Prosjekt Moholt Verk
- Stangjernshammer ble etablert i bygda i 1731
- Hammeren var i drift fram til ca 1820 (noe uvisst årstall)
- Fra ca 1811 kom masovnen på Moholt i drift.
- Da ble det produsert råjern, og ikke lenger stangjern
- Rester av denne ovnen står som et sjeldent monument på norsk industri-historie
Sporene etter stangjernshammeren og dens 1700talls danske historie har aldri før vært utforsket.
Elever fra ungdomsskolen, kulturkontoret og historielaget ønsket å gjøre noe med dette i 2007.
Hva fant vi?
1. De originale vassrennene og groper til vasshjul for stangjerns-eisene ble avdekket og rensket.
2. Gråsteinsmur til hammerbyggets nordøstre langvegg er bevart. Resten er fjernet pga ny virksomhet.
Vegetasjonslagene fra 1867 til 2009 ble fjernet maskinelt.
3. Dermed ble synliggjort et stort bruksareal oppå stangjernstufta: Her var lagret slagg, (planert ut i ca 70 cm tykkelse), ovnsbrenning av kull, og pukking/deponering av malm.
Disse framstår i dag som avgrensa hauger, med ulike innhold og profiler.
4. Nordvest for hammerområdet finnes rester etter en tverrgående mur, og deler av ei stor, oppmurt grop. Omtrent her skal verks-kverna ha stått, iflg kartskisse av 1807.
5. Ei mindre tuft - beliggende til venstre for oppgang til kølakjeller - ble observert, ryddet og gravd fram.
Den ene kortveggen var bueformet. Ytterligere en bueform gjentok seg på ytre del av langveggen. Ingen gjenstandsrester. Bygget oppå et tjukt, utplanert køl-lag. Fundamentert i hoggen stein og sirlig anlagte slaggblokker.
Dette har verken vært bolig eller lager.
Kan dette være rester etter forsøk på stålproduksjon på 1860-tallet?
6. En stor tuft ble registrert på høyde med ”masovnskjelleren”. Denne har lavere veggdimensjoner, og framstår som uferdig. Den store omkretsen og beliggenhet kan peke mot et køl-lager nr. 2.
7. I tillegg ble observert et sammenhengende slaggbelte helt fra masovnen til skråningen ned mot verksbrua- dvs ei flate på ca 150 meters lengde.(Dette området er pr i dag inngrodd.) Her er flere groper/kamre etter ulik virksomhet.
8. Det ble lett etter steinbrudd for masovnen, angitt på kart av 1807. Disse ble ikke funnet
9. Kjørevei fra rostommen på Eidet er synlig i lia opp mot kølakjelleren. Her har foregått tilførsel av rosta malm og køl i ca 56 år.
10. Stor, sirkelformet steinoppbygning, rett ned for husene på Eidet: Dette tolkes som rost-ovn ( muligens i en sein fase?)
Et industri-anlegg med dimensjoner framtrer altså etter hvert.
Bare små deler av dette er kjent av omverdenen.
Velkommen til å se på de mangfoldige restene av verket.
Samt den faste utstillinga på Båthuset, som også inneholder funn, elevprosjekter og tegninger fra verket.