Siljansang
Sangen er skrevet av ukjent forfatter. Siden Siljan er brukt som bygdenavn, må den være skrevet etter 1917. Av innholdet i vers 7, kan en tro at tidspunktet kan være under 2. verdenskrig. Kopien ble overlevert til Historielaget av Ellen Marie Island. Om noen skulle vite hvem som er forfatter, vær vennlig å kontakte oss:
Sangen er skrevet nøyaktig som den håndskrevne kopien, uten rettinger.
1.
Der er et sted jeg elsker, som mange minner har
om barn og ungdomsdager, om kjære mor og far.
Der er det godt å leve, vi alle kjente er,
og til hverandre smiler, og kjenner lykken her.
2.
Vi synger litt om bygda med skog og tun og koll,
og elvesus i dalen, og sol om vang og voll.
Her våre fedre ryddet og bygde heimen kjær.
Fra Grorud ned til Eidet, det lyser mange he..(mangler)
3.
Ja fedrene fikk slite, så mange tunge tak,
før Hogstad - Sølland lyser, slik som de gjør i dag.
Slik og Hoiseth - Kiste, der gror så fint og godt.
I fedrejorden stille, som vi av dem har fåt.
4.
Men tidene de skifter, det kom en anden dag.
Nå elva ned i dalen, gir bygda annet lag.
Hun lys og krefter sender, og verk ved fossen står.
Fra Toklev - Hogstad - Kiste, det kraft til bygda går.
5.
I Siljan er vel vakkert, når grass og blomster gror.
Med fuglesang i lier og enger står i flor.
Og sommerkvellen kommer og visker i dit sinn,
og svøper hele Siljan i eventyret ind.
6.
Ja hus og steiner taler, til oss om livsens strid.
Hør bautasteinens tale for dem som falt i strid.
Vi hatten tar i handa, og takker en for en.
Som gav sit liv for landet, så fritt det ble igjen.
7.
Idag så lyder kallet, til dig i gård og grend.
Du unge gut og jente, vi samler oss igjen.
Til vern om fedrearven som Gud oss gav engang.
Vi følger Frelserkallet som gir oss seiersang.
8.
Så skal vårt Siljan smile som sommerdagen skin.
Når Gud si signing sender, da vokser grøda fin.
Og sang i solskin toner, med takk til Gud vår far,
som gav oss denne bygda og kjerlig mot oss var.