Fra brøtningen i Siljan:
Stor tømmervase i Gygrefoss/Sandåa - 1930tall

Referat fra fløterkveld i Øverbøstua:




Den siste tømmerstokken ble fløtet ut Siljan-vassdraget i 1969. Fram til dette år utgjorde brøtningen et årvisst innslag i bygdas miljø, like sikkert som våren kom.

Det var nettopp smeltevann og vårløsning som brakte de nødvendige vannmassene til dammene.

Generasjoners erfaring er blitt samlet for å løse alle praktiske oppgaver som fulgte. Her var erfaring et nøkkelbegrep med hensyn til ansvarsfordeling. Folk hadde sine faste jobber. Lag leverte til lag nedover hele vassdraget. Mange bi-vassdrag ble trukket inn, enten direkte til fløtning eller som bak-vann.

I forkant lå uendelig mye forarbeid: Dammer og skjermer skulle bygges/repareres, store steiner og trange gjel skulle fjernes. Problemområdene ble gradvis eliminert. I minst 200 år er utført årlige elve-forbedringer – stort sett med muskelkraft.

Mye stoff om organisering av brøtningen er lagt fram i vår serie Fra Skrim til Farris, bind 1.

Denne kvelden i mars var invitert mange av de gamle veteranene fra fløtertida.

Og folk møtte opp: Over 70 personer stilte opp til sosial samling med bildekavalkade.

Det viste seg at temaet har brei interesse.

Åge Gonsholt ledet oss gjennom hele dalføret, ispedd ungguttens møte med et innbarka fløtermiljøet på 1960 tallet.

Bildene er for en stor del samlet inn fra folk som er flytta ut av bygda. Scanning og digital bildebehandling har gjort resultatene ofte bedre enn de lånte papirbildene. Motiver i bevegelse var da heller ikke det enkleste med datidas foto-utstyr.

Det viser seg at få seinere bilder kan konkurrere i kvalitet med Ole Romsdalens egenproduserte bilder fra før 1920. Dette sier mye om Romsdalens håndtverk

Noe av hensikten med denne kvelden var også å knytte kontakter styret kan jobbe videre med. Dette gjelder både bilde-dokumentasjon og fortellerstoff om hendinger og opplevelser.

Laget er som kjent i gang med et langsiktig prosjekt: Båthuset og damstua ved Gorningdammen skal utvikles til ny møteplass i bygda. Dermed blir fløter-dokumentasjonen enda viktigere for ettertida.

Det viser seg at bare Siljan i nedre Vestfold og Grenland holder på med dette temaet. Bygda har dermed mulighet for å utvikle sin identitet: Siljan har regionens enerådende profil av ei fløterbygd.

Tilbake til bildekavalkaden:
Av temaene som ble vist, kan nevnes:

tømmerlegger av gedigne dimensjoner
utrulling i vassdrag, sopping med båt
fløtergjeng med fløterhaker
bygging av tømmerrenne og dam
utstikking fra dam
tømmerenner i bruk
trekking av dam
løsing av tømmer i haug
merking og måling på legga
mosing i Farris
varpeflåte
tømra skaustue
tredammer
treskjermer
m.m.

I tillegg ble vist bilder fra miljøet omkring, som søndagstur i tømmerenne, bading på tømmerstokker, oppgangssag ved Sagfossen, bru og kvern ved Gonsholtfossen.






Løsing av tømmervase, Stokkoset/Mykle






Utstikking av tømmer på Mykle







Dampbåten Tom drar tømmersoppe mot Mykledammen






Brøtningen er over, 17.mai 1938, Mykle.
Vårperioden var også en kjærkommen sosial begivenhet,
til avveksling fra den mer ensomme hogger- og kjørertilværelsen.







Tømmeret slippes gjennom Mykledammen. Nålene ligger pent stablet oppå dammen.






Utrulling pågår fra store legger nedenfor Mykledammen.






Søllandseterdammen er åpnet. 1950tallet.
Denne dammen er ennå intakt, men ute av bruk.









Tømmeret går gjennom Mykledammen. Merk to ulike løp.






Tom ll sopper tømmer over Mykle.
Denne båten fikk bare ca 15 års fartstid, før tømmerbilene overtok.






Stenging av Mykledammen







Kveldsarbeid på Mykledammen. Tømmeret sluses i traktform mot utstikking gjennom damløpet.






Treskjermer i den vanskelige Hogstadfossen. Disse måtte stadig vedlikeholdes og fornyes.
På 1950-tallet ble det støpt betongskjermer istedet.






Tømmervase i Stokkoset, Mykle.
Dette var et utsatt punkt pga stort gjenomløpshastighet og grunne ved utløpet.






Meveldammen i oppløsning etter flom. (Kan være 1952)
Merk vinneflåta i bakgrunnen, brukt til hand-sopping av tømmer over Velene.







Utstikking på Gorningdammen, Lars Austad med snadde og på sin helt faste plass.







Fløtning fra Smalevannsvassdraget, her ved Lystjern






Moseapparatet i Kvisla. Dette var en ny severdighet i bygda.
Foto fra en søndagstur med kamera på tidlig 1920tall.






Brøtningsgjeng i damstua ved Gåladammen.
Matauk, varme og prat ga nye krefter.
Deretter: Piperøyk og rygghvile.







Store mengder tømmer settes årlig ut fra Mykledammen.
Merk brygga og pakkhuset nedenfor bestyrerboligen. Dette var et knutepunkt for båttrafikken over
Mykle.










Utstikking på Mjøvassdammen, ca 1960.
Her er det Johannes Bjørndalen som er sjef.







Imponerende tømmerlegger ved Smalvann, Romsdalen.
Alt arbeid er utført med håndkraft og hestekraft.






Siljantømmeret ble samlet ved Neset, for mosing og sopping over Farris.
I sum representerer råvarene store verdier







Opptrekk av slepebåten på Gorningen. Øystein Gonsholt hjelper til med prammen.
Fløtningen er over for iår, båten skal lagres i båthuset.






Leggene klare for brøtning, Grorudvann.
Riktig stabling var avgjørende for effektiv utrulling.







Åpning av Gåladammen.
Merk tømra skaustue og stall i bakgrunnen.







Ungguttene fikk prøve seg etter konfirmasjonsalder.
Her er Hans Daniel Myrvang klar med fløterhaka.






Nålene er trekt på Sporevannsdammen.
Begivenheten tiltrakk også tilreisende.





Vinneflåtan på Opdalsvannet var et spillverk for trekking av tømmersoppe ved fire mann.
Tegnet etter beskrivelse.






Hogstadfossen var regnet som en severdighet pga de store vannmassene.






Her fra overgangen ved nedre kloppa, Hogstadfossen.






Store krefter er i sving ved det smale løpet nedenfor Vanebudammen







Tore Fagertun i sommerhabitt på Myklestulen.
Mange unggutter fra Siljan fikk sin første yrkeserfaring i skauen.







Farrisbåten i fast rute til Larvik   - en livsnerve fram til 1920tallet.







Mosing betydde sammenbunting av tømmeret. Her fra nordre del av Farris, 1955







Utstikking fra Rønningsdammen i Opdalen, 1920tallet
På vårparten ble dermed kjøreveien til Kåsene neddemt. Folk brukte "Liveien" istedet.
Dette var en fotsti.
Store deler av Rønningsdammen finnes ennå, nå beliggende langt inni skauen.






Tømmerlegger på Grorud, fotografert av bestyrer Jon Aas.
Som en ser er tømmeret både blekt og kolla.







Inspeksjon og utstikking på Vanebudammen, 1920tallet





Sandåa kunne by på opphoping av tømmeret.
I fellesskap kunne haugen i beste fall løses.
Et siste alternativ var dynamitt.






Brøtningsgjeng foran Smalvannstua, ca 1917. Foto ved skogsarbeider Ole Romsdalen
Hver mann med egenlaga fløterhaka.






Bygging av tredam og tømmerrenne, Setertjern. Ca 1920. Foto ved Ole Romsdalen.






Måling, merking og opplegging gjøres på ettervinteren. Her fra Sandbrekkene.








Bading på tømmerstokkene hørte med til oppveksten. Her fra Gorningen,slutten av 1950-tallet.







Ved vanskelige passasjer ble montert gangbane rett i fjellet.
Her skulle en også vokte seg for svingslag fra stokkene.
Fra Mørkegangen (opp for verket)








Bomtømmer i opplag ved Opdalsvannet. 
Bommene med hull i ble brukt som lenke mellom to faste punkter for å unngå spredning av
tømmeret.

Her er Skilbredfolket på søndagstur i fint vær.


  • Treff: 6510