Siljan Historielag



Smia til Moholt verk har forfalt over mange år.
Redningsaksjonen skjedde i siste liten






Slik ser kleinsmia på Moholt ut idag.
Velkommen til en titt.
Den er et stykke kulturhistorie fra arbeidsliv og fagkompetanse i  et av Norges viktigste før-industrielle miljøer: 
Fritzøe verk, filial Moholt i Slemdal anneks  - nå Siljan kommune.







Smia inneholder utenom smed-utstyr også en bevart kullkorg for sledekjøring med hest.
Denne er fra forpakterbruket Torsholt, og brukt til kullkjøring for Fossum verk fram til 1867.
Liknende korger ble benyttet også til Moholt verk.
Mengdemålet var fast: 1 lest kull.
Hestekjørere fra Siljan, Lågendalen, Bamble mm. kjørte kull for levering til Moholt-verket  fra 1731 til 1867.
Brenning og transport av kull ga mest arbeid til lokalbefolkninga.
Nevedyktige husmenn laget korger til verket på fast stykkpris.
Dette ga også livberging fort familien.











Moholt verk er Siljans 1000 års sted.
Det utgjør en viktig del av bygdas stolthet.
Verket var en viktig filial under Fritzøe verk.

Samtidig inneholder Moholt i sør-Siljan de best bevarte spor i hele regionens mht jernverksdrift.
Huset i bakgrunnen var arbeiderbolig i verkstida.
Verksmia har fram til nå lidd en dårligere skjebne.

Med økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen og Siljan kommune har historielaget over to år restaurert bygningen.
Konstruksjonen er gjenoppbygd, nytt undertak er lagt. Den gamle teglstein er tilbakeført.
Spor etter minst tre reparasjonsfaser er bevart.











Her er smia slik den så ut tidligere i høst.
Og dette var den beste sida..









Første steg ble rydding av vegetasjonen. Smia var ved å bli overgrodd av trær.
Her er det Bjørn Svartangen etco som åpner for siktelinjene: Nye deler av verksområdet skal fram i lyset!

Merk smia i bakgrunnen.






Kartet er fra 1807, og viser bl.a. plassering av kleinsmia (m).
Dette er på samme sted som dagens bygning.

Og målene stemmer temmelig bra med dagens bygg: ca 6,5 x 4,5 m   
Kartet viser ca 10 alen x 8 alen.






Kartet ble tegnet i 1806-1807 for planlegging av masovn. Dermed ble alt det eksisterende dokumentert for ettertida.











På gavlvegg mot elva vises luftinntak nede, og utlufting oppe.







Eisa er delvis sammenrast.
Men fundamenter av handhoggen larvikitt må ha stått der fra før bygging av huset.
Merk breide kledningsbord: Gjennomskåret på oppgangssag i grove dimensjoner:

1,5 "tykkelse x 10 til 15 " bredde.







Reisverk og takverk er gjort i håndhoggen 7 x 7" tettvokst gran.
Byggemåte og snitt tilsvarer gamle tegninger av stangjernbygg hos Fritzøe.
Dermed kan deler av smia være helt fra den første verkstida i Slemdal: 1731.









Her er livstegn etter matpause for hoggere og tømrere.
Mens smia venter på ny bunnsvill og nye sperre-ender.









Her er gammel teglstein tatt forsiktig ned i påvente av nytt undertak. Og noe oppretting.
Steinen kan godt være fra teglverket på Dåpan - bare noen steinkast unna smia.









Smia begynner igjen å ta form.
















Slik ser smia ut etter fullført restaurering høsten 2014.
Ny dør er laget, etter de tidligere mål.
Dårlig kledning er skiftet ut. 
Innvendig er smia rydda.
Velkommen til besøk.







Smia er ferdig malt. Info-tavle er montert. Velkommen til en kikk også på interiøret.
Ta hensyn til gjenstandene!














  • Treff: 5489