Graver fram fortiden
Graver fram fortiden
Kilde: Varden
En gammel bygdeborg i Siljan er i ferd med å miste en hemmelighet.
|
- Dette er en gyllen sjanse til å drive forskning i arbeidstiden, smiler arkeolog Ingrid Ystgaard fra Universitetets Historiske Museer. I går ankom hun og solid antall hjelpere fra Siljan historielag øya Børja i Siljan med ett mål for øye. Kullprøver fra den gamle bygdeborgen skal samles inn for så å bli nøyaktig datert av eksperter. Ingen kan nemlig i dag med nøyaktighet si hvor gammel den fem mål store borglevningen er. Nå skal hemmeligheten avsløres en gang for alle.
Lokal småkonge
Ifølge Ingrid Ystgaard ble borgen mest sannsynlig reist en gang i perioden 400-600 e. Kr. Beliggenheten ved vannet Gorningen er langt fra tilfeldig, skal vi tro arkeologen.
- Vannveien var en viktig ferdselsåre i tiden da bygdeborgen ble reist. Det er tidligere funnet en gammel stokkbåt ved enden av vannet. Båten er fra romertiden. Bygdeborgen stammer muligens også fra den samme tidsperioden da denne typen byggverk var vanligst i Norge, det vil si før selve nasjonsdannelsen, sier Ystgaard.
- Borgen kan ha tilhørt en lokal småkonge?
- Det kan man ikke se bort fra. I tidsperioden vi snakker om var det ikke uvanlig at samfunnstopper hadde sine egne små hærer. Borgen kan ha vært bygd til bruk i åpen konflikt, sier Ystgaard.
Driftig historielag
Ifølge arkeolog Geir Sørum i Telemark fylkeskommune er bygdeborgen i Siljan en av om lag tretti i sitt slag i Telemark. De fleste bygdeborgene er lokalisert i Grenland. Sørum og Ystgaard roser Siljan historielag som har lagt ned mye arbeid i forbindelse med registrering av kulturminner i kommunen. Dessuten bidrar historielaget i stor grad til finansieringen av forskningsutgravningen som avsluttes på Børja i dag. Leder for Siljan historielag, Lars Vaagland, sier til Varden at han er glad for samarbeidet med den arkeologiske ekspertisen.
- Hva betyr det å få datert bygdeborgen på Børja?
- Det vil gi oss sikrere informasjon om fortidens Siljan. Ved å grave i fortiden oppnår vi større kunnskap. Av hensyn til kulturminnelovgivningen kan vi ikke grave på eget initiativ. Derfor er vi også veldig glade for at Universitetets Historiske Museer og fylkeskommunen støtter opp om arbeidet på en sånn positiv måte. Det handler om å dra lasset sammen. Det føler jeg at vi gjør, sier Vaagland.
- Treff: 3049