Foto fra turene
Foto fra turer i 2017
Ca 50 personer bidro til sosialt treff og nye opplevelser i et lite benyttet tur-terreng.
Vi oppsøkte de bevarte tuftene etter husmannsplassen Arkoset, Grevinnesteinen fra godseierens jakthistorie og Arkeseter, anlagt av sauherad-bønder på 1700tallet.
Men starten foregikk opp for Flintodden, på rasteplassen Oves plass. Herfra er det en flott utsikt over Mykle.
Guide var Kjell Ekornrød, turleder Svein Åge Skilbred.
Utsikt over Mykle---"Det store vannet". Herfra sees bl.a. Skrimtoppen, Sandvika, Jarnlifjell og Prekestolen ved Hellbergsbrotta.
Kjeller og grue etter plassen Arkoset under Gåserud. Tufta er avlang, ca 5 x 12m, med tydelig midtgang.
Her formidles historikk om ulike enkeltskjebner.Denne avsides plassen var bebodd under svært harde vilkår.
Det finnes ennå en liten rest av bunnstokken til nedre Arkevannsdam. Steinoppbygging i dette skaret kan være fra jernverkstid og lakterfløtning av kulleved.
Her hadde kanskje husmannen på Arkoset sitt virke?
I seinere år ble dammen brukt til bakvann.
Grevinnesteinen ved Arkevannsbekken fikk sitt navn etter en fornem jakthistorie. 
Antatte gruesteiner er i nyere tid satt opp for å markere stedet for Arkeseter.
Her mangler tydelige tufter etter både størhus og fjøs. Men en spiker i ei bordfjøl og disse hellene viser til virksomhet på dette stedet.
Arkeseter står avmerket på kart av ca 1800. Stedsnavnet har også en muntlig tradisjon.
Søndag
14. Mai: Heivann
Oppmøte kl 12.00 på vei-lomme ved fylkesveien syd-vest for Heivann. - Vi går ned til speiderhytta, tar pause og medbrakt kaffe der. Deretter tur i terrenget bort til kobbergruve ved vannet. Info om gruvedrift, stein og fjell ved Alf Olav Larsen. Kjentmann: Thor Helge Jahnsen
Mandag 5. juni / 2.pinsedag: Grorud.
Gudstjeneste på Grorud kapell kl. 11.00. - Deretter en kaffe/matpause før historielaget overtar med rusletur. Emner: Grorud kapell, Grorudstevnet/ samarbeid med Sandsvær, skolen, øvre Grorud og husa rundt stedet, bygd på 50 og 60 tallet. Info ved lokalkjente folk. Parkering ved kapellet, skoletomta og garasjene. Ta med kaffe og eventuelt mat. Alle hjertelig velkommen. Kjentmann: Kjell Ekornrød. Turleder: Harald Stendalen. Samarbeid med menighetsrådet.
Søndag 18. Juni: Sortedal
Villblomstens dag. Fremmøte ved Siljan Auto kl. 10.45 eller Fagerlund. Kjøring fra bommen kl. 11.00. - Vi kjører skogsbilveien mot Sortedal som tar av nord for Gonsholtbrua, og går østover til nordre side av Gorningen. Her er det meget rik flora, samt rester etter gamle nedlagte gårder som Sortedalen, Kjølnes og Tangen. Lite tilgjengelig område vanligvis. Ta med kaffe/mat. Kjentmann: Tore Fagertun. Turleder flora: Harald Stendalen. Samarbeid med Telemark botaniske forening.
Onsdag 16 august: Svartangen
Oppmøte: Svartangen/Kveldeveien kl. 17.00.- Kveldstur til Lindedalen og Gjemmehula, brukt som gjemmested under krigen. Parkering på tømmerlegge av motsatt side for huset til Svein Helge Svartangen. Ta med kaffe og tilbehør. Kjentmann: Svein Helge Svartangen.
Søndag 17.september: Arkoset
Frammøte ved Arkosveien, syd for Mykledammen kl.10.30. -Biltur først til Arkosplassen som har hatt fast bosetting i tidligere tider. Vi finner rester av tomtene og forteller om folk som har levd her, et flott sted. Deretter går vi opp til Arkevanna, og ser etter spor av seter under Sauherad-gård. I dag bortgjemte steder med historisk sus. På denne turen anbefales samkjøring og godt fottøy. Turtid ca. 3-4 timer. Kjentmann : Kjell Ekornrød. Turleder: Svein Åge Skilbred. Samarbeid med Ytre Sandsvær historielag og Lardal historielag.
Tur på Vanebu-Tokleiv
Interiøret i Tokleivbutikken.
Fra vellykka rusletur den 24.august.
Stort oppmøte, med mye sosialt samvær.
Foto fra turene
Her står vi foran tydelig steimur og kjellergrop.
Ikke mange vet om denne plassen.
Haukeråsen finner du ved å følge gulmerka sti, enten fra Moholt verk, eller fra bilvei Høgbakk/Laksjø.
Denne plassen var uten jord. Vi vet svært lite om de som bodde her, annet enn at de hadde potetkjeller.
Husfaderen kan ha jobbet med håndtverksprodukter til verket, og/eller vært båtkar på Lakjsø. Navnet på
plassen peker mot en slik næring. Isåfall ble denne næringa borte ved etablering av vognvei langs Laksjø.
(ca 1850tallet).
Før denne tid var fotstiene ikke særlig egnet for ridehest, da var vannveien mer komfortabel. Dette gjaldt for folk som
hadde kontanter - embetsfolk eller jernverksfolk.
Vi tar gjerne imot evt ny info om Haukeråsen-familien, som kan finnes i ulike arkiver. Dette er spennende
forskning på vår felles historie!
Fra turen til Ruketuten:
På Mikkelsmyr (bildet) tar vi av fra den gamle ferdselsåra:
Rundestua - ved det runde vannet - ligger langs den gule løypa, som forbinder Grorud med Borgen. Denne jakthytta er nyrestaurert, og har tidligere stått ved Gråtdammen i Siljan.
Branntårnet på toppen av Ruketuten. Dette er av samme type som stod på Hovde i Opdalen. Huset har store vindusåpninger i alle himmelretninger, er lafta, og ble bygget på 30-tallet av Fritzøe.
Brannvakta ble mye brukt ved tørre perioder. De hadde peileskive og telefon. Denne hytta ble brukt fram til ca 1960.
Fra toppen av Ruketuten. Del av huldreløypene i Lardal - Toppen er mye brukt som turmål.
(Ikke alle deltakerne er med på bildet)
Fra turen til Middagkollen:
Vi passerer gravrøys ved Kastås - like til høyre for skogsbilveien. Dette stedet krysses også av den gamle seterstien til Høysetseter og ridevei til Skien. Røysa utgjør et landskapsmessig knutepunkt.
Merk den spisse steinen - den kan ha vært en stående bautastein, helt tilbake til eldre romertid?
Vel ankommet Signalkulen, sted for titoppern i Siljan. God utsikt mot Tudalskulten og Gorningen.
Vi ser også Vealøs, Galtetjern og Heivann.
Nedturen gikk over topppunkt Middagskollen, og deretter ned ei renne i fjellet. Her fra flott rasteplass med utsikt mot Havretjern og Blåfjell.
Buene på Høysetseter står ennå, og vitner om forgangen melkematproduksjon. I forgrunnen et tømra fjøs. Bak: Tømra størhus for Kamperhaug.
Grua fra svært gammel størhustuft i forgrunnen - nå gjenbrukt som utegrill.
Nyere seterhus i bakgrunnen.
Denne delen av stulen er fortsatt relativt åpen..
Hulveien fra Høyseter vises tydelig. Dette var den gamle ferdselsveien før bilvei ble anlagt i nyere tid.Hulveien kan gjenfinnes stedvis helt ned mot Høyset.
Herfra er det ikke langt ned til parkering Solvika.
referat fra Myklestulen
Start fra campingplass nord for Myklestulen. Info ble gjort ved Dag Simenstad fra Kongsberg: Gårdene som hadde seter på Myklestulen holdt til på Skollenborg. Det var minst 13 fjøs og tilsvarende antall buer før neddemmninga pga ny dam. De fleste tuftene lå under vannlinja, noen kan såvidt sees ved lavt vann. Fjøsene lå i rekke mot vannet, buene inn mot land, med ei gate imellom rekkene. Området må ha vært svært attraktivt, særlig i lys av den lange atkomsten: Ca 2 mils gange, derav en krysning av Lågen. Utmarka har vært stor: Fra Deilsdalen og fram Hellbergsbrottet.
Treschow løste ut samtlige seterretter i perioden 1897-1903. Disse skiftepapirene ligger på nett.Etter dette ble det helt slutt på setringa her. Rester av seterstien finnes ennå, man har gått etter Mykle-kartet fra 1870tallet, (offentliggjort på våre nettsider).
Simenstad orienterer de ca 35 frammøtte ved Mykle.
Vi fulgte den gamle seterstien fram til oppkastet røys ovenfor Myklestulen. Noen kaller dette Spelmannsberget. Andre mener røysa kan knyttes til seterjenta som fødte i dølgsmål, og døde.
Uansett: Et særskilt kulturminne knytta til folkelivet.