Underholdning og bålkaffe på tunet til prestegården


Fredag den 28.august 2015 åpnet den nye kulturstien fra Siljan kirke til Siljuhaugen.

Åpning ble gjort ved ordfører Gunn Berit Rygg Holmelid.
Programmet inneholdt dessuten taler, sang, quiz, leker, bålkaffi og myldring langs kulturstien.

Beskrivelser av funn fra gravhauger ved Siljuhaugen:












Veivesenets egen beskrivelse av funn og funnsted:











Innberetning fra sjakting i Siljuhaugen:

Oversikt over fornminner i Siljan finnes på   siljanhistorielag.no

Se under Arkeologi/Tabell over fornminner




Det er registrert enda en gravhaug i dette området i 2016 - etter at kulturstien ble åpnet:

Haugen ble avdekket ved rydding av krattskog.
Haugen ligger ved syd-vestre fot av Siljuhaugen, rett ved dyrka mark.
Den er sirkulær og har tydelig plyndringsgrop.



Foto fra registrering høsten 2016

Siljuhaugen ble opprettet som del av et omland, både i tid og rom.


Her er noen utvalgte funn som kan kaset lys over livet i både  bronsealder og jernalder i Siljan:


* Noen løsfunn fra prestegården:





Sverddoppsko. Åkerfunn sydvest for Siljuhaugen. Funnet i 2016. Type fransk lilje, brukt på 1000 og 1100tallet





Jernpil med tange og vridd stamme. Åkerfunn fra øvre prestegården, øst, 2015





Bronsekam. Åkerfunn sydvest for Siljuhaugen, 2016. Type bruk på 1100tallet






* Siljan-båt fra romertid:

Stokkebåten fra Lauv på Austad i sør-Siljan er registrert som Norges nest eldste båt.

 (etter Sørumsand)


Funnsted:             Lauv - en liten innsjø i Siljanvassdraget

År :                      Ca 1930. Båten ble funnet ved brøtningsrensken.

Innlevert:             1935 til Telemark museum

Oppbevares:         Vognskjulet i Brekkeparken, Skien

Datering:              Ca 240 e.kr. = yngre romertid (Betha Analytics)

Lengde:                5,7m

Bredde:                Ca 80 cm (kan ha vært bredere, pga mange års inntørking)

Tykkelse på skrog: 2 cm

Treslag:                Eik

Særpreg:              Bærehåndtak i hver ende.

                            Båten er lik i begge ender.

Skisse:                  Laget i 2005 ved Paasche og Christensen









Stokkebåten ble lagt i spesiallaget stativ på 1930tallet. Merk at håndtaket nå har løsnet.
Båtens tynne skrog har gitt lav egenvekt. Bredde og form viser til relativt høy laste-evne. Skroget tørker stadig inn.
Begge endene er massive. Båten må ha tålt mye håndtering også over land.
(Foto ved Lars Vaagland)







Lauv ligger rett syd for Gorningdammen. Båten ble funnet i nedre venstre hjørne på bildet, nær land.
Stedet er ei bakevje i vassdraget. Dermed kan båten havnet dit under en flom. Ellers kan den ha blitt lagt under vann for lagring, og seinere gått ut av
bruk. Området er vanskelig å gjennomsøke pga mye drivtømmer.
(Foto ved Pål Nymoen)





* Offerfunn fra (antatt) eldre bronsealder/Ramsås: 





Parfunn av steinøkser. Funnet under splittblokk i Rønningslia/Øverbø på 1960tallet. Stedet ligger i ur, nær juv og siktelinje til stupet på Ramsås.
Kan tolkes som offergave fra eldre bronsealder.


* Jernpil fra eldre jernalder:



Jernpil. Åkerfunn fra Kiste. Funnet ved jord-arbeid rundt 1960. Dateres til eldre jernalder.



* Sverd fra vikingetid:



Sverd. Åkerfunn fra Hogstad, 1980tallet. Tolkes som gravfunn fra yngre jernalder.Oppbevares av UKM

Det er nærliggende å tenke seg at sverdbæreren fra Opdalen også har deltatt i seremonier ved Siljuhaugen. Sverdet ble da båret som et rangsymbol.



* Våpenøks fra merovingertid:



Jernøks, funnet ved drenering på Gonsholt rundt 1970. Funn fra uregistrert flatmarksgrav. Rester av skaftet er datert til merovingertid.Oppbevares privat.




* Kleberkar fra merovingertid:




Klebergryte. Funnet sammen med øks og sverd ved drenering på Gonsholt. Funn fra uregistrert flatmarksgrav, datert til merovingertid.




* Sverd fra merovingertid:



Rester av tve-egget sverd. Spissen har rester av slire. Funnet ved drenering på Gonsholt. Funn fra uregistrert flatmarksgrav, merovingertid.




* Steinøks som gravgods/relikivie:




Påbegynt skafthulløks, typisk for y.steinalder/e.bronsealder.  Funnet i jernaldergrav ved sjakting på Høiset i 2011. Oppbevares av UKM
Kan være etterbrukt som relikvie-nedlegging.

* Enegget sverd fra merovingertid:




Enegget sverd. Funnet ved grusuttak på Hogstad på 1960tallet. Antatt gravfunn.
Dateres til merovingertid. Kan være egenprodusert. Oppbevares av UKM

Presteboligen ble bygget i tømmer i 1856. Dette ble bygdas staseligste bygg. Kirka ble sognekirke etter 400 år som anneks under Eidanger kirke.
2 etg. østre fløy inneholdt formannskapssal, seinere også til kommunestyret. Slemdals almuebibliotek ble opprettet i samme lokale fra 1879.
Lokalet hadde separat inngang og egen trapp.
Presteboligen var et viktig møtelokale i 100 år, helt fram til kommunehuset kom i 1956.
Bygningen er holdt i sin opprinnelige stil. Inngangspartiet er rekonstruert.
Omtrent der garasjen nå står, sto stabburet - datidas matlager.
Fra 2015  ble prestenes boplikt opphevet.
Opplysningsvesenets fond leier nå ut den tidligere presteboligen.
Bygningen er en særdeles viktig del av Siljans kulturhistorie.
Med sentral plassering og bevart byggestil er bygget en miljøfaktor for kulturstien.








Foto av prestegården, tatt tidlig på 1900tallet - antagelig noe før 1918.
En ser her forpakterboligen påbygd en bryggerdel.
Drengestua foran presteboligen rommet arbeidshjelp på gården.
Fra noe før 1900 drev ikke presten lenger gården, men forpaktet den bort.











Tjenestejenta på prestegården med tøyvask på tunet. 
Forpakterens barn følger godt med.
Merk Siljuhaugen i bakgrunnen er helt tilvokst.
Foto fra 1920-tallet.









Presten hadde egen bil og garasje, som lå rett syd for uthuset.
Privatbil ga større frihet og bekreftet posisjon i bygda.
Fotoet kan være fra 1930tallet.










Dyrskuer ble avholdt på omgang i kretsen. Her fra smie-ekra på prestegården fra 1950-tallet.
Som en ser, i Siljan var det telemarkskua som gjaldt.
Dyrskuene forsvant på 1960tallet, sammen med lokal avl.










Gardkjerringene hadde god omsorg for dyra, og drev fjøsstellet på egen hånd.
Her er det Anna Petrea Høiset som godsnakker med kuene. 








Tunet til prestegården.
Melkerampa til venstre forteller om levering av fersk melk til byen. 
Fotoet kan være fra 1940tallet













Utsnitt av sjakting på Høiset:

Rød firkant viser gravhaug fra jernalder og rød sirkel viser flatmarksgrav fra bronsealder.

Her er bautaen ferdig reist. Dette har vært et presisjonsarbeid. Mange har bidratt.
Unguttene har også bidratt - gjerne som håndtlangere.
Bautaen representerte både mesterhåndtverk, et høyt organisasjonsnivå og et fornyet bygdefellesskap.





Bautaen reises med håndkraft ved bruk av taljer og bukker. Håndlaget steinsokkel er gravd ned på forhånd.





Frakt med tilsammen tre lastebiler og på solid transformatorvogn over Kløverødjordene. Dette er 1920tallets nye transportmidler, tilhørende Vestfold kraft og Fritzøe.





Bautaen fra Opdalen lå flere år i Oredalen pga transportproblemer. Akslingene på hesteutstyret tålte ikke tyngda. Etter at lastebilene kom endret dette seg.
Her brukes stubbebryter og talje for å få den opp på Vestfold krafts transformatorvogn.

Slemdal kirke med nytt tårn og våpenhus, 1903
Merk også plassering av port. Hovedporten lå mot syd.
Søyler, vinduer, kors og listverk har mørkere farge. Selve bygningen er lys grå.
Tidlig på 1920-tallet ble kirke, vinduer og listverk hvitmalt.






En av tre sjeldne båttegninger. Disse er malt utenpå kalklaget.
Merk råseil, akterror og dragehode.En lettbåt henger etter i tau. Et enkelt kastell som forsvarsskanse er montert.
Båten hører til den nordiske tradisjonslinje av typen langskip. Disse båtene kunne også roes. De var i bruk helt fram til 1200tallet.
Da ble den utkonkurrert som havgående fartøy av hansakoggen.
Tegningen kan være fra 1200-tallet.






Søylefoten på opprinnelig søndre inngang har innhugget relieff av okse.
Dette skal  symbolisere styrke vog apostelen Lukas. 
Ornamentet fra 1100-tallet kan sees under utsparing på sydvegg.
Selve relieffet er nå vanskelig å se.









Dette krusifikset kan være fra 1200-tallet.
Her framstår den korsfestede som en lidende og likevel seirende konge.
Denne kan ha blitt brukt til prosesjoner i katolsk tid.
Fotoet er tatt før krusifikset ble tilbakeført på nytt kors i nyere tid.
Merk: Det finnes et enda eldre krusifiks fra Siljan kirke. Dette er i romansk stil og er nå utstilt på Telemark Museum.







Slik framstår det restaurerte krusifikset oppe på skipets østvegg.
Gull/kobolt på drakt og gullkrone hørte til middelalderens fornemste symboler








Østveggen ble på 1940-tallet tilbakeført til det originale fra 1100-tallet. Østvinduet er smalt, og gir lys til koret fra øst. Det kunne ikke forseres av mennesker.  Kirka har også blitt brukt til mottak av korn-tiende.








Båttegning fra Siljan kirke. Dette er en tidlig form for kogg, av typen hanseatene reiste med. Merk akterror, en mast og kastell. Antatt fra 1200-tallet.






Som en ser: Kogg og langskip møtes inne i koret på middelalderkirka i skogbygda Slemdal.

Er dette et symbolsk møte mellom epoker for makt? Langskipene ga i sin tid gitt materielle verdier.
I tidlig middelalder ga handel økonomi og overskudd.
Koggens tid med større handelsvolum var begynt. På 12- og 1300tallet trues Norgesveldet.
Etter tapt handels-hegemoni og en serie pest-epidemier mister Norge sin sjølstendige posisjon.
Etter Svartedauden blir Slemdal kirke redusert til anneks og underlagt den mektige Eidangerpresten.

Båttegningene har overlevd hele perioden.
De forteller oss fortsatt en historie.






Åpning mot koret framstår som original.
I middelalder messer presten fra koret - og delvis på latin. Østvinduet gir lys, røkelse gir stemning. Menigheten står i skipet.
Østvinduet har gjenkalt dekor fra 1100tallet + tilleggsdekor fra 1600tallet. Reformasjonen setter sine spor.
I en lang periode er hele østveggen dekket bak panel.
Den ernå tilbakeført i original stand.





Her passerer en tungtransport forbi Slemdal kirke i 1912. En ekvipasje på 12 hester bringer importert utstyr opp til Hogstad kraftstasjon.  Merk at kirka på denne tida ikke er hvitmalt.

Siljuhaugen er en storhaug som ble etablert i eldre jernalder.

Her vises den ved ulike årstider.
Den er monumental, også i våre øyne.
Siljuhaugen kan anbefales som lett tilgjengelig turmål og foto-motiv hele året.




































Her vises flyfoto av prestegården og Siljan kirke, 1953:








Den gamle forpakterboligen er ennå i bruk. Bygningen er påbygd bryggerdel mot nord. Forpakterbolig ble etablert da presten sluttet å drive gårdsbruket - på 1890tallet.
Stabburet fra 1856 er revet i ettertid.
Merk gjennomgående veiløp over tunet og opp mot Siljuhaugen. Dette var atkomsten til Opdalen fram til vognveien ble bygget på 1860 tallet. Denne traseen antas å være ridevei tilbake til yngre romertid. Den forholder seg både til Siljuhaugen og veikrysset mot vadested.

Merk prestens bil på tunet. Han var over tid den eneste fastboende med privatbil i bygda.
Merk smia helt til venstre i bildet. Bygningen lå utenfor tunet pga brannfare.
Området ved smia ble brukt til dyrskuer fram til 1960tallet.
Prestegården hørte til bygdas største produksjonsgårder.
Uthuset fra 1900 var et pionerbygg for landbruk og vekst.