Bygninger: Nistua Austad. Foto kan være fra tidlig 1920tall

Bygninger: Her har Siljan landhandel utvidet varelageret (til høyre). Bak sees leiligheten over bussgarasjen. Helt bak: Midtbygdas mest markante profil - Ramsås. Foto fra 1960tallet.

Transport: Siljanruta skaper trafikkkork på hovedveien. Mange kjører bil til butikken. Sagbrua fra 1920tallet (bak) blir også en flaskehals. Foto fra tidlig på 1960tallet.

Bygninger og annen næring: Deler av vareutvalget i Siljan landhandel. Butikken var tidlig ute med selvbetjening. Foto fra 1960tallet.

Bygninger: Foran sees pakkhus/lager til Kristian Bøe/Siljan landhandel, bygget på midten av 1930tallet. (Da var butikklokalet kun et lite rom). Bak sees uthuset til Omsland, med kafe/møterom i øvre del. Seinere fjernet og erstattet med nye leiligheter. (Fossheim terasse). Foto fra 1970tallet.

Bygninger og annen næring: Her er landhandelen nyoppusset. Butikken ligger gunstig til i forhold til hovedveien Skien-Steinsholt, og et økende antall biler. Vindusutstillinger og eksteriør blir viktigere. Foto fra tidlig på 1960tallet.

Transport og bygninger: Kristian Bøe kjører også ut varer til skogsarbeidere.Her er kombinert kjørerstue og hoggerstue, samt stall (til venstre). Myklestulen ble også brukt til skogsarbeid for landssvikere de første åra etter krigen. Verandaen er fra denne tida. Myklestulen, utpå 1950tallet.

Kultur og fritid: Siljan fikk eget korps i 1952. Dette innledet en samlet 17.mai-feiring for alle skolene. Etterhvert ble det sydd egen fane. Her marsjerer korpset til seremoni og overrekkelse på skolen, (Forøvrig også øvingslokale) . Midtbygda skole, 1955.

Bygninger og annen næring: Her selges både joikakaker og sykler. Butikken har et allsidig utvalg. Også tilbudsvarer finnes i Siljan landhandel. Tidlig ute også med selvbetjening. Foto kan være fra tidlig 1960-tallet.

Bygninger og annen næring: Siljan landhandel, drevet av Kristian Bøe. Han bygde egne lokaler i 1950. Det var romslige publikumslokaler med utstillingsvindu. Merk også bensinpumpe, sykkelstativ, telefon og varelager. De fleste kundene brukte sykkel eller beina. Familien på 7 bodde i 2.etg. Foto fra 1956.

Bygninger og kultur: Austad skole besøker Serkelandstua i Brekkeparken. Årestua (til høyre) er fra slutten av 1500tallet. Ramloftet (påbygd) fortelle også om eldre bygningshistorie fra Slemdal/Siljan. Serkelandsstua ble brukt i flere år av ungdomslaget for felespill og dans - fram til flytting i 1909.

Skole og bygninger: Moholt skole.-1.rekke: Solveig Holtsdalen Skautvedt, Synøve Karlsen Streket, Ingrid Holtsdalen Skautvedt, Johanne Bang. - 2.rekke: Borgny Bang, Astrid Holt, Marie Sæle Moholt (lærer), Martha Dåpan, Borghild Neset, Magnhild Bang. -3.rekke: Martha Kvislarønningene, Borghild Nygård, Anny Ludvigsen, Ellinor Hedlund. - 4.rekke: Oddvar Øksenholt, Rolf Bang, Lars Knutsen, Leif Vindheim, Einar Bang, Leif Glenna, Olaf Neset. Foto fra 1938/39.

Bygninger og kultur: Siljan har fått nytt bibliotek og forsamlingshus. Skolen fra 1913 er flyttet. Øverbøstua er nyoppusset i samarbeid med pensjonistforeninga. Skolebarn fra Austad på besøk. 1993/94.

Kultur og fritid: Paviljong og danseplatting anlagt av SIL. Her brukes anlegget til bingo for å skaffe laget ekstra inntekter. Sandbrekkene, 1982.

Kultur og fritid: Her er danseplatting og paviljong, brukt av Siljan idrettslag til dansefester. Stedet ble på slutten brukt til bingo fra bil. Området er tidligere brukt til tømmerlegger, fløtning, vedhogst og kullbrenning for Fritzøe.Foto fra Sandbrekkene, 1982.

Kultur og bygninger: Bil-bingo ble populært utover på 1970tallet. SILs dansepaviljong benyttes til utrop. Skaustua til høyre er fjernet seinere. Sandbrekkene, 1982.

Bygninger og kultur: SIL arrangerte i noen år populære dansefester og bingo med kiosk-salg på Sandbrekkene. Dermed fikk skaustua også gjenbruk. (Stua er seinere fjerna). 1970tallet.

Kultur og fritid: Tråkking av unnarenn var en vesentlig forberedelse. Bakkemannskap var de samme som hoppa. Her fra Korpekollen /Mykle. 1951.

Bygninger og skole: Opdalen skole før utbygging. Bygget til venstre: Sløydrom- (opprinnelig automatsentral). Foto fra ca 1996.

Kultur og fritid: Syforening med egen organisering. "Kaffiselskap" på Riset/Austad, tidlig på 1950tallet.

Kultur og fritid: Søndagsskolen var et fast tilbud i grenda. Austad, 1940tallet.

Jordbruk: Kornet tørker på staur. Olalia tar seg en hvil på krakken. Nordre Austad, tidlig på 1930tallet.

Kultur og bygninger: Martinius Austad spiller hardingfele på tunet til framstua Austad. -1940tallet?

Transport: Snøvinter som ga høye brøytekanter og smal vei. Så var da heller ikke biltrafikken stor. Dambakken, Austad. 1952.

Bygninger og kultur: Bedehuset på Austad. Bygges på tidlig 1920tall, med gjenbruk av materialer fra brakker ved dambygginga. Her er huset ute av bruk, og klar for riving.

Transport og annen næring: Austad trevare lagde vinduer, og besørget sjøl transporten. Her med fullastet bil, klar for utkjøring. Foto fra Austad, 1940-tallet.

Bygninger og skole: Austad skole er her nesten ny. Lærerboligen med en gamle skolestua til høyre. (Ennå ikke vindu på nordveggen- kan være tatt før endring av kjøkkenet). Foto fra Austad, kan være tidlig på 1930tallet.

Skole og fritid: Friminutt på skolen. Fra v.: Mari Finsrud, Ragnhild Kiste, Torbjørn Holtsdalen, Finntjernet (lærer), Helge Wierød, Erling Stendalen, Ivar Austad, Harld Rød. Foto fra Austad skole, 1947.

Bygninger: Austad lærerbolig (bygd som kombinert skolestue i 1878)- her ennå bebodd av lærerfamilie. Riving av uthuset er påbegynt. Merk stor eplehage. Lærerjorda er på 4 mål, her har opprinnelig vært sjølhusholdning som bidrag til familiens livsopphold. Austad, 1981.

Bygninger: Meieri på Viddaseter. I de seineste åra med drift ble laget tilbygg med meieri. Alle bygninger på stulen er fjerna, men tufter er bevart. Foto kan være fra 1940tallet.

Kultur og bygninger: Grorudstevnet avholdes årlig som en stor begivenhet. Folk samles fra flere bygdelag - til fots eller med hest. Gudstjeneste og prat skjer i friluft. Foto fra tunet på utsiktsplassen Øvre Grorud, tidlig på 1930tallet.

Jordbruk: Sliping av ljåblad. Med god - men ensformig - hjelp med sveiva.Merk eget patent med vanning gjennom blikkboks. Abraham Rønningen forbereder slåtten på Damgården. Bak sees to ljå-orv.Mykle 1920/30tallet.

Transport: Tung snø på Mykle. Det er skyving av snø som gjelder. Her har brøytebilen satt seg fast. Fotografen får også tid til bilde. Arneplass, 1957.

Jordbruk: Her sees de åpne dyrkingsarealene til Arneplass, Gåserud (øvre og nedre), samt Løkka. Myklegrenda, antatt 1920tallet.(Foto etter skogbestyrer Abraham Rønningen - på skitur opp fra Damgården)

Fløtning: Utstikking på kveldstid. Vinden har snudd. Tømmeret sluses inn ved bruk av bommer. Mykledammen, 1938.

Kultur og fritid: Fra gamle Kikutbakken. Mange fra Siljan her, også fra Mykle (en passe tur på store treski). 1920tallet.Foto etter Abraham Rønningen.

Fløtning og bygninger: Ødelagt tredam. Medvelstua (=gamle Velestua) til venstre. Kan være etter flommen i 1927. Medveldammen.

Bygninger og kultur: Revyforestilling i ungdomslaget. Kan se ut som parodi på den eldre generasjon. (Ikke noe nytt). Birkelund/Opdalen, ca 1921.

Transport: Hesteskyss med karjol fikk oppsving i kraftverkstida. Ingeniørene hadde dårlig tid, og reiste stadig på befaringer. Dette ga også lokalt arbeid. Her er Alfred Eide på oppdrag (muligens med fotografen). Merk vognveien, som nylig er blitt opprustet. Oredalen, 1911.

Transport: Dampbåten "Farris" ved brygga på Farriseidet. Flagget har unionsmerke. Fotoet kan være fra 1890tallet - en periode med økende etterspørsel etter rekreasjon og nye reisemål, bl.a. Slemdal. Dette ga også lokalt sesongarbeid med hesteskyss.

Bygninger og fløtning: Jaktslottet til kammerherre Treschow ser ganske nytt ut. Gorningdammen er både bru og nåledam. Vinneflåta til håndsopping sees nede til høyre. (Brukt før båt ble satt inn. Damstua er heller ikke kommet). Kan være foto fra 1890tallet - en periode med mange prominente privatbesøk på Kiste.

Jordbruk og annen næring: Postkort med motiv fra kulturlandskapet på Gurholt. Vognveien mot syd går rett ved Gurholthølen og over tunet på Veststua Gurholt. Kortet viser at bygda var blitt et turistmål også fra Skien. Kan være fra ca 1911, (som del av en serie fra Midtbygda.)

Transport: Kjøring med hest og trille på god vognvei. Dette var også den fasjonable måten å reise på. Her er en vogn for damene,en annen for herrene. (Kan være på tur fra hotellet i Kvisla?) Lakssjø, 1918.

Bygninger og annen næring: Damvokter og båtfører Kristian Bjønnes med familie foran damvokterboligen. Mykledammen, på 1910-tallet.

Bygninger: Forpakterbruket Vanebu, med uendret stil fra 1800tallet. Tømra fjøs, bryggerhus og våning. Eldste del av våning, mot syd er bygd i rundtømmer, kan være fra 1600tallet. I 2.etg hadde forstmester Aars fast rom til overnatting. En bil sees også fronten på. Helt bak sees også plaughuset. Bak våningen skimtes både stabburet og Tokleiv landhandel. Foto fra 1956 ved Rolf Borgersen. Levert av Kai Borgersen.

Transport og fritid: Søndagstur i karjoler med ny prest - etter gudstjenesten. Fra v.: Ukjent, fru Selmer, Gabriel Selmer (prest i Siljan fra 1917), Martin Kløverød (forpakter av prestegården fra 1916), Anders Søntvedt, Johannes Grorud, Ole Solheim med Lars på fanget, Ellef Kløverød, Lina Solheim (4 år), Inga Solheim, Marie Kløverød, Mathilde Kløverød (4 år), Anne Marie Søntvedt. Dambrygga/Mykle, 1918.

Annen næring: Fritzøes kullfabrikk på Gonsholt produserte kull på hele 1940tallet, og ga et sikkert arbeid. Her kan det være harping som foregår, med bensinmotor og reimdrift. Lessing i sekk skjer med skuffe. Gonsholt, 1940tallet.

Skole og bygninger: Guttegjeng fra 5.-7.klasse på Midtbygda skole. Svein Flatin, Leif Nesje, Oddmar Solberg, Vidar Holte,?, Hans Daniel Myrvang, Halvar Rønningane, Rolf Austad, ?, Jens Kullerud, Torbjørn Plassen, Tore Sørensen. Foto fra ca 1952.

Bygninger og annen næring: Torsholt sag med vassrenne og vasshjul er fortsatt i drift. Motivet brukt som postkort. Sagfossen, ca 1910.

Bygninger og annen næring: Foran: Telefonsentral og Bøes landhandel (bakre del av 1.etg) , familiebolig for Gulliksen (formann hos Fritzøe). Bak: Bestyrergården til Fritzøe (med fjøs), Karens tidligere butikk (nedlagt), nedre Saga (forpakterbruk). Foto fra Saga, sist på 1920tallet.Brukt som postkort.

Bygninger og annen næring: Sagfossen kraftstasjon er nybygd. Kraftlinja går til Skien. Tømmerrenne går forbi fossen. Foran til høyre: Vasshjulet står igjen etter den gamle oppgangssaga. (Torsholt sag).Motivet brukt som postkort. Foto fra 1918/1919.

Bygninger og kultur: Siljan kirke, prestegården og Siljuhaugen. Veien forbi øvre prestegården skimtes også. Merk det gamle veiløpet over tunet , her gikk også den gamle rideveien mot Opdalen. Foto fra ca 1960.

Bygninger: Her er bygdeheimen nybygd. Rett bak: Telefonsentralen for Midtbygda. Foran: Bl.a. posthus og tidl.knottfabrikk (under krigen), bolig for bussjåføren og samvirkelaget med boligdel. Foto fra 1961.

Bygninger og kultur: Presteboligen ble bygget i 1850. Fra da av ble det bygdas storstue. 2.etg inneholdt også forsamlingsrom til formannskap og bibliotek, med egen inngang. Fotoet viser antakelig originale vinduer, belistning og fargesjatteringer. Motivet brukt som postkort. Foto av Siljan prestegård, før 1917.

Fløtning: Store tømmerlegger er oppbygd, utrulling står for. Stokkene er barka og kolla for å lette fløtningen. Sandbrekkene/Sandåa. Kan være fra 1950tallet.

Bygninger og annen næring: Sagfossen har fått kraftstasjon, med kraftlinje til Skien. (Bygd av Fritzøe). Foran sees tufta etter Torsholt sag, som akkurat er revet. Vasshjulet står ennå igjen. Bildet ble brukt som postkort fra Siljan. Foto fra 1918/1919.

Jordbruk og bygninger: Utsikt fra Torsholtsvingen. Kuene på Torshaug bruker bilveien som fegate. Gamleveien sees som kantvegetasjon ut fra Torsholt-tunet. I enden av gamleveien sees såvidt posthuset og lenger bak også mølla. Motivet ble brukt som postkort fra Siljan. Foto fra 1930tallet.

Jordbruk og husholdning: Poteter var viktig matauk. Opptak gjøres med hest og mange hjelpere. Tre generasjoner Holtsdalen samt naboer hjelper til. (Bak til høyre skimtes også den gamle skolestua, flyttet til Lund på 1920tallet.) Foto fra Rød, 1938.

Kultur og fritid: Opdalen hadde lenge et aktivt misjonskor. Her har koret gått ut til Austad. Foto kan være tatt foran misjonshuset. Leder og pådriver: Kristian Romsdalen( i midten).Damstua skimtes helt til venstre.Jaktslottet sees på Kiste. Foto fra 1920tallet.

Kultur og fritid: Skihoppere i Søntvedtkollen. Fra hopprenn i den store bakken. Merk høy utgang på hopperen. Det krevdes stor fart og kraftig sats. SILs anlegg i Opdalen ble opprettet i 1974. Foto fra 1977.

Kultur og fritid: Grorud blir siste vedlikeholdte hopp-arena i Siljan. Den var også den første (ca 1918). Ustabile snøvintre reduserer interessen. Dyre kunst-anlegg krever et større befolkningsgrunnlag. -Her fyres kaffibål, familie- kosen har ikke endret seg. Grorudbakken, 1999.

Kultur og fritid: Rekrutteringsrenn i liten hoppbakke. Også grei gangavstand fra boligfelt. Også med flomslys til kveldshopping. Torsholtbakken, 1998.

Kultur og fritid: Her trenes i den mellomste bakken. Snøfattige vintre og lav rekruttering har redusert aktiviteten sterkt. (Konkurranse også med andre vinteraktiviteter). Storbakkens profil er også utgått på dato. Bakken er nær en nedlegging. Søntvedtkollen, 1999.

Kultur og fritid: Søntvedtkollen ble et imponerende hoppanlegg. Her fra 1980.

Kultur og fritid: Hopprenn i den store Søntvedtbakken. Dommertårn med god utsikt og stort bakkemannskap til lengdemåling. 1977.

Fløtning: Tømmerrenne i bruk. Her sees renna over søndre Kistefoss, under Kistebrua og ut i Lakssjø. Foto kan være fra 1920tallet.(Da gikk renna bare fra lille Lauv)

Fløtning og fritid: Solid trebru over Sandåa. Til bruk ved brøtningen. (Kan være ved Kotestua). Fra en søndagstur, antatt på 1920tallet.

Bygninger: Med to familier i to-delt våning: Både Fritzøe-bestyrer og forpakter holdt hus på Sørmyr. På denne fjellgården ble drevet selvhushold med fullt gårdsbruk. Det veiløse stedet ble også en møteplass og et knutepunkt for gangtrafikk. Varer ble fraktet over Mykle, eller båret på rygg fra Kongsberg. På 20-tallet sto mange i kø for å få forpaktning når noen flytta. Fotoet kan være fra 1930-tallet. Bryggerhuset til venstre er ennå bevart. Innhuset ble fjerna tidlig på 1950-tallet. Da kom det også bilvei fram.

Fløtning og kultur: Her slippes tømmeret ut fra dammen. Alle damskiene er tatt opp, vannet er i fritt løp. Opplevelsen dokumenteres på både film og bilde. En lang fløterhistorie nærmer seg avslutning. Fra 1967 stanser Fritzøe denne transportmåten fra skauane. (Siste stokk fra Gorningdammen sendes i 1969). Foto fra Sporevannsdammen, 1960tallet.

Fløtning: Fra brøtningen i Sporevann. Fløter sikrer flyt med hakastang. Prammen er også nyttig. Lenser er lagt ut for å lede tømmeret. Foto fra 1960tallet.

Bygninger og annen næring: Nybygd kraftstasjon. Også ny dam og tømmerrenne. Oppgangssaga er blitt fjernet. Kraftledning strekkes til Skien. Bak sees både øvre og nede Saga (forpakterbruk). Sagfossen, 1918.

Fløtning: Tømmer sendes ut for breitt elveløp -også et mektig skue. Her sees Langfoss under brøtningen. Foto tatt fra Mjøvannsdammen.

Fløtning og fritid: Tømmerrenna fra Raudbern. Brukt til gangvei. Fotoet kan være fra 1920tallet.

Fløtning og fritid: Tømmerrenner var også turvei-trase. Her benyttes renna fra Raudbern. Juvet her er omtrent utilgjengelig. Fotoet kan være fra søndagstur på 1920tallet.(Skal være en turglad doktor-familie med hytte på Svartangen)

Annen næring: Fritzøes kullfabrikk på Gonsholt leverte i sekk til byen. Det var stor etterspørsel etter brensel, bl.a. til fabrikker i Grenland. Produksjonen holdt på også noen år etter krigens slutt. . Forøvrig hadde Fritzøe mange kullmiler spredt rundt i egen skog under krigen. -Her er et parti klart for transport. Foto fra 1940tallet.

Transport: Under krigen gikk Siljanbussen på forbrenning av knott pga rasjonering av bensin. Generatoren på henger ble hektet bak på bussen. Her er bussen midt i Torsholtsvingen. Bussen utgjorde en livsnerve i en tid da svært få i bygda hadde privatbil.Knotten ble produsert rett ved bussjåførens hus (gamle posthuset) Foto fra 1940-45.

Kultur og fritid: Misjonsstevnet ble avholdt ved st.Hans-tider. Her er Falck Hansen nyansatt sokneprest (i midten bak med lite barn på armen). Stevnet ga sosiale møter Siljan - Skien. Barna var også med. Programmet inneholdt felles bespisning i presteboligen. Foto tatt utenfor forpakterboligen. Merk at kirka nå er blitt hvitmalt. 1925.

Kultur og fritid: På sykkeltur til Mykle. Portalen har ennå den opprinnelige inskripsjonen Nøkle, som tilsvarer lokal, muntlig uttale. (Dette ble noe seinere endret av bestyrer Rønningen, som ikke likte denne varianten. Da ble det Mykle). Uansett uttalen: Portalen markerer grind og innmark til Damgården med navnet på grenda.(Jacob Kløverød helt til venstre). Foto fra tidlig 1920tallet.

Bygninger og skole: Lærer Hove med elevflokken. (Usikkert hvem som står i hagen). Ny og større skole er bygget. Den gamle skolestua fra 1878 innlemmes i lærerboligen. Austad, ca 1928.

Bygninger og annen næring: Hotellet kunne tilby både frisk luft og skygge for sola. Bygningen var bygd i dragestil med overbygd veranda, balkong og utsikt til naturskjønne Kvislapollen. Foto fra Kvisla, ca 1910.

Bygninger og annen næring: Her er hotellet nytt. Postkort med stempel var en del av tilbudet til turistene. Pakketuren omfattet båt over Farris, overnatting på hotellet, spasertur til Nordkollen, karjol til Skien, og tog til Larvik. Dette ga også noe lokalt arbeid - i en kort sesong. Foto fra Kvisla, ca 1910.

Kultur og bygninger: Søndagskolen var også en sosial arena. Merk at kirka ennå har fargene fra 1903, (seinere ble den hvitmalt.) 1.rekke: Paula Fosshaug, Ruth Adolfsen, Marie Høiseth, Ingebjørg Ekli. 2.rekke: Fritjof Adolfsen, Håkon (gjetergutt på Skilbred), Thomas Tufte, Olaf Tufte, Olaf Ekli. 3.rekke: Alf Fosshaug, Lars Fosshaug, Alexi Adolfsen, Edvard Kløvstad, Hilde Høiseth, Julie Serkland, Emma Kløva, Jon Skilbred, Ole Kamperhaug. 4.rekke: Osvald Høiseth (leder), Edvard Rundquist, Klara Høiseth, Ingeborg Lihegna, Gudrun Skogheim, Marie Høiseth, Mathilde Hagen, Georg Høiseth, Johan Tufte, Jacob Kløverød. 5.rekke: Lina Kløverød, Hjørdis Høiseth, Petra Gurholt, Gunhild Sandbrekkene, Tora Solbakken, Gudrun Kløverød, Martha Solbakken, Karoline Saga. Siljan kirke. Ca 1921.

Bygning: Her er brannhytta helt ny. Styggemann, 1928.

Transport, fritid og kultur: Farrisbåten har med besøkende. Fra st.Hans på Kvisla, 1956.

Kultur og fritid: Dette ser ut som en søndagstur med kaffi og mat. Foto fra skaustue eller seterbu, antatt 1920-tallet.

Transport og fritid: Bil og skogsveier åpnet for lengre søndagsturer. Her fra Raubernveien (bygget for hånd på slutten av 1920tallet) Foto fra 1956.

Jordbruk: Avlsoksen på Høgset ute i frisk luft. Den måtte ikke tirres. Olaf holder i neseringen, mens Nils følger med. Høiset nordstua, 1920-tallet.

Bygninger: Gammel byggeskikk: Nordstua Skilbred, med hele familien. Fasaden kan være fra tidlig på 1800tallet. Eldre kjerne (kan ha vært fra 1600tallet, stue i rundtømmer og spor av åre,) seinere påbygd både i lengde og høyde. Ny våning skal bygges, stein til grunnmur er kilt ut og ligger klare Foto fra tidlig 1920tall.

Kultur og fritid: På søndagstur fra Midtbygda til Mykle. (Osvald Høiset til høyre). Portalen markerer inngang til både grendelag og annen kommune.Tidlig 1920tallet.

Fløtning og fritid: En tømmervase kan også være et turmål og foto-objekt. Her fra sør-Siljan, (kan være fra Vranghol). Ukjent årstall.

Kultur og fritid: Skigåing en del av oppveksten. Ørelappslue og knebukser hører til. Her er Arne, Solveig, Erling og Gerd ved Farris. Foto fra Kvisla, 1948.

Annen næring og fritid: Her er laget gangbru ved utløpet av Krokvann. Dam til kraftproduksjon ble påbegynt av Treschow, men stoppet brått pga nedgangstider og salg av hele kraftverket. Fra en søndagstur på ski, ca 1920.

Fløtning: Uvanlig snøvinter: Her må graves i mange runder for å komme seg ned til legga. Uansett en nødvendig forberedelse til brøtningen. Kan være fra snøvinteren 1951.

Transport og fritid: Her gjelder det å ha god balanse. Dette ser ut som napp. Farris ved Neset, ukjent årstall.

Transport og fritid: "Fuglen" frakter både dagsturister og fastboende. Dette er fra landgang i Kvisla, antatt en søndag på 1920tallet.

Skole og bygninger: Kommunehuset er helt nytt. Framhaldskolen holder også til her. Her er kullet fra 1957.

Bygninger og kultur: I søndagsklær med barna på prestegården. Merk våningsvindu og original belistning og mørke sjatteringer. (Hvitt var ennå ikke vanlig). Boligen ble etablert på 1890tallet, da øvre prestegården ble fjernet.Foto fra ca 1922.

Transport: "Fuglen" gikk i fast rute fra Farriseidet til Kvisla og Nesbrygga i Siljan. Fotoet kan være tatt fra Treskillingsodden i tida rundt 1920.

Kultur: 17.mai-tog i grendene med lang tradisjon. Her passerer toget Åsen i Midtbygda. Antatt å være fra 1920tallet.

Kultur og fritid: Ski-kulturen har alltid stått sterkt. Fra tidlig på 1900tallet også til fritid. Her fra en søndagstur til Vindfjell. (Dette er lenge før bilveien kom, så folk tråkka løype fra Midtbygda). Merk åpent landskap. Kan være tidlig på 1920tallet.

Bygninger: Tunet på søstua Øverbø. Dette var også poståpneriet i bygda, med faste leveranser 3 ganger pr.uke. Nyslåtte eiere Pernille og Lars Pedersen Øverbø med familie og naboer, i søndagsklær.Merk belistning og sjatteringer på innhus og bryggerhus. Foto fra 1905.

Kultur og fritid: Kultur som ga inspirasjon under krigen: Felles misjonskor med orkester, med mange fra Siljan. Blant de mange instrumenter - også sag. Gjerpen, 1940tallet.

Bygninger og skogsarbeid: Kveldshvil for hoggere og kjørere i skaustua. Samling for fotografen - til hverdagsbilde. Vedovn til matlaging og tørking av tøy. Gåladammen, kan være 1920tallet.

Skogsarbeid og bygninger: Kjørere og hoggere på Gåladammen. Skaustua bak, stallen sees såvidt til venstre. Foto kan være fra 1920-tallet.

Bygninger og transport: Tre elementer til visning: Gårdbrukeren/skogsarbeideren, våningshuset og den beste hesten. Foran gamlehuset på Kløverød. Kan være ca 1920.

Bygninger og transport: Klar for søndagstur med trille. Foto fra det gamle Kløverødtunet. Kan være ca 1920.

Bygninger og transport: Hesten var både for transport og status. Her foran den gamle våningen på Kløverød - ser ut som midtgangshus med to stuer. Belistning og stil fra 1800tallet. Kan være ca 1920.

Kultur, bygninger og transport: Begravelse, der kista fraktes på slede. Merk den gamle inngangen. Helt bak sees kirkestallen, ennå bruk. Siljan kirkegård, 1940.

Bygninger og jordbruk: Tunmiljø på småbruk. Snarlig samling til fotografering på en hverdag. Høylasset er på vei til uthuset.Foran bryggerhuset: Anne Svendsen, Åge og Emma Jørgensen, Olette, Kristian og Einar Kløverød. (uviss person på lasset). Kløva, 1932.

Bygninger og skogsarbeid: Tømmerkjører Kristian Kløverød banker av høvene på Bronen - på vei til stallen. Gåladammen. Kan være fra 1930tallet.

Jordbruk: Slåtten på småbruk. Mange hender i arbeid. Også samhold og gøy. Kristian og Olette Kløverød og Anne Svendsen m.fl. Kløva - kan være fra 1930tallet.

Jordbruk: Familien får slåttehjelp av to søstre fra Betania (til høyre).Høyet skal håndteres mange ganger- både raking, lufting, raking igjen, lessing og lagring. Ellers: Åse, Kristian, Olette Kløverød, Åge Jørgensen (bak) og Oddmar Svendsen. Kløva 1940.

Jordbruk: Hele familien bidrar i slåtten. Anne Svendsen, Einar Kløverød (i høyvogna), Tore Svendsen. Fra småbruket Kløva, ca 1951.

Transport: Buss var transportmidlet ut av Siljan. Her er Åge Jørgensen i finpussen. Skien, tidlig på 1950tallet.

Fritid og kultur: Felespill på båttur. Fra v.: Ester Nilsen, Einar Kløverød, Emma og Åge Jørgensen. Merk båthuset bak. (Brøtningstua er ennå ikke kommet). Opdalsvannet, ca 1933.

Bygninger og jordbruk: Lars og Trine Kløverød kjøpte hovedbølet på Kløverød i 1907. Her foran deler av gårdstunet, kan være foto fra ca 1920.

Militæret: Kristian Kløverød på moen. Ca 1895.

Bygninger og jordbruk: Småbruk som ble sjøleid i 1904 og deretter gjenoppbygd av Olette og Kristian Kløverød. (Tidl. husmannsplass under Kløverød, som var blitt forlatt og fjernet på 1800tallet). Foto av småbruket Kløva , kan være fra 1930tallet.

Jordbruk og bygninger: Olette Kløverød og Åge Jørgensen får kuene inn i fjøset. Også en forestilling å se på.Kristian Kløverød helt til høyre (han bygde fjøset i 1906). Kløva, ca 1940.

Jordbruk: Melkekuene var viktige også på småbruk. Fra v.:Søster Ally (fra Betania), Kristian og Olette Kløverød, Åge Jørgensen. Kløva, 1940.

Jordbruk og bygninger: Silo til høy er bygget. Fortsatt drives gården med hest. Til høyre: Prestens garasje. Prestegården, kan være sist på 1940tallet.

Jordbruk: Traktor avløser hest i landbruket. Her kjører Leif Kløverød med høysvansen.Prestegården, 1950tallet.

Kultur: Oppveksten på gård ga nært innblikk i mange arbeidsoppgaver.Her følger Kløverød-barna med på tøyrulling. Bak: Merk epletreet ved tufta til øvre prestegården,(fjernet før 1900). Siljuhaugen er inngrodd. Foto fra tidlig 1920-tall.

Husholdning: Tjenestejenta på prestegården ruller tøy, mens ungene følger med. Siljuhaugen i bakgrunnen. Foto fra prestegården, tidlig på 1920-tallet.

Husholdning: Dette kan se ut som en fritidstur. Men dette er tvert imot: Store deler av et helt årskull av unge menn rømte til skogs siste sommer av krigen. Dette skyldes forestående innkalling til arbeidstjenste for tyskerne. Razziaer etter de skjulte leirene ble iverksatt. Man måtte alltid være på vakt, og kunne foreta rask evakuering. Her spiser gutta mat. Veneberget, 1944.

Husholdning: Gutta på skauen - her en gjeng ved Veneberget. Både sosialt og tungvint, men også farefullt. Bak: Karl Gurholt, Olav Bakkene, Ivar Ekli, Bjarne Nordbø, Harald Høiseth, Erland Skilbred, ;Martin Solberg. Foran: Kristian Øverbø, Torbjørn Jacobsen, Leif Kløverød. 1944.

Husholdning: Skauguttleire ble opprettet på slutten av krigen for å unngå arbeidstjeneste for tyskerne.Her er "rømlinger" fra Midtbygda samlet ved Veneberget. Maten ble brakt opp av familie og tilberedt i store jerngryter.1944.

Husholdning: Enkle kår for matlaging. Karl Gurholt og Kristian Øverbø i skauguttleiren ved Veneberget.1944.

Bygninger og jordbruk: Prestegården med forpakterbolig og melkerampe. Presteboligen ble laftet opp i 1849-50 av Ole Hansen Øverbø. Stabburet kan være fra samme tid.(Seinere fjernet). Søndre del av forpakterbolig kan være flyttet fra øvre prestegården da denne ble fjernet på 1890tallet. Fotoet kan være fra tidlig på 1950tallet.

Bygninger og transport: Prestefamilien med egen bil og garasje. Av de få i bygda med personbil. 1930tallet?

Jordbruk: Leif henter melka i tralle. Melka leveres til meieriet. Her har også den gamle vedkomfyren tatt ut fra kjøkkenet. Ole Kløverød Solheim til høyre. Prestegården, 1940tallet.

Skogsarbeid: Bygdas første motorsag - her viser Leif Kløverød den fram. Prestegården, 1946.

Bygninger: Dette er usikkert sted - Kløverød? Hester gir status til gården. Merk belistning og ulike sjatteringer. Fotoet kan være fra før 1920, og likner på måten Ole Romsdalen tok bilder på.

Bygninger: Prestegården med prestebolig. Merk forpakterboligen har fått påbygd bryggerhus.(Seinere endret) Foran presteboligen står et bygg som kan ha vært drengestue. Foto fra tidlig på 1900tallet.(Dessverre en dårlig kopi)

Annen næring og kultur: Tredam ved Sagfossen. Dette er før ny dam og kraftstasjon ble bygget. Vannet ble brukt til fløtning og drift av oppgangssaga til Torsholt (Saga). Postkortet viser at Midtbygda ble brukt som nytt turistmål med hest og vogn. Helt bak sees våningen på Øverbø (skysstasjon). Foto fra rundt 1911-1914.

Jordbruk og kultur: Kornåker på god jord.(Dette jordet har seinere avslørt arkeologisk viktige spor). Merk også stabburet til presten og den gamle forpakterboligen (kan ha blitt flyttet fra øvre prestegården rundt 1890).Kirkegården har fortsatt den gamle inngangen. Bautaen er satt opp. Den gamle veien mot Siljuhaugen og Solheim kan sees. Kan være foto fra 1930-tallet.

Jordbruk og bygninger: To-spann til slåmaskin, kjøres av Leif Kløverød. Garasjen bak tilhører presten, den eneste her som hadde bil. Foto fra prestegården, ca 1950.

Bygninger og husholdning: Her passes barneflokken på prestegården. Rudolf, Erling, Leif (på armen) og Inger Marie. Bygningen bak er fjøset fra 1900 - et foregangsbygg i bygda. Foto fra ca 1922.

Jordbruk og annen næring: Midtbygda sett fra Ramsås. Merk kornstaur på Øverbø, (nå kommunehus og ungdomsskole). Grustaket ved Siljuhaugen er i full drift.(Seinere verna område). Eget bomhus og kiosk ved Lardalsveien. Mølledammen med den gamle mølla - før brannen. (Flatin er ikke bygd). Foto fra 1930tallet.

Bygninger og annen næring: Nordstua Øverbø hadde også bygdas poståpneri tidlig på 1900tallet. Dermed ble tunet også et sentralt møtested. Fotoet kan være fra 1920tallet.

Jordbruk: Lars Pedersen Øverbø (også tømrer) med familie på slåttonn. Svansen er ny hesteredskap for tørking/vending av graset. Øverbø nordstua tidlig på 1900tallet.

Jordbruk og kultur: Forpakterfamilie på prestegården, foran våningen - muligens ved barnedåp. Bak: Tilla Kløverød, Ole Kløverød Solheim, Laura Kløverød. Midten: Lars og Marie Fjelldalen med Jon på fanget. Foran: Johannes Doksrud, gjetergutt. Foto fra 1904.

Bygninger og kultur: Søndre Snurren blir til Solheim: Bildet viser gammel våning (opprinnelig husmannsplass) under prestegården. Bruket er nylig utskilt fra prestegården. Bruket ble dermed sjøleid, og fikk navnet Solheim. Merk innlagt telefon (pga jordmor Inga). Også nylig innlagt strøm. Fra v: Edvard, Lars og Ole Solheim, Johannes Grorud, Kristian Holtan, Knut Engelstad, Nelly, Lina og Inga Solheim. Skogsarbeider Ole Romsdalen har tatt bildet med glassplater. Kolorering er gjort i ettertid av Nelly. (Stua rives etter flytting av gårdstunet). Foto fra 1917/ 1918.

Kultur: Peder og Anna Åsdal. Bodde og drev plassen Åsdal under Øverbø. (Foreldre til bl.a. Lars Pedersen, tømrer og seinere eier av Øverbø) Fotoet kan være tatt i anledning eldste sønns reise til Amerika - i 1868. (Peder og Anna er da i 40- års alderen)

Kultur: Forpakter og tømrer Lars Pedersen med kona Pernille og barna. Fotoet kan være etter flytting fra plassen Åsdal til Rønningen, etter forpaktningsavtale med Treschow. (Seinere kjøpte familien nordstua Øverbø og ble da sjølveiere.) Foto hos fotograf i Skien, ca 1886.

Kultur: Konfirmasjonsbilde av Inga Øverbø. Sentral person i forhold til det lokale helsestell: Ble utdannet jordmor og hadde et langvarig virke over hele bygda fram til 1950tallet.(Det var langt til doktor i byen). Gift med Ole Solheim, 4 barn. Foto fra 1896.

Bygninger: Barna på Solheim (tidl søndre Snurren) foran bryggerhuset. Lars, Nelly, Lina og Edvard. Merk taktekke med over-og underligger. Ca 1918.

Fløtning: Ved oppdemming ble Mjøvann mye større. Her lenses tømmeret med strømmen mot dammen. Bak sees Hakhaug. Foto fra 1960tallet.

Bygninger og skogsarbeid: Dette kan se ut som en søndagstur over Mykle med båtfører Kristian Bjønnes (bak). Fotoet fra Myklestulen kan være fra 1920-tallet. Bygningen ble om vinteren brukt av både hoggere og kjørere, på hver sin side. (Kan være påbygd seterbu. Treschow kjøpte ut stulen rundt 1900)

Fløtning: Store tømmerlegger. Alt skal ut i vassdrag, og ned til Larvik. Fløtningen krevde et samordnet apparat og mange folk. Foto fra Grorud, 1960tallet.

Fløtning: Utstikking på Mjøvannsdammen, 1960tallet.

Fløtning: Dammen er trekt, tømmeret ledes mot utløpet. Begivenheten fotograferes - en lang tradisjon nærmer seg slutten. Mjøvannsdammen,1960-tallet.

Bygninger og kultur: Her bygger idrettslaget Siljanhallen. Det meste gjøres på dugnad, etter arbeidstid. Her mangler ennå taket. Ca 1992.

Bygninger og annen næring: Vestby landhandel slutter etter hele 115 års sammenhengende drift.(Etablert først i 1885 på Solli/Tormodsrød, flyttet til Vestby i 1898, til denne bygningen fra 1921.) Her samler grendefolk seg til avskjed, mens korpset er i anmarsj. Opdalen, 2001.

Annen næring og jordbruk: Pumpeverket på Mykle. Helt bak sees bygninger og innmark til Løkka (opprinnelig plass under Gåserud, seinere forpakterbruk for skogsarbeidere. Nå: feriested og tilplanta jorder). Foto fra 1940/50-tallet

Bygninger og annen næring: Vestfold kraft bygde stua og smia på Brennøysund. Her bodde de ansatte ved vinterdrift av pumpeverket. Mykle, 1940tallet.

Transport og fritid: Hestekjøring med stasvogn/trille ga plass til fire. Dette ga avkobling i fint søndagsvær. Her på familietur med Kristian Eide. (Med lang erfaring som kjørekar). 1920/30tallet

Kultur: Grendene arrangerte egne 17.mai-tog fram til 1952. Da fikk bygda eget korps og felles tog i sentrum. Fotoet er fra barnetoget i Opdalen, ca 1950. Samling etterpå var i mange år på øvre Hogstad.(Grassletta ut mot grustaket)

Kultur og fritid: Fast søndagsskole ga både tilhørighet, samhold og aktiviteter. Bedehuset i Opdalen.Foto fra tidlig 1950tall.

Kultur og fritid: Pikeforeninga Solglimt møtes til håndarbeid og utlodning hos fru Nossen. Inger Berit Glenna, Berit Nordbø, Solveig Saga, Astrid Eide og Reidun Grøtterud. Her foran bestyrerboligen på Hogstad, 1953.

Skole og bygninger: Elever på Opdalen skole, 1940tallet. Merk belistning.

Bygninger og skole: Familieselskap med barnedåp. (Antatt lærerens familie) Merk original, felles inngang. (Ombygd på tidlig 1950tall). Moholt skole, 1930tallet.

Bygninger og skole: Moholt skole. Her i hagen ved lærerdelen av huset. Mrk original belistning fra 1890tallet. Foto fra 1930tallet.

Kultur og bygninger: Matroskjole var det helt nye. Stolt framvisning ved Inger Berit Glenna, Berit Nordbø, Solveig Saga og Astrid Eide. Merk også skolen med stående uthus. Opdalen skole, 17.mai ca 1951.

Fritid og fløtning: På søndagstur. Reidun Eide, Martha Tveitan, Berit Nordbø og Astrid Eide på vei over Kloppa. (Trebru for brøtningen).Merk de nye skjermene i fossen. Hogstadfossen, ca 1946.

Skole og bygninger: 6. og 7.klasse har husstell. Bjørg Ekornrød, Gerd Woxen, Inger Marie Helgerud, Hanna Sisjord (kursleder), Reidun Gjøtterud, Astrid Eide, Rakel Aadalen, Inger Berit Glenna. Bak: Opdalen skole. Foto fra 1956.

Fløtning: Her lages nye skjermer av betong, til bruk i brøtningen. De gamle treskjermene måtte stadig fornyes. Disse skal vare lenger. Hogstadfossen, 1940tallet.

Bygninger og skole: Første faste skole (utenom verket) bygges på klokkergården (Roligheten under prestegården) i 1870. Her samles skolen i anledning ansettelse av klokker/lærer Moe. Tilstede er bl.a. presten Hysing med frue og skolestyret. Merk original fasade og belistning på skolestua - også takrenner. Foto fra 1895/96.

Kultur og fritid: Hilda Øverbø (lærinne i mange år, både Midtbygda og Opdalen) også ivrig skiløper. Her poseres for fotografen, mens turkameraten smører ski. Vindfjell. 1920tallet. Merk åpne siktelinjer (idag inngrodd)

Kultur og fritid: Friluftslivet har lang tradisjon i bygda. Topptur på ettervinteren hørte til - sammen med pipa. Vindfjell, 1920tallet.

Kultur og fritid: Jenter på topptur- med strikkaplagg og ski med bakbinding (hvitfeldt?) Kan være på østre del av Vindfjell, antatt 1920tallet.Merk åpent landskap.

Jordbruk og husholdning: Potetopptaking krevde mange hender, og var jobb for hele familien. Her bæres i bøtter og pakkes i sekker. Saga, ca 1960

Bygninger, kultur og fritid: Området ved Damstua og Båthuset er etablert som friareal og badeplass gjennom fast leieavtale med grunneier. Bygningene gikk ut av bruk til fløtning i 1969 og ble deretter mindre vedlikeholdt. Dette fotoet viser bygningene før restaurering, tatt ca. 2003. Merk også den store eika fra verkstida (seinere fjernet pga greinbrekk)

Bygninger og skole: Elever med lærer Hilda Øverbø, Opdalen skole. Merk original belistning og vinduer. Kan være fra 1930tallet.(Mangler navn)

Bygninger og annen næring: Her vises gamle Torsholt sag i drift (oppgangssag). Merk vassrenne med overfalls vasshjul (overbygd med tak). Sagmesteren bodde på plassen Saga rett bak. (seinere ble hele gårdstunet flyttet). Den gamle rideveien passerte over vadet i overkant av fossen. Postkort fra Sagfossen i Midtbygda, kan være rundt 1910. Kortet viser at Midtbygda var blitt et turmål for dagsturister.

Fritid, fløtning og bygninger: På tur til Gorningen. Her spises niste på gangbanen ut til brygge med fløterbåt og pram. På Austad (bak): Merk også uthuset til lærerbolig. Foto fra 1950tallet eller tidlig 60tall.

Fløtning: Trekking av dam og bruk av tømmerrenne et sted i sør-Siljan (Kan være fra Gjetrang).Antatt ca 1960.

Bygninger, jordbruk og husholdning: Gårdstun og kulturlandskap i Midtbygda. Merk skigard rundt grønnsakshagen - en viktig del av familie-økonomien. Merk både bryggerhus og stabbur i bruk. Helt bak, i retning mot Åsmyr: Gammelt innhus på liten plass, kalt for Møllerhagen- ( Her bodde mølleren på Øverbømølla). Foto fra søndre Torsholt, 1940tallet.

Bygninger og jordbruk: Søndagsstemning i Midtbygda - også med hvile for hesten. Den gamle Torsholtbygningen (seinere freda) er i bruk. Merk bestyrergården til Fritzøe ennå har fjøs/uthus i behold. Kommunehuset og Mølleåsen er under bygging.Den gamle veien gjennom tunet mot Sagfossen skimtes.(Opprinnelig rideveien). Torsholt ca 1956

Kultur: Konfirmantkullet i Siljan 1947 teller 17 ungdommer. (Det lave antallet skyldes sterke frimenigheter i bygda, ikke bortvelging av konfirmasjon). Presten er Asbjørn Bakken. (Seinere også forfatter av bygdeboka)

Husholdning og næring: Veving til egen husholdning, men også for bi-inntekter. Et utpreget kvinnedrevet håndtverk med svært lang tradisjon, men lite dokumentert. Viktig del av selvhjelpsøkonomien, særlig på 1920/30-tallet. Her er Margit Torsholt foran veven. Søndre Torsholt, 1930tallet.

Transport: Bilveien ga nye muligheter: Søndagstur i kjøkkenvogna over den nye heiveien til Lardal. Karl og Margit Torsholt med barna. Lardal, ca 1935.

Bygninger: Søstua Torsholt, familien Karl og Margit Torsholt foran inngangen. Foto ca 1938.

Bygninger og annen næring: Foto av "hovedgata" i Siljan sentrum, med ulike funksjoner som bank, posthus og skolekontor. Dette bygget var fra 1920tallet butikk med leilighet i 2.etg for Siljan samvirkelag. -Fotoet er fra en uvanlig hendelse i ei stille skogsbygd: Sprengning av pengeskap i postkontoret midt på natta. Skapet havnet ut av vinduet og tvers over fylkesveien, uskadd. Skapsprenger(e) forduftet med bil. Næringsprosjektet gikk neppe med overskudd. Veien stenges for trafikk. Siljan sentrum, 1989.

Kultur: Med murskje, spade og sold søkes etter spor fra førhistorisk tid. Studentene Sissel Falck, Marit Frøystad og Helge Høeg finner flint ved boplass ved Sporevann. 1970tallet.

Fløtning: Vanebudammen - en befaringstur. Merk innslag av nye nåler/damskier. Kan være fra 1950tallet.

Fløtning og bygninger: Vanebudammen og fløterstua. Foto fra 1959.

Fløtning: Tømmerrenna fra Gorningen i bruk. Foto fra 1950/60tallet.

Bygninger: Mulig bombemål i kamuflasjefarger. Tokleiv kraftstasjon, 1940tallet.

Kultur: Fra utgravingsfelt ved Sporevann. Her fant arkeologene spor etter telt og bålplasser etter sesongboplasser i steinalder. Liknende spor ble samtidig funnet ved Vanebuvann og Mykle. Foto fra Sporevann, 1970tallet.

Bygninger og annen næring: Sagfossen kraftstasjon ble bygd 1917-1918. (Seinere er bygget fjernet og hele stasjonen fornyet). Uthuset til Åsen sees rett bak til høyre.Kan være foto fra ca 1920

Kultur: Flintfunn ved utløpet av Ramselva inviterer til nærmere undersøkelser. Dette er like før utgraving begynner. Ramsbukta/Mykle, 1970tallet.

Kultur: Her avdekkes spor fra seongboplasser i steinalder. Ramsbukta/Mykle, 1970tallet.

Kultur: Solding av masser. Her leiter studentene Kjersti Griffin og Marit Frøystad etter flint fra boplass. Ramsbukta/Mykle, 1970tallet.

Pumpehus og vassrenne på Mykle. Drevet av Vestfold kraft fra 1922. Anlegget løftet vannet over til Damfjorden. Dette ga fast vinterarbeid til tre-fire mann.

Pumpeverket ved Brennøysund i drift. Mykle. Foto fra 1940tallet.

Bygninger og annen næring: Renner og pumpehus er her helt nytt. Pumpeverk etableres for ekstra vannoverføring på vinterstid. Folka fra Vestfold kraft bodde da i egen stue med tilhørende smie. Brennøysund/Mykle, 1940.

Annen næring: Pumpeverket ble brukt om vinteren for å produserer mere strøm om vinteren. Brennøysund/Mykle.1940

Kultur og jordbruk: Portalen ved grinda på Hogstad. "Skogene" ble i bygda kalt skauane, (lokalt:" skævane"). Portalen markerte grind mot utmark, men også en inngang til en annen grendekultur. Portalen er fra 1920-tallet, og fjernet tidlig på 1950tallet.

Bygninger: Maskinistboligen rett opp for Sagfossen kraftstasjon. Vedaskjul, eplehage og fluktstoler av tre hører med. Kan være foto fra 1950/60tallet.

Bygninger og annen næring: Kiste kraftverk med omgivelser. Boligene har blitt hvitmalte, og smia er fjernet. Ukjent årstall. - (Kan være fra 1950tallet?)

Bygninger og annen næring: Alle kraftstasjonene ble kamuflert under 2.verdenskrig som beskyttelse mot bombing som krigsmål. Kiste kraft, 1940tallet.

Annen næring: Turbin fra 1912, Hogstad kraft. Oppbevares som historisk dokumentasjon.

Bygninger og annen næring: Hogstad kraftstasjon ferdig utbygd. Her ble bygdas første egenproduserte strøm levert fra 1913. Her sees også rørgata fra Synken. (Rørgata ble fornyet og lagt under bakken på 1990tallet.) Fotoet kan være fra overtaking i 1921.

Fløtning: Her støpes ny kraftverksdam og tømmerrenne. Vanebudammen. Foto fra Vestfold kraft arkiv. Ukjent årstall. Merk bunnluke for ekstra vannføring ved brøtningen.

Fløtning: Utstikking ga lange dager på Gorningdammen. Det gjaldt å ha et fast grep om hakastanga. Foto fra 1940/50tallet.

Bygninger og fløtning: Gorningdammen med Båthuset og Damstua. Fotoet kan være fra 1940 eller-50tallet. Merk tømmerlenser i Gorningen og inngroing ved utløpet.

Bygninger og annen næring: Vestfold overtar hele kraftselskapet fra Fritzøe, og fullfører Tokleiv-anlegget. Her sees stasjon med anlegg og nye boliger. Sammen med egen butikk - samt flomlyst hoppbakke - utvikles et aktivt grendemiljø i mange år. Rester av den gamle Tokleiv-gården sees også. Tokleiv, ca 1921.

Fløtning: Her er satt ned nye nåler i Sporevannsdammen. Merk også gangbaner for leding og utstikking av tømmer. Dammen er full, det ser ut som praktisk klarering før brøtning. Ukjent årstall.

Bygninger, fløtning og annen næring: Kiste kraft er nybygget. Samtidig er etablert butikk (helt til venstre), sagbruk (med hon-hauger) og smie. Og nye boliger for maskinistene, med kort gangavstand til jobb. Dette blir et grendesenter framover. Merk også at Lakssjø er full av tømmer på fløtning til Farris. Foto fra Kiste, ca 1916.

Annen næring:Med pressluftbor i tunell. Fra utsprengning av venturimeter. Hørselvern er ennå ikke oppfunnet, mens behovet burde være der. Kiste kraftverk, 1954.

Annen næring: Masse-uttaket gjøres med trillebår. Fra utsprengning av venturimeter. Kiste kraftverk, 1954.

Kultur: Denne stokkebåten ble funnet i innsjøen Lauv. Båten ble gitt av godseier Treschow til Telemark museum. Eikebåten er seinere datert til 240 e.kr.f. - dvs yngre romertid. Båten er dermed Norges nest eldste båt. Foto ved Johannes Rød. Austad, 1935.

Jordbruk og husholdning: Kornbinding på småbruk. Her viser Lilli Rød hvordan det skal gjøres. Merk stabbesteinene på fylkesveien. Foto fra Torshaug, ca 1939.

Kultur og fritid: Jenter som poserer i unnarennet - antatt etter renn-avslutning. Foto fra Gråtlia, 1947.

Bygninger: To familier i samling på tunet. Olav Søntvedt (til venstre) var tidlig ute med bil. Søndre Søntvedt ca 1948.

Bygninger og kultur: Stor gjestfrihet på småbruket: Her er rigges kaffiselskap på tunet ved fin-besøk av to herrer i dress, med egen kjørekar. Kan være fra 1920/30tallet.

Bygninger: Bygningen på bildet ble bygget for Treschows skogbestyrer i Mykle distrikt (kan ha vært fra begynnelsen av 1900tallet). Abraham Rønningen er bestyrer på 1940 og 1950tallet.

Kultur og fritid: Harald Stendalen og Ragnvald Holt viser fram ordentlige hoppski. Foto fra Holt, ca 1940.

Kultur og fritid: Til fots på søndre heivei til Lågendalen: Toralf og Margit gikk på familiebesøk til Hannevold hver sommer - her i følge med pappa Eivind Holt. Gjensynet var gjensidig populært. Foto fra ca 1939.

Skogsarbeid og kultur: Barnepass og planting: Familiene Holtsdalen og Pettersen på planting i Kisteskauen. Dette var også lange dager i marka for de minste barna.Her har man også fått besøk. Foto fra Gjetrang, ca 1950.

Bygninger og kultur: Søskenparet Magnild og Peder Austad samlet barn og ungdom gjennom IOGT i helgene. Her foran den gamle skolestua på Austad. Foto fra 1940tallet.

Bygninger: Kattekos foran innhuset på Holt. Tømmerkjerna skal ha vært svært gammel. Revet ca 1960. Merk inngjerding av hageflekken. Kattene hadde forøvrig arbeidsoppgaver nok på småbrukene - her var musemat og gjemmer i hver en krok.

Jordbruk og husholdning: Marie Holt ved sommerfjøset med sine 3-4 melkekuer. Hun kinna smør og solgte det til butikken på Kiste. Dette ga kjærkomne inntekter fra småbruket. Foto fra Holt, ca 1948-50.

Bygninger: Hestebeite ved det gamle sommerfjøset. Beliggenhet omtrent der Holt ødegård har ligget. Bygningen er fjernet.(Lå noe innenfor bommen, til høyre) Fotoet er fra Holt, 1940/50tallet.

Bygninger: Det gamle tunet på Holt (revet rundt 1960) og heiveien mot Røsholt- Foto fra ca 1944.

Bygninger: Gamlehuset på Myra. (Tidl plass under prestegården).Her kan sees spor av opprinnelig tømmerkjerne og seinere påbygginger, både i bredde og høyde. Huset er fjernet i nyere tid og erstattet med nytt. Foto fra ca 1958.

Jordbruk: Eivind Holt og Blåen slår gras med hesteslåmaskin. Foto fra Holt, 1954.

Skogsarbeid og transport: Sosial samling med fast plantegjeng og vedkjørere. Området var også fast leggeplass for hestekjøring og manuell vedahogst. Gjetrang, Kiste ca 1950. Bilen tilhører Roar Teie.

Skogsarbeid og transport: På årlig planting for Fritzøe. Her tar Olga Vindstad og Margit Holt en pause sammen med Roar Teie (eier av lastebil med vedlass) Gjetrang på Kiste.ca 1950.

Kultur og fritid: Hopprenn samler mange tilskuere. Her er hoppet markert med flagg. Kan være enten Rønningslia eller Norselia (noe usikkert), begge var kjente bakker på Austad på 1930og 40-tallet. Prinsippet var stor fart, kraftig sats og høyt svev.

Skole og bygninger: Foto foran lærerboligen ( før 1928 også skolestue). Her er ennå ikke innsatt vindu på nordveggen (nåværende kjøkken). Bak: Jan Sortedal, Harald Bjerke Gonsholt, Einar Moholt, Henry Vierød, Hans Kjølnes, Paul Holt, Arne Kjølnes, Henrik Gonsholt, Albert Øksenholt, Erling Rød, Trygve Øksenholt, Alf Nilsen, Asbjørn Jonsen, Kåre Rød.- 3.rekke: Ingrid Austad, Liv Sortedal, Helga Kjølnes, Agnes Johansen, Sybilla Kiste, Oddfrid Hove, Kjelaug Hove, Aslaug Pedersen, Andrine Sikane, Magnhild Austad, Hella Marie Gonsholt. - 2.rekke: Albert Bjerke Gonsholt, Asbjørn Kiste, Sigrid Sogn, Margit Nilsen, Augusta Mørk, Stefina Hove, Mats Hove, Johanne Øksenholt, Martha Holt, Peder Austad, Fritz Kiste, Leif Holt, Ragnvald Holt, Helge Pederesen. - Foran: Alf Gonsholt, Otto Austad, Odd Kiste, Alfild Johansen, Edle Øksenholt, Solveig Moholt, Lilian Sortedal, Borgny Holt, Elle Jonsen, Hella Austad, Ruth Nilsen, Rolf Gonsholt, Leif Rød, Knut Kjølnes. Austad skole, 1932.

Bygninger og kultur: På sankthans samles grenda. Foto fra Grorud skole. Her sees bygningen i sin opprinnelige form fra 1886. Søndre del er skolestue, nordre del er lærerbolig. Kan være fra 1916.

Transport: Spesialtransport med 12 hester frakter vogn med turbin til kraftverket. Dette er kostbar importvare fra Tyskland, og fraktes først med båt over Farris. Derfra med hest til Hogstad. Dette er første tungtransport i bygda. Vognveien (antatt fra 1860/70-tallet) er nylig blitt oppgradert. Lakssjø, 1912.

Skogsarbeid: Laget med øks: Høyt tårnbygg lages på Kistekollen. Her skal monteres trig-punkt for statens kartverk. Poenget er å få siktelinje til neste punkt. Skogsarbeiderne Kåre og Svein Åge Skilbred ordner dette. Foto fra tidlig 1960tall.

Skogsarbeid: Konstruksjon av trig-punkt på toppene. Klatring gjøres med gummistøvler. Foto fra tidlig 1960tallet.

Skogsarbeid: Her er skogsarbeidere (Svein Åge og Kåre Skilbred) på oppdrag for kartverket: Trig-punkter settes opp over hele bygda for mer nøyaktig innmåling av terrenget.Tidlig på 1960tallet.

Skogsarbeid: Kåre Skilbred kvister her fortsatt med motorsag, og skautraktoren har vinsj. Ellers er entreprenørlag med dyre skogsmaskiner igang med både hogst og kjøring i Fritzøes skoger. Foto fra 1970/80-tallet.

Skogsarbeid: Med skautraktor i skogsarbeid. Her er skogsarbeider Egil Holtan i gemyttlig prat med Fritzøes Anton Kamperhaug og Arne Kjølnes. 1970/80tallet.

Husholdning og bygninger: Familien Ekornrød på vedskjæring med bogesag, og samtidig opplæring. Nytt tilbygg gir bedre plass. Merk flis på taket, både kløyvd og skjært. Lars, Hjalmar, Kåre (Olsen), Olaves. Nordre Vanebu, ca 1935.

Jordbruk: Olaus driver slått med hesteslåmaskin. Raking og hesjing var jobb for hele familien i 3-4 uker. Bruket er seinere nedlagt. Vanebu, 1940tallet.

Skogsarbeid og kultur: Med plantekorg og hakke - også kvinner og barn på planting. Her er det kaffikos. Grorud, ca 1960

Skole: Husstellkurs i Opdalen. Bak: Ukjent, Mary Island, Ruh Grinilia, Kitty Olsen, Hjørdis Aas, Lilla Baugerud, Valborg Thormodsrød, Magnild Karlsen. Foran: Borghild Grinilia, Anni Sæther, Johanne Saga, lærerinna, Hennie Forberg, ukjent. Foto fra 1940.

Fløtning: Fra måling og opplegg av tømmer til seinere utrulling i vann. Dette arbeidet krevde erfaring. Vanebuvann ca 1948.

Jordbruk og bygninger: Hesjer på Vanebu. Merk også butikken, med tilbygg for varelager. Foto fra Tokleiv/Vanebu, 1930/40tallet.

Bygninger, kultur og fritid: Grorudstevnet ble avholdt årlig, og trakk mange folk fra flere grender. Her er noen av dem foran skolen. Merk at bygget har fått påbygd 2.etg. Foto fra Grorud- 1920/30tallet.

Fritid og bygninger: Her prøves to-roningen på en søndagstur.Merk: Det gamle båthuset står ennå, helt bak ( Båthushaugen). Kjell, Leif, Tore og Bjørg i båten. Foto fra Sporevann, ca 1949.

Kultur og fritid: Dugnad og fellesskap driver miljøet på kapellet. Kari og Jenny Håtveit, Jenny Røsholt, Ruth Helgerud, Borghild Ekornrød. Foran: Randi Grinilia. Grorud kapell, ca 1960.

Bygninger og annen næring: Tokleiv landhandel etter ombygging. Transport med lastebil var også en næringsvei.Foto fra ca 1950.

Bygninger og annen næring: Bak: Butikken med bolig, slik den så ut fra anleggstida. Foran: Fire generasjoner Ekornrød på ett brett. ( Lars d.e.,Olaus, Lars d.y., Kjell) Foto fra Tokleiv, 1942.

Bygninger: Her er Tokleiv-butikken ferdig ombygget. Røsting er snudd, og bo-areal utvidet. Merk portalen inn til selve Tokleiv. Foto fra ca 1950

Annen næring og transport: Brøyting av vei har gitt mange utfordringer. Her brøytes Grorudveien i stor fart, tidlig på 1950tallet.

Bygninger og transport: Dengang det var brøytekanter. Her sees (såvidt) Grorud skole, øvre Grorud (bak) og en nybrøyta vei. Mens folket er fornøyd. Foto fra 1951

Annen næring: Her brøytes veien til Grorud. Området var kjent for store snømengder. Av og til sto brøytebilen fast. Foto fra 1950-tallet.

Bygninger og annen næring: Bonndalen på bildet ble bygget som Opdalens 3. butikk (og bolig) under etablering av Hogstad kraft. Da fikk bygda nye innbyggere og mange losjerende, som hadde lønn. Fram til 1867 ble denne flaten brukt av Fossum verk til milebrenning, derav navnet. På flata nedenfor Bonndalen (omtrent der bildet er tatt fra) hadde Fritzøe strømdrevet sagbruk fram til tidlig på 1950tallet. Bonndalen hadde lite jord, og leide Skottjernstua til setring på 1930 og 40-tallet. Bonndalen hadde også trevarefabrikk fra 1930tallet til 1980tallet. Fotoet er fra 1941

Bygninger og fritid: Ski-jenter på flistak. Denne setra lå i Siljans skoger, men ble brukt av Lardølinger. Her er bua blitt til turmål for familien. Alle bygningene er seinere fjernet. Viddaseter, ca 1950.

Bygninger og annen næring: Solvika kafe har hatt flere eiere og drivere fra 1980tallet. Bygningene er holdt i orden. Fylkesveien er blitt bedre, trafikken har økt. Det er likevel vanskeligere å få til lønnsom drift. Her er reklameskiltet tildekket i en periode. Men Heivannsområdet er stadig populært som et nærmiljø /utfartssted. Snart bygges egen gang og sykkelvei fra Holtesletta. En ny tid venter for Solvika? Foto fra 2010-tallet.

Bygninger og annen næring: Påbygging og endring av fasaden gjøres tidlig på 1970-tallet. Kafeen er i sammenhengende drift i 40 år. og er blitt en møteplass i bygda.

Bygninger og annen næring: Tidlig ute også med motell. Ellinor og Nils Jansen foran livsverket sitt - Solvika. Foto fra 1960tallet.

Transport og fritid: Tett parkering og mye trafikk på fylkesveien. Bobla er godt representert. Solvika, 1960tallet.

Transport og annen næring: Isen holder inntil den ikke gjør det lenger.Her har brøytemannskapet feilberegnet vektbelastning på Heivannet. Dette betydde også slutten på isparkeringa. Foto fra 1960tallet.

Tranport og fritid: Utsnitt av bilparken på en "vanlig" skisøndag. Merk motellet på Solvika bak til venstre. Bilen er blitt et folke-eie. Heivannet, 1960tallet.

Kultur og fritid: Hele familien på tur. Også med hjemmelaga pulk. Dette er før fjellpulkens tid. Heivannet/Solvika, 1960tallet.

Transport og fritid: Tilrettelagt vinterparkering på Heivann. Bilene er små, hele familien er med. Men alle har likevel plass til ski. Solvika, 1960tallet.

Kultur og fritid: Også Heivann ble brukt til parkering grunnet stor tilstrømming på fine vintersøndager. Foto fra Solvika på 1960tallet

Kultur og Annen næring: Fra innspilling av filmen "Selv om de er små". Medvirkende: Lars Nordrum, Henki Kolstad, Grethe Kausland. Solvika , 1957.

Kultur og fritid: På skoletur med "bedehuskjele" og høy sosial faktor. Busstur er populært for alle. (Svært få har egen bil). Lærer Nesje foran i midten. Lifjell, 1959.

Kultur og fritid: Unge slemdølinger på 10 års bursdagsselskap hos Jansen. Solvika. 1950tallet.

Kultur og fritid: Bilparken på 1960tallet øker etter frigiving av privatsalget. Flere kommer seg ut på tur. Skisport står høyt som familie-aktivitet - den eldre garde er også med. Fotoet fra Solvika kan være fra tidlig på 1960-tallet.

Kultur og fritid: Lensmannen måtte til for å dirigere trafikken. En vanlig ski-søndag på Solvika: "Alle" skulle på skitur.

Kultur og fritid: Bilparken øker mot 1970tallet. Dagsturer med bil og ski blir en folkekultur. Solvika ca 1965-1970.

Kultur og fritid: Myldring ved Heivannet. Søndagstur og sikker snø var faste innslag på 1960tallet. Solvika ble også en sosial møteplass. Dette var i tida da løypene ble tråkket opp, og alle hadde brede løypeski.

Kultur og fritid: Solvika har vært et populært utfartsted for skigåing. Her fra tida med norskproduserte treski og kandaharbinding. Mange kjører egne privatbiler. 1960tallet.

Annen næring: Inngangsporten til Solvika motell. Utleiehytte sees i bakgrunnen. Kan være fra 1950tallet.

Bygninger og annen næring: Tømring krever enkle redskaper, men desto mer kyndig bruk av laftebile og meddrag. Håndlafting er i tillegg svært arbeidskrevende, mht forbehandling og tilpassing av stokkene. Her er Nils Holte helt ferdig med et byggesett, klar for frakt til nord-Norge. Foto fra Heivann, seint 1940tallet.

Bygninger og annen næring: Håndlafting var i hovedsak forlatt som byggemetode i bygda etter ca 1900/1910. Nils Holte på Heivann gjenopptok kunnskapen på 1930tallet. Her laftes tømmerhus for salg til nord-Norge etter krigen. Foto fra Heivannet, seint på 1940tallet.

Bygninger og annen næring: Tømmerhus ble solgt som byggesett til det nedbrente nord-Norge etter krigen.Her håndlafter Nils Holte + en medhjelper. Heivannet, seint på 1940tallet.

Annen næring: Enkle tømmerhus ble salgsvare til nord-Norge etter krigen. Her driver Nils Holte med lafting ut fra lokale ressurser. Foto fra Heivannet, seint 1940tall.

Kultur og fritid: De to syklistene skal hjem til Oslo etter årets ferietur i Siljan. Her snakker vi om sykler uten gir, men istedet med lykter og lang dagsetappe. Solvika, 1940tallet.

Annen næring: Solvika kafe er utvidet. Ellinor (i midten) med betjening er godt rustet til helgetrafikken. Solvika, 1936.

Annen næring og fritid: Faste sykkelgjester på Solvika i mange år - innlemmes som en del av familien. (nr 4 og 6 mot høyre). 1940tallet.

Kultur og fritid: Med spisstelt og sykkel. Til utstyret hører øks, klesnor og bærspann. Familien Jansen fra Solvika på bærtur til skauane , 1940tallet (under krigen).

Transport: Tysk bilpark foran Solvika kafe, ca 1940.

Transport og annen næring: En tysk transport tar en stopp på Solvika - med mulig overnatting. Merk også leirplass med eget skilt på andre side av bilveien - her er oppsatt telt av større format. Solvika ca 1940.

Kultur og annen næring: Danseplattingen på Solvika trakk mange folk i helgene. Bl.a. Åge Samuelsen med band spilte har utpå 30tallet. Dette ble helt slutt under krigen. Merk: Noen plasserte seg også i medbrakt bil - kanskje med bedre seter å sitte i? Foto fra siste del av 30tallet.

Bygninger og annen næring: Plassmangel de to første åra ga rom for utvidelse av kafeen. Her er tilbygget og nytt inngangsparti ferdig.Egen bensinpumpe tiltrakk også reisende. Solvika, 1936/37.

Bygninger og annen næring: Solvika kafe etter utvidelsen. Inngang er også endret. Foto fra 1936

Bygninger og annen næring: Her er Solvika utvidet. Merk løse bensinfat. Disse dekker behovet til pumpesalget. En tilreisende ankommer, med drosje fra byen. Merk danseplatting i bakgrunnen. Solvika ca 1938.

Kultur og fritid: Her er et utvalg av både kjøpte og hjemmelaga ski. Skiløperne samles ved kafeen på Solvika, ca 1935

Bygninger og annen næring: Solvika blir også et nytt vintersportsted: Dagsturister med bil besøker kafeen ved Heivannet. Foto fra 1935/36.

Bygninger og annen næring: Solvika, etter byggetrinn 2. Uteplasser er rigget rundt trær. Sjåføren tar også en pause. Solvika, siste del av 30tallet.

Bygninger, annen næring og fritid: Vertskapet på Solvika slapper av på tunet med kaffebesøk. Stolene av hassel er lokalt produsert (antakelig ved Ole Solheim).Bak: Bryggerhus og innhus til Nils Holte. Her var også innredet til butikk i en periode.

Annen næring, kultur og fritid: Solvika og Heivann ble et populært besøkssted fra 1930tallet. Danseplatting ble bygget for dans i helgene.

Bygninger og annen næring: Huset til Nils Holte på Solvika. Kan være bygget på 1930tallet. Huset er seinere blitt feriested. Nils Holte var den siste som ivaretok bygdas laftetradisjon. Holdt også på i noen år etter krigen.

Bygninger og annen næring: Her er Solvika åpnet. Stedet ble bygget opp og drevet fram til 1970tallet av Ellinor og Nils Jansen, her foran inngangen. Foto fra 1934.

Bygninger og annen næring: Kafedrift startes som ny næring på Solvika. Dette blir raskt et turmål i rolige omgivelser. Bygningen er seinere utvidet. Foto fra 1934

Bygninger og annen næring: Solvika kafe, med overbygd veranda og uteplass. Dette ble raskt et populært utfartssted for Skiensfolk. Foto ved nyetablering i 1934.

Bygninger og annen næring: Solvika ble etablert som ny næringsvei, i tider da fast jobb var vanskelig å oppdrive. Grunnlaget var busstilbud for den vanlig mann, og en framvoksende bilturisme for de mer bemidlede. Nærhet til vann, frisk luft og hjemmelaget mat trakk tilreisende fra byen.Merk også bensinpumpe i gjennomført design. Her behøvde en ikke ta med egen reservetank. Solvika er bygget i håndlaftet tømmer, med særpreget utforming. Lafting ble på 30tallet gjenopptatt som lokal næringsvei. Foto fra 1934.

Kultur og fritid. Bygninger: Siljan-speidere på fottur og overnatting. Merk også hoggerstua, som er ganske ny (seinere skistue) . Årum, 1950tallet.

Kultur og fritid: Åpningsrennet i Søntvedtkollen, SILs nye hoppanlegg i Opdalen. Foto fra februar 1974

Kultur og fritid: Travkjøring på Tjønna var et årvisst innslag fra før 1930 til rundt 1960. Isbanekjøring ble da overtatt av Klosterskogen. Det var også viktig å vinne. Her stiller Nils Høiset for første gang, med Norstu Liv. Mange tilskuere i alle aldre følger med. Øverbøtjern, 1947.

Bygninger, kultur og fritid: Med bambusstang og wattpose. Willy og Asle etter vellykket fisketur: Ørret på 2 kilo fra Kløverødtjern. Merk også bryggerhuset (Solheim, tidl.søndre Snurren) i bakgrunnen. Foto fra Solheim, tidlig 1960tallet.

Bygninger og annen næring: Starten på et bygdesentrum: Telefon ble etablert her i 1902, bygdas første poståpneri var her. Familiefaren livnærte seg av lafting (Midtbygda skole, Grorud skole, Grorud jakthus mm). Bildet er tatt av fotograf Tveitan fra Skien. Omreising til distriktene med glassplater var en ny næringsnisje.Kan være etter bestilling, for å markere kjøp av gårdsbruket samme år. Fra venstre: Petter Øverbø (bygde Nordbø), Jacob Øverbø (poståpner). Foran: Peder, 4 år, Gustav 2 år, Petra Lovise (?), Hilde (?), Anna Norheim med Helga på armen, Pernille og Lars Pedersen Øverbø, tidligere forpakter av småbruket Rønnningen. Foto fra Norstua Øverbø, 1905.

Annen næring og kultur: Grustaket på Hogstad inneholdt ikke bare grus fra breavsetninger. Her fant Peder Jacob Hogstad et helt sverd under arbeidet. Sverdet ble seinere innlevert til UKM, og er datert til merovingertid. Altså har området inneholdt graver fra jernalder.På toppen bak grustaket finnes fortsatt en bevart gravhaug. Ca 80m nedenfor grustaket fant Jarle Hogstad et sverd, seinere datert til vikingetid. Denne lå i jordlaget etter en overpløyd gravhaug.

Transport og annen næring: Lessing og massekjøring til bedring av veistandard, både pga tømmerbiler og økt privat trafikk. Fra grustaket på Hogstad, 1960tallet.

Transport og annen næring: Små lastebiler fra 1930tallet ga ny næringsvei for flere. Her kjører lastebileier Gunnar Anundsen høylass ved Håberget. Fra seint 1930tall eller tidlig på 40tallet.

Transport og fritid. Her er lastebilen til Kullerud (stående til venstre) gjemt bak de 16 passasjerene. Men ryggsekkene fyller taket. Ungdomslaget i Siljan på helgetur til øvre Telemark. 1930tallet.

Fløtning: Håpløs tømmervase i vanskelig sving. Også en severdighet på søndagsturen. Gygrefoss, 1930tallet

Skogsarbeid: Tømmerkjøring med bukk og geit. Paulus Holtsdalen på lasset. Moane.

Skogsarbeid: Tømmerkjøring på handmåka vei. Ned fra Venevannsklypa, 1951/52

Fløtning: Her trekker Johannes Bjørndalen damskier. Forpakterbruket Bjørndalen sees bak til høyre. (Uthuset er seinere fjerna) .Mjøvannsdammen, tidlig på 1960tallet.

Skogsarbeid: Tømmerkjøring over Gåladammen.

Bygninger og husholdning: Tupper på tunet og fjøsdøra åpen. Hverdagsstemning i Kollen, 1950tallet.

Husholdning: En klase med grønne bananer har ankommet. Dette er nymotens mat. Søndre Kiste, tidlig på 1950tallet.

Transport og fritid: Her er familien på tur med landbrukstraktor og ungdommelig sjåfør. Søndre Kiste, 1950-tallet.

Fløtning:Tore Fagertun med egen tømmerhaka. Svært mange ungdommer fra Siljan startet yrkeslivet i skauen - fram til 1950/60tallet. Myklestulen, ca 1962.

Fløtning og transport: Med Tom II og prammer på arbeidsoppdrag. Bjarne Bjønnes, Jan Ristvedt og Olaf Tullerud i passiar. Mykle, 1962.

Bygninger og kultur: Skogsarbeider Ole Omholt med familie i søndagstøy foran innhuset på forpakterbruket Toa - oppstilt av fotografen.Fra v.: Margit, Gudrun, Kari, Inga, Ole, Ole jr., Johannes og Kristian Omholt. Bruket fra 1700-tallet ble nedlagt i 1959, og alle bygninger fjernet. Toa, 1913 eller 1914. Foto etter skogsarbeider Ole Romsdalen.

Fløtning og kultur: Dramskål på legga. Grunneier markerer enighet om mål av tømmer. Måling og merking må gjøres før brøtningen starter. Klavemål, merkeøks og målebånd hører med til utstyret. Målere er innleid, medbrakt notatblokk. Mens ungguttene bak observerer. Edvard Austad, Hans Aasen, 2 målere (utenbygds) , Per Døsen, Gustav Gulliksen, Lauritz Omsland. Bak: Hans Omsland, Henry Aasen, Gunvald Aasen.- Foto fra Velteekra/ Fossheim, 1920tallet.

Militæret: Telemarkens linjebataljon samlet til nøytralitetsvakt. Her var også slemdølinger med. Fredriksten festning, 1905.

Kultur og fritid: Søndagssamling for Skilbred-folket på Vaskeberget. Merk bomstokkene som ligger til opplagring. I brøtningen ble bomlekker lagt over Opdalsvannet for å lede tømmeret mot Oset.

Transport: Her utvides veien med luft og pressbor. Tømmerbiler og møtende trafikk krever bedre plass. Veivoktere er Hjalmar Hermansen, Olaf Høiset og Joh. Myrvang. Bilen tilhører Bjørn Anundsen. Grorudveien/ Storekleiv, ca 1967.

Skogsarbeid: Også jobb for ungdom - rydding rundt plantene gjøres med sigd. Kjell, Sigrid og Reidar Glenna, Einar Bang og Harald Hansen (foran). Foto fra Stordalen/ Svartangen. 1950tallet.

Jordbruk: Kornet på småbruket skjæres med ljå og buntes. Margit samler alle restene med riva. Steindalen, 1950-tallet.

Jordbruk: Kornet vokser også høyt oppe i dalføret -på de lune stedene. Her gjøres skuren med ljå ved Anders og Eivind. Askekra eller Lillejordet/ Steindalen, 1956

Skole: Snekkerskole på Nordbø med lærer Buanes. Foran: Olav Torsholt, Kjell Glimstad, Ragnvald Gonsholt, Buanes. Bak: Asbjørn Nordbø, Paul Høiseth, Olaf Bakkane,Kjell Kløverød, Gudmund Gurholt, Helge Høiseth. Foto fra 1940-tallet.

Bygninger og Skole: Bestått 6 mnd snekkerkurs.Bak: Otto Austad, Kristian Øverbø, Olaf Løkka, Ole Kristian Rød. Midten: Kjell Øverbø, Sverre Kløverød, Alexi Adolfsen. Foran: Eilert Gonsholt, Egil Holtan, Knut Kjølnes, Einar Serkland, lærer Buanes, Hans Kamperhaug. Fagerlund, 1942.

Fløtning og skogsarbeid: Store legger er klare ved Smalvann, med tømmer fra Romsdalen.Alt skal gjennom Smalvannsdammen mot Lystjern og Sporevann. Kan være foto fra 1950-tallet.

Fløtning og bygninger: Brøtningslaget i Smalvannsvassdraget. Her oppstilt med hakastenger foran skaustua ved Smalvannsdammen. (Skaustua ble på 20tallet også brukt som bolig, og er seinere fjernet.) Foto av skogsarbeider Ole Romsdalen, ca 1917.

Jordbruk: Slåtten på en fjellgård forutsatte bidrag fra mange hender. Her benyttes solid redskap med egenlaga river og ljå-skaft. Øvre Gåserud, 1920tallet.

Jordbruk: Slåmaskin til hest var et stort framskritt for bonden. Her er Martin Gaaserud i full sving på øvre Gåserud. Kan være fra tidlig på 1950tallet

Transport: Her ankommer ny båt til fløtningen over Mykle: Tom 2. Den gamle dampbåten blir dermed avløst. Hjemmet til båtføreren Bjarne Bjønnes helt til høyre. Mykledammen, 1951.

Skole: Hele Midtbygda skole samlet hos frøken ( Hilda Øverbø). Lærer og klokker Nesje står også bak. Penklær og særs gjennomført oppstilling tyder på en profesjonell fotograf og en sjelden anledning (uvisst hvilken). Foto tatt foran bryggerhuset på Øverbø, 1920tallet.

Skogsarbeid: Ung skogsarbeider med fast utstyr: Øks, barkespade, enhåndssag, tomannssag, skreppe og pipe. Kan være foto av Harald Gonsholt 1920tallet.

Skole og kultur: Planting innlemmes fast som egen skoledag. Dette gir seinere mulighet for arbeid og ekstra inntjening.Her læres bruk av plantehakker ved skogsarbeider Ole Romsdalen (bak), mens lærer Leif Ottren også følger med.Elevene foran: Gunn Ottren, Edith Aadalen, Mary Gaaserud, Åse Marit Grorud. Bak: Sølve Borge, Peder Borge, Magne Aadalen, Rolf Aadalen. Foto ved Mary Rønningen. Grorud ca 1946.

Fløtning: Her rulles tømmeret ut fra store høyder. Arbeidet utføres med tempo og nøyaktighet, og fra flere legger samtidig. Vannføring utnyttes maksimalt. Foto fra Grorud ved Jon Aas. Tidlig på 1960-tallet.

Bygninger: Tunet på søstua Skilbred. Kan være foto fra 1920tallet.Bryggerhus og eplehage hørte med til husholdningen. Alle bygningene er seinere erstattet av nyere hus.

Kultur og fritid: Her vises de siste damemotene. Søndagsstemning foran skigarden på Plassen. Jansen-søstrene var ofte på besøk. Forøvrig: Et gjennomført håndtverk med vidjelås, hon og tettvokst staur ved Theodor Plassen. Foto fra tidlig 1920tallet.

Fløtning: Tømmervase ved Gygrefoss. Her må stokkene fjernes en for en. Kort tid med stor vannføring i Sandåa ga små marginer for fløterne.Foto fra 1930tallet.

Fløtning: Vanskelig punkt ved brøtning i Sandåa: Gygrefoss. (Uttales jøgerfoss) Her har tømmeret vaset seg nok engang. Foto fra 1930tallet.

Måling og strølegging: Forberedelse til brøtningen skjer på seinvinteren. Framgravd tømmer oppmåles en for en. Slip blir midtmålt, skur blir toppmålt. Arbeidet gjøres med to snorholdere ( 1. og 2. snorholder), 1 klavemåler/skriver, samt 2 strøleggere. Foto fra Sandbrekkene. Kan være fra 1930 eller-40tallet.

Fløtning: På seinvinteren gjøres måling, merking og opplagring. Her slåes i hver ende med merkeøks - med ulikt symbol for skur og slip. Deretter opplegg for utrulling. Foto fra Sandbrekkene, antatt 1930/40-tallet.

Fløtning: Mønstergyldig tømmerlegge klar for utrulling og fløtning til Larvik. Merk svakt utoverheng mot elva. Foto fra Grorud ved Jon Aas. Tidlig 1960tallet.

Fløtning: Strølegging av høye tømmerlegger krevde håndlag og erfaring.Stokkene lå i svakt fall, med innhogd lås i enden. De skulle ikke løsne av det tunge presset,men rulles enkeltvis ut fra toppen, flo for flo. Foto fra Grorud ved Jon Aas. Tidlig 1960-tall.

Fløtning: Hele brøtningslaget i sving med utstikking. Gangbrygger struper inn løpet mot renna. Bak sees også motorbåten (for sopping over Gorningen), samt Båthuset og Damstua. Begge bygningene er tatt vare på av historielaget. Foto fra Gorningdammen, 1950tallet.

Fløtning: Utstikking med haka. Lars Austad med pipe og hakastang. Han er også bas for brøtningslaget. Foto under en befaring fra ledelsen. Gorningdammen, 1920/30tallet

Bygninger og Fløtning: Fossheim med kafe, Sagbrua og Bøes landhandel. Merk tømmerlegger ved elva. "Omslandkrysset", Midtbygda. Foto fra 1950tallet.

Husholdning: Tøyvask i elva: Gårdene hadde sine egne vaskeplasser, brukt fram til 1950tallet. Her står Vesla Kiste med bryggerpanne (helt til høyre) og vaskebrett.Kaldt vann var greitt å skylle i - og det var nok å ta av. Nedre Kistefoss, 1940-tallet.

Fløtning: Her draes soppa for hånd. Merk bomtømmer med hull i enden, som er lagt på land. Sporevannsdammen, antatt 1950-tallet.

Fløtning: Trekking av damskier krevde teknikk og hurtighet. Ikke alle fikk lov til dette. Regelen var: Fast mann på fast sted. Her trekkes Sporevannsdammen. Foto fra 1950-tallet

Fløtning: Tømmerrenna fra Gorningen landet ved Sagsanden i Lakssjø. Bak sees Finsrud, mrk åpent landskap.(Renna av impregnert virke fra 1954 står stort sett ennå, men er i forfall). Foto fra Kiste, 1950tallet.

Fløtning: Her bygges tømmerrenne og tømra dam i Setertjernvassdraget.Dette lettet brøtningen over vanskelige partier. En kunne også utnytte små vannmengder bedre. Trerenner holdt i ca 12 år. Dermed ble avvirkning samlet til ett område. Innleide lag sto for bygginga. Dette var stramt akkordarbeid, og måtte gå unna. Foto etter Ole Romsdalen, ca 1917.

Bygninger: Jaktslottet på Kiste ble bygget for kammerherre Treschow i 1875. Prominente gjester ble fraktet fra Larvik med dampbåt over Farris, og hesteskyss til Kiste. Bygningen ble revet ca 1960.

Fløtning: Brøtningen krevde mange kreative løsninger: Her er laget gangbane i fjellet for fløterne. Tømmeret passerer et trangt gjel i Gjetrangbekken ved Dåpan. Stokkene kunne også slå seg rundt. Da måtte folka følge med. Foto fra Mørkegangen

Bygninger: Maling av eget korn ble gjort med vassdrevne skovler og kvernsteiner i gårdskverner fram til ca 1920. (Da kornmonopolet kom). Dette er eneste foto av et slikt kvernhus i drift. Merk og kjøita rett bak: Her hadde folka mat og hvil. Maling skjedde kontinuerlig, plassefolka gjerne om natta. Karter fra 1870tallet viser mange kverner rundt om i bygda. Foto fra Gonsholt, før 1920.

Transport: Håberget ble sprengt ut til vognvei antatt på 1870tallet. (Fram til da ble det brukt rideveien over Håve). Vognveien ble utvidet i 1911. Ei ny trebru ble laget over juvet. Stabbesteiner sikret mot Opdalsvannet. Fotoet kan være fra 1920tallet eller noe før. Når rutebilen kom ble denne de første åra fraktet på lekter forbi Håberget til Sagtangen. Seinere er veien utvidet og brua fornyet flere ganger, seinest etter flommen i 1987.

Fløtning: Vanebuvann er fylt av tømmer. Det er full åpning på Vanebudammen, mens stokkene slippes ut i renna. Kan foto være fra 1950tallet.

Skogsarbeid: Den største krana til Isak Nielsen måtte til. Sikring av Kvislagrana, før felling. Det slanke, men langstrakte treet skulle bevares i full lengde -hele 47 meter og 9,3 m3. Kvisla, 1982.

Transport: Sorteringsanlegget og tømmermottaket på Farriseidet. Her samles store mengder tømmer fra Siljanvsssdraget. Alt tømmer felles med håndsag, barkes med øks/barkespade, lunnes og lesses for hånd og kjøres med hest. Merk hvalbåt inn Larviksfjorden. Her var også slemdølinger med. Fotoet anslåes til ca 1950.

Skogsarbeid: Her felles Kvislagrana med motorsag - Norges største gran. Kvisla, 1982.

Transport: De første tømmerbilene hadde ikke kran. Da gjaldt det å bruke teknikk og enkle hjelpemidler for å lesse tunge stokker.Dette var starten på slutten for brøtningen (slutt i 1969).Foto fra 1950tallet, et sted i Siljan.

Skogsarbeid: Ungguttene begynte gjerne på full tid i skauen fra 15-årsalderen. Her bidrar Hans Daniel Myrvang med strølegging av tømmer i floer. Sandbrekkene, tidlig på 1950tallet.

Bygninger: I forgrunnen innhus på Fossheim, Torsholt sag (oppgangssag i drift) og uthus på Åsen. Bak: Øvre og nedre Saga, samt Karens butikk (i midten). Fossheim mangler uthus, innhuset er under ombygging, evt etablering som butikk.Det ser ut som strømledninger er montert. Fotoet kan dermed være fra ca 1913

Transport: Her åpnes alle luker på Farrisdammen. Ser ut som flom i vassdraget. Merk stabler med langved - disse har sannsynligvis kommet fra Slemdal og Farrisbygda. Den nye dammuren ble delvis bygd av stein fra masovnen på Moholt - fraktet på lekter over Farris. Fotoet kan være fra 1890tallet - ikke lenge etter ombygging.

Bygninger og annen næring: Her er Sagfossen kraftverk med dam og renne kanskje helt nytt. Kan være fra 1918.

Fløtning: Felles løsing av floke med tømmerhaker. Karl Holte og Egil Holtan m.fl. Sandåa, tidlig på 1940tallet.

Skogsarbeid: Denne grana er regnet som Norges høyeste. Skogsarbeiderne på bildet blir små i forhold. Kvisla-grana før felling og transport til Gvarv skogbrukskole. Der ligger den ennå. Foto fra 1982.

Bygninger og fritid: Her tømres et svært enkelt bygg rett på bakken - neppe for overnatting. Børsa og jegeren til høyre kan peke mot at dette er en jaktstilling - med overbygg og mulig kjøttgjemme. Merk håndtverk av gvåv-tak, (av halvkløyvninger). Her er øksa eneste hjelpemiddel. Antatt fra tidlig 1900tallet - et sted på skauane.

Transport: Her sees siste del av Farriselva, nedenfor Hammerdalen.Jernbanen er relativt nylaget, vassrenner er fortsatt i bruk. Plankestabler i mengder ligger klare for økende eksport. Havgående skip ligger på reden. Sagbruk, sliperi, mølle og kraftverk er etablert. Mye av trelasta tilvirkes av tømmer fra Siljan (dengang kalt Slemdal). Fritzøes første kraftverk er igang fra 1886. (Noe seinere får Siljan 4 kraftverk, i samme vassdrag.) Fotoet fra Larvik kan være fra rundt 1890.

Transport: Dette fotoet fra Hammerdalen viser en nylaget jernbane mot Skien. Trerenna forsyner industriområdet med tømmer fra Siljanvassdraget. Forstøtninger til vognvei og bru ser ut til å være opprustet. Fotoet kan være fra rundt 1890.(Kanskje også noe før)

Transport: Her krysses transportlinjer: Siljanvassdraget munner ut i munningen av Farris. Vannet leverer kraft til Fritzøes nye kraftverk. Helt fra 1700tallet har tømmer blitt fløtet hit. Trebrua over Farris og vognveien viser til landveis transport øst/vest. Farriseidet har alltid vært en naturlig terskel for ferdsel. På bildet slippes vann i lukene, ned mot Hammerdalen. Tømmer fra vassdraget ligger på vent, til skur eller slip. Fotoet fra Farriseidet kan være fra noe før 1890( etter nybygging av overbygde damluker)

Transport: Vognmann helt fra Oslo hyres inn for spesialtransport av tranformatorer til Hogstad kraft. Her har laget på 10 mann en pause på veien mot Opdalen (Skal være fra Oredalshagan). Fotoet er fra 1912.

Transport: Her fraktes transformatoren til Hogstad kraft med spesialtransport. Trebrua ser ut til å ha blitt forsterket i anledningen. Dette var datidas tungtransport. Dette er eneste kjente foto i bygda av bru-konstruksjon for vognvei. I forgrunnen: Overbygd inntaksrenne for Gonsholtkverna. Foto fra Gonsholtbrua, 1912.

Fløtning: Utstikking fra Rønningsdammen i Opdalen. Hele jordveien til den fjerna plassen Rønningen er oppdemt (seinere fellesbeite).Dette er en nåledam. Her sees nålene som stenger damløpet. Vannføring reguleres ved antall trekte nåler. Befaring skjer mens arbeid pågår. Foto kan være fra 1920 eller 30 tallet. Rønningsdammen ble brukt til tidlig 1950tallet. Rester av dammen finnes bevart - om enn noe bortgjemt.

Fløtning: Hogstadfossen var og er et spektakulært skue med stor vannføring. Under fløtningen kunne naturkreftene bivånes. Vannet ble alltid sluppet noe før tømmeret. Her går vannet også over treskjermene.

Fløtning: Her går tømmeret ut Hogstadfossen. Trebrua heter nedre Kloppa, og var laget for å lette brøtningen. Fossen var et vanskelig punkt pga sitt breie løp og store fall. Stokkene kunne også slå ut til siden. Besøkende står opp på brua. Gode siktelinjer og skummende stryk ga også opplevelse. Kan være fra 1930tallet.

Fløtning: Tømmeret går ut Hogstadfossen, ledet av treskjermer. Utsikt mot nedre Kloppa, ei trebru over elva. Bildet er tatt nedenfor øvre Kloppa, i overkant av fossen. Antatt 1930tallet.

Fløtning: Utstikking på Vanebudammen. Samtidig foregår befaring. Kan være fra 1920/30tallet

Fløtning: Treskjermer ble satt opp for å samle tømmeret. Disse måtte stadig ettersees og fornyes. (Etter krigen ble støpt skjermer istedet.) Hogstadfossen var et særskilt skue ved brøtningen. Fotoet kan være tatt fra tilrettelagt platting for inviterte gjester. Hogstad, 1930tallet.

Bygninger: Treschow-familien kjøpte grevskapet i 1835. Dermed ble også en stor del av Siljan overført, selv om det lå utenfor grevskapet. Larvik ligger ved utløpet av Siljanvassdraget. Fløtning av tømmer fra egen skog og beliggenhet ved havet ga eieren god adgang til eksportmarkedet. Fritzøe-godset utenfor Larvik ble bygget i 1863. Dette skjedde etter svært gode år for jernverket på 1840-50tallet.(Nedlagt i 1867). Tårnfløyen kom i 1898. Da hadde trelasthandelen vært i langvarig vekst. Prisen på skogsarbeid var lav. Slemdølingene levde av sjølberging på små forpakterbruk. Mange reiste til Amerika fra 1860-tallet. Lønnsavtaler ble gjort enkeltvis. Akkordene for hogst og kjøring ga skogsarbeideren overlevelse men lite overskudd. På bygda manglet alternative arbeidsplasser. Et økende behov for arbeidskraft i skogsbygda fra ca 1910. Kollektive lønnsforhandlinger innføres i 1927 etter en lang periode med konflikt. Et bedret forhandlingsklima på 1930tallet ga bedriften ny vekst. Foto av Fritzøehus, 1930tallet.

Annen næring: Produksjon av kull foregikk i miler.Her er kullbrenninga godt igang. Mye av røyk og trekk ledes i kanal til eget røykrør. Mila måtte passes døgnkontinuerlig i 14 dager.På bildet tilfører kullbrenneren våte masser på svake punkter med for høy temperatur. Fotoet kan være fra Gonsholt, (alternativt Sandbrekkene) på 1940tallet.

Annen næring: Opptenning av kullmiler. Mileveden skal deretter ulme, ikke brenne. Uansett får kullbrenneren rikelig med røyk å puste i. Fotoet kan være fra Gonsholt, 1940tallet

Annen næring: Oppsetting av kullmiler. Her stables stokker stående i sirkel, for så å bli tildekt av torvmasser. Dette var gammel kunnskap som ble tatt opp igjen i Siljan på 1930tallet for å skaffe energi ved bruk av kull. Fabrikker i Grenland brukte dette. Økt behov under krigen. Kull ble fortsatt produsert i Siljan ut hele 1940tallet. Fotoet kan være fra Gonsholt (alternativt Sandbrekkene), antatt 1940tallet.

Transport: Store stabler med skurlast ligger klare for eksport med skip. Sagbrukene til Treschow-Fritzøe fikk en stor andel av tømmeret ved fløtning fra Siljanvassdraget. Foto fra Langestrand/Larvik, antatt rundt 1890-1900.

Annen næring: Kristian Bøe drev Siljan landhandel i egne og moderne lokaler fra 1950. Her med betjening Signe Rønningen og Aslaug Holt foran inngangen. Foto fra ca 1960?

Annen næring: Aktiv birøkt. Her er sentrale birøktere samlet foran innhuset til Olav Romsdalen. Fra v.: K. Grøtterud, ukjent, Per Kvisla, ukjent, Olaf Løkka, Ola Øksenholt, Ola Knutsen, Laila Knutsen, Olav Romsdalen, Anne Romsdalen, Olga Knutsen, Martin Romsdalen. Naphaugrønningen, tidlig på 1930-tallet

Bygninger,fløtning og annen næring: Her sees overgang til en ny tid: Den gamle oppgangssaga med vasshjul og hon. Fløtning pågår i ny renne. Kraftverket er ferdig. Sagfossen, 1919

Skogsarbeid: Manuell rydding av flate. Hans Vindheim, Arne Kjølnes m.fl. et sted i sør-Siljan.

Transport og annen næring: Grusing av smal bilvei. Her rundes Navneberget ved Sporevann. Fra 1960tallet.

Fløtning: Tømmerstokker som er blitt igjen etter brøtningen fra Ramsvann. Bestyrer Eika sees nede til høyre. Ramsfoss, 1905.

Fløtning: Brøtningslaget på Ramsdammen. Foran: Aslak Brekke,Julius Sydseter, Ole A.Gaaserud, Jacob Brekke, Hartvig Sørmyr, Hans Sørmyr, Halvdan Sørmyr, Johannes Sørmyr, Anders Løverhagen, Andres Eika /skaufut (=skogbestyrer). Bak: Ellef Eie, Jacob Jonshaug, Ole Tiedemandsen Hillestad, Mathias Sørmyr, Nils Nordseter, Hjalmar Trengen, Halvor Brekke jr., Jacob Hillestad, Hans Kolsrud, Halvor Brekke sr. Foto fra 1905 ved fotograf Tveitan.

Annen nÃ