IDE MØTE ØVERBØSTUA 15. MARS 2001

      v/ Områdetiltak Siljan.

 

      HVORFOR ER DET VIKTIG MED ET SENTRUM I SILJAN?

 

  • Et aktivt sentrum virker samlende på bygda
  • Det øker tilhørigheten til bygda.
  • Miljøvennlig å ha service-tilbudene innen gangavstand.
  • For å markere Siljan som eget sted er sentrum avgjørende.
  • Sentrum skal framheve landemerkene for bygda.
  • Sentrum skal være møteplass for hele bygda.
  • Tilreisende skal ha et utgangspunkt. Ellers reiser de bare forbi.
  • Gjennom sentrumsutvikling vil vi øke bevisstheten om det estetiske.
  • Forsterke det spesielle ved Siljan – utvikle et særpreg i forhold til andre bygder.
  • Styrke skolen og kommunehuset som møteplasser og kulturinstitusjoner, ellers blir de isolert.
  • Øke muligheten for etablering av overnattingstilbud i Siljan.
  • Ønsker serverings-steder, verksteder, service-institusjoner til bygda.

          Dette forutsetter et levende sentrum.

  • Etablering av små produksjonsbedrifter med miljø-profil.
  • Åpne for publikumsaktiviter.Naturlig å etablere også i sentrum.
  • Få et levende miljø i bygda. Dette øker kreativiteten.
  • Viktig med trivsel i sentrum ved oppretting av nye boligområder.
  • Møte mellom unge og gamle viktig sosialt element.
  • Markedsføre de rike friluftsmulighetene i bygda, sommer og vinter.
  • Vise kulturlandskapet med innsjø – elv – dyrka mark, sentrum har alt i nærheten.
  • Øke kontakten med vassdraget – særegen naturopplevelse.
  • Få folk til å besøke Siljan.

         Markedsføring av landbruksproduktene i bygda.Blir stadig viktigere!

  • Markedsføring av andre næringer, særlig de bygdebaserte og særegne.
  • Viktig for videreføring av bygdas tradisjoner.
  • Øke ungdomstilbudet.Knytte de ulike deler av bygda sammen
  • Informere om de gode jakt og fiske- mulighetene i Siljan.
  • Vise kulturlivet i bygda. Foreningstavle over hva som foregår av både fast virksomhet og nye prosjekter på foreningsnivå.
  • Få folk til å bosette seg i bygda /holde på de som bor her.
  • Øke interessen for vår mangfoldige kulturhistorie.
  • Øke kontakt mellom barneskolene og bygda.

 

 

        HVORDAN KAN SILJAN SENTRUM BIDRA TIL EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV BYGDA?

 

       NEVN TILTAK, SMÅ OG STORE:

       (Ikke prioritert rekkefølge)

  • Lage informasjons-knutepunkt.
  • Binde sentrumsområdene sammen med merka turveier.
  • Utvikle Sagfoss-området som en oase i sentrum, med rasteplass ved elva.
  • Tilrettelegge for bading i Øverbøtjern. Inkl. skilting fra hovedvei.
  • Bygge oppgangs-sag ved Sagfossen. Dette skal være landemerket for Siljan.

        Brukes som trekkplaster ved arrangementer. (Jfr kjærra fisket)

       Lage kultursti av eksisterende gangveier i sentrum. Presentere kulturlivet i bygda med alle severdighetene. Bruke bilder av

       kunstnere med lokal tilknytning, barnetegninger, fotografier osv.

  • Opprette en terskel/passasje over elva for å etablere en rundtur-
  • funksjon i omådet rundt Sagfossen.          
  • Grønne rabatter på parkering Siljansenteret.
  • Informasjon om sykkelrutene i Siljan.
  • Sti langs Siljan-elva fra Fritzøe Sag til Siljan kirke.
  • Bruk av bussgarasjen eller støperiet til ungdomsklubb.
  • Markedsføring av de tilbud som faktisk finnes i bygda. (INFO)
  • Utsmykking av mølla som del av forskjønnelse. Den er tross alt et landemerke for jordbruksbygda Siljan!
  • Slippe noe vann i Sagfossen om sommeren.
  • Lage tre-fire trivselskroker fordelt omkring i sentrum. Disse må ha særpreg og være på strategiske plasser.
  • Etablere fisketilbud i Siljan-elva samt markedsføre fisketilbudet i Øverbøtjern.
  • Etablere torg for salg av Siljan-produkter.
  • Merkevarer med ”Siljan”-navnet utvikles med særpreg og høy kvalitet.
  • Fjerne gangbrua som stenger for vår flotte steinvelvsbru i sentrum.
  • Rehabilitere Sagbrua som det kulturminne den er.
  • Bruke eksisterende bygninger på sagområdet til utstillinger av gamle   bruksgjenstander, samtidskunst, kafe om sommeren.
  • Bruke sentrum til kultur-arrangementer.
  • Bygge utescene ved Siljansenteret for slike formål.
  • Opprette internett-cafe for ungdom og voksne.
  • Søke etablering av kontorfelleskap i eksisterende bygninger.
  • Etablere handicap-tilbud mot vassdraget. Tursti – rasteplass.
  • Etablere møteplasser på kveldstid: På sikt bygge nytt all-aktivitetshus nær Siljan-senteret med bibliotek, kafe,forsamlingsrom som er tilgjengelig for alle bruker-grupper. Pr.i dag mangler vi denne type kultur-hus med sentral plassering. (Øverbøstua er trivelig, men er upraktisk og har for liten sal-funksjon. Biblioteket er også for trangt. Den bidra også til å strekke sentrum unødig langt utover.)
  • Skilting fra hovedvei som viser til rasteplassen.
  • Etablere rasteplass-standard for Trollsag-området. Tilgang til kafe og toalett er nødvendig.
  • Markedsføre landbruket i bygda, som er mangfoldig og med stort dyrehold.
  • Presentere Siljan-dialekten, som er ved å forsvinne.
  • Benytte særegen estetikk og fargevalg i hele sentrums-området.
  • Få tilbake drift av campingplassen.
  • Etablere kano-utleie i Øverbøtjern.
  • Legge til rette for en pub i sentrum.
  • Oversikt over bygdas løype-tilbud, sommer som vinter.
  • Ungdomstilbud: Skateboard-klatrevegg-internettcafe-klubblokale??

          Ungdommen gis anledning til å delta sjøl.

 

 

VI OPPFORDRER FORENINGER, PARTIER, KOMMUNEN OG NÆRINGSLIVET I SILJAN TIL Å FØLGE OPP DETTE INITIATIVET.VI TRENGER EN NY GIV I SILJAN SENTRUM!

 

Med hilsen

Siljan Bygdelag-Siljan Historielag-Siljan Bondelag-Siljan Skogeierlag Siljan Jeger og Fiskerforening



FORSLAG TIL KULTUR-TAVLER LANGS SAGSTIEN.

 

 

 

TAVLE NR 1.               ISTID. GEOLOGI. KART OVER SILJAN CA. 5000 F.KR. MARKERING AV

                                    STEINALDER-FUNN OG BOPLASSER.BILDER AV KJENTE FUNN

 

TAVLE NR. 2.              BRONSEALDER JERNALDER. GRAVRØYSENE PÅ FÅ FISKEBEKKÅS.

                                    BYGDEBORGEN. HULBÅTEN FRA LAUV. SILJUHAUGEN MED GULL

                                    300 TALLET: SILJANS STORHETSTID NR. 1.

                                    FUNN. VIKINGESVERD OPDALEN. DE ELDSTE FERDSELSÅRENE.

 

TAVLE NR. 3.              SILJAN KIRKE. BÅT-TEGNINGENE. SYNLIG SØYLEFOT FRA 1100 TALLET

                                    BISKOP JENSSØNS REISE. PRESTEVEIEN.

 

TAVLE NR. 4.              GÅRDENE I SILJAN. OVERSIKT FRA MIDDELALDEREN. SJØLBERGING:

                                    LIN, HUMLE, KORN, URTER OSV. SETRENE. NATURSTI TIL ROMSDALEN.

                                    SERKLANDS-STUA.

 

TAVLE NR. 5.              KVERNER OG MØLLER LANGS VASSDRAGET. KVERNSTEINER .SKISSE AV

                                    BEKKEKVERN. OVERSIKT OVER KORNSLAGA. ARBEIDSPROSESSENE MED

                                    KORNET FØR INDUSTRIALISERING TOK TIL. MØLLEDAMMEN.

                                   

TAVLE NR. 6-              OPPGANGSSAGENE I SILJAN. CA 20 KJENTE SAGER, KART OVER

                                    DISSE. SKISSE AV OPPGANGSSAG. KOMMUNEVÅPENET. SILJANS

                                    STORHETSTID NR. 2.

 

TAVLE NR. 7.              FANGST OG FISKE. OVERSIKT OVER BJØNNESTILLER OG DYRE-

                                    GRAVER. DAGENS FISKEMULIGHET PÅ DE ULIKE FISKESLAG. FISKE

                                    KORT-OMRÅDER,BILDER AV FISKESLAGA. FANGSTREKORDER.

 

TAVLE NR. 8.              TØMMERHOGST OG FLØTNING. OVERSIKT OVER REDSKAPENE FRAM

                                    TIL I DAG. FELLEØKS, SVANS, BUKK/GEIT OSV. NAVN PÅ KJENTE

                                    SKOTT. KART OVER DAMMENE. STEINARBEID: GRASDALSDAMMEN,

                                    SØLLANDSETERDAMMEN,SMALVANNSDAMMEN.

 

TAVLE NR. 9.              VERKET. STORT BILDE AV KULLMILE. KULL-LEST MED MANN OG HEST.

                                    LAKTEREN I DAMMYR. NATURSTIEN TIL VERKET.DELING AV SILJAN

                                    MELLOM LØVENSKJOLD OG TRESCHOW.

 

TAVLE NR. 10.                        HUSMANNSPLASSENE I SILJAN. OVERSIKT OVER DE SOM ER KJENT.

                                    LEVEVEIER VED SIDEN AV PLASSEN: TJÆREBRENNING, KULL

                                    BRENNING, KURVFLETTING TIL VERKET, SMIING, TØMRING, DAM-

                                    BYGGING OSV. VISE NOE AV DETTE.

 

TAVLE NR. 11.                        VASSDRAGET SOM KRAFT-KILDE. OVERSIKT OVER ANLEGGET.

                                    TEKNISKE FUNKSJONER. HANDLAGING AV TUNNELLENE. MYKLE

                                    DAMMEN, GORNINGDAMMEN. OPPLYSNING OM STRØMPRODUKSJONEN.

 

TAVLE NR. 12             VANNKILDE TIL VESTFOLD. VANNKVALITET. MILJØTILTAK NÅ OG I FRAM-

                                    TIDA. HVA KAN HVER ENKELT GJØRE? ØKOLOGISKE TANKER OM SILJAN.

                       

 

                                    DETTE ER BARE ET UTGANGSPUNKT. TANKEN ER AT HVER TAVLE

                                    SUPPLERES MED SYNLIGGJØRING AV KULTURMINNER. NOE TIL Å

                                    KLATRE I, NOE TIL Å SE PÅ . FOR EKSEMPEL: LITEN LINHAGE. MINI

                                    URTEGÅRD. STIEN BØR AVSLUTTES MED EN RASTEPLASS. MYE BRUK

                                    AV NATURSTEIN OG TØMMER.

 

                                                                                                MED HILSEN

                                                                        OMRÅDETILTAK SILJAN VED PROSJEKTLEDER

                                   












INNKALLING TIL DUGNAD I ROMSDALEN

Prosjekt Sentrum.

Ei enkel skisse for to trivselskroker i Siljan sentrum ble presentert på Siljandagene nylig.

Den ene bygger videre på kommunens område ved Øverbøtjern.

Suksessen med "Ta sjansen" på lørdagen viser at området er en perle, og har stort potensiale også for sosiale arrangementer. Som tiltak peker vi på behov for noe planering og tilsåing av gras-arealer bortenfor badeplassen. Området er i dag for trangt, og gror stadig inn av bjørk. Dessuten er et par grantrær midt i området ikke særlig forskjønnende. Det bør også etableres enkle og solide sitteplasser.

Mulig at vi forespør fylket om noe assistanse mht planløsning. Kommunen ser ikke ut til å inneha denne kompetansen.

For å komme i vei med søknader må vi ha noenlunde skisser å forholde oss til.

Trivselskrok nr. to er ved Sagfossen, nærmere bestemt øst for elva på et lite fjellplatå. Her har man god utsikt over fossen, og kraftverket, som egentlig er et pent bygg. ( Bare de skjemmende gjerdene omkring kunne bli fjerna). Området er usjenert, og har fiskemulighet. Opplevelsen av vassdraget gir meditative muligheter, samtidig som vi ser starten på en ny møteplass.

Vi arbeider for at grunneier og kommunen kan komme fram til en bruksavtale av grunn til tursti og rasteplass.

Om kommunen er interessert i planen skal opp på formannskapsmøte den 9. oktober. Jeg har vedlagt skisse over området og en begrunnelse for tiltaket.(Ingen andre enn kommunen kan inngå slike bruksavtaler for allmennheten)

Forskningsdagen 27. September

Norsk Forskningsråd finansierer lokale opplegg for forskning denne uka. I Siljan er inngått et samarbeide mellom Siljan Historielag, Siljan Bibliotek og Siljan Ungdomskole på følgende tema: "Siljanvassdraget – en ferdselsåre i 10.000 år" 9.klasse skal velge sine egne prosjekter og presentere disse. Historielaget skal presentere stoff om hulbåten fra Lauv. De færreste i bygda kjenner til dette unike fortidsfunnet i det hele tatt. Det blir samtidig et foredrag, ikke hekt avklart hvem som kommer. Ialle fall: Sett av datoen torsdag 27.september. Da blir det folksomt på Øverbøstua.

Prosjekt Romsdalen

Prosjektet er satt i gang med eget styre. Vi har fått støtte fra GS banken og Varden, men ikke noe fra fylket i denne omgang. Fritzøe er positive til tiltaket, men vi må markere minst mulig.

Kommunen støtter ved å tillate bruk av leirskole som parkering og info-plass.

Vi har hatt en ryddedag tidligere. Mye ble gjort, men vi bør rekruttere flere folk neste gang. Alle har ansvar for dette!!! Fin anledning til å delta for samtlige styremedlemmer i de fem deltakende foreningene i Områdetiltaket.

Se for øvrig egen innkalling til dugnadsdag lørdag 29.september.

Dette skriv bes videresendt alle styremedlemmene i bondelaget, fiskeforeninga, bygdelaget. skogeierlaget og historielaget. (Jeg sender til kulturminnegruppa)

Hilsen Lars.

 

 


 

INNKALLING TIL DUGNAD I ROMSDALEN - PROSJEKT FOR TURSTI OG RASTEPLASS

Lørdag 29 september

Oppmøte fra kl. 10 ved bommen. Denne blir åpen hele dagen.

 

Tidligere er rydda fra Grønnmyr til Kollen. Vi rydder til Romsdalen og evt. mot Rønningen. Vi river den gamle brua ved Godvannsdammen, og lager fundamentene til en ny. Kjell Ekornrød ordner impregnerte stokker til dette, evt. sørger for rimelig innkjøp av brukte.

Ta med ryddesag og motorsag om du har. Det trengs også hender til å kaste vekk! Ta gjerne med familien, og opplev skaustemning sammen med andre.

Opplysninger på vedlagte kart:

  1. Hustup . Her var det vaskeplass,og store tømmerlegger mot elva.
  2. Vognveien til Kollen over Grønnmyr er godt synlig. I Kollen bodde nemlig vognmannen.
  3. Rasteplass er planlagt ved Godvann. Omtrent her har maleren Bratsberg en del motiver ifra. Lett å få fisk her. Familievennlig område. Kan sykle og gå hit.
  4. Over Godvannsdammen har før vært tømmerrenne helt fra Setertjern. Dammen er borte, og brua må fornyes. Like ved er gode tufter etter 1800-talls skaustue, Godvannstua.
    1. Området for skjæring av takspon med hest heter Flisbanen.
    2. Kollen står 1700talls innhus ennå. Stien legges bak husene for å unngå tunet. Fjøstuft, smietuft og jordkjeller er godt synlig .
    3. I Skjærbenklia har forgått handskjæring av tømmer. (Stien legges ikke ned hit, bl.a. for å unngå bilveien.)
    4. Opp mot Skardemma ligger Ole Høilands Hule
    5. Utpå 1700tallet var Romsdalen delt i to gårder. Mellomrød skal iflg kart ha ligget nær bekken fra Skardemma. Tuftene er ennå ikke påvist.
    6. Romsdalen er en meget gammel gård. Navnet tyder på middelalder-opphav. Den havnet etter hvert som husmannsplass, og ble fraflytta i 1945.

To innhustufter, kvern, humleland, smie, tømra sommerfjøs, kverndam og mange rydningsrøyser : Alt er å finne i dette området.

    1. Ved Romsdalstjern går stien forbi en nyere skaustue. Den gamle stua lå lenger mot vest.

Både gammel og ny dam. Brukbart ørretfiske, faktisk!

    1. Tuftene etter Romsdalsrønningen er tydelige. Her finnes årestue-tuft, som må være etter

eldhuset på husmannsplassen. Flott smie-esse og massevis av bittesmå åkerlapper.

    1. Smalvannsdammen er en meget severdig fløtningsdam i stein , egentlig to dammer

ganske nær hverandre. Svak tuft etter skaustue like ved, Smalvannstua.

  1. Kverna til Lystjern lå ved Kvernfossen.
  2. Lystjern var plass under Island. Det opprinnelige tunet fra 1700tallet står ennå, og er unikt i Siljan. Brukt som feriested, med den gamle fotstien som atkomst. Her bodde i sin tid laftehoggeren. Siste bruker var Peder Lystjern. Han drev også mye med lagging.
  3. Intakt dam ved Grorudvann. Fine fiskemuligheter. Planlagt rasteplass på østsida.

Prosjekt Romsdalen oppfordrer folk til å bruke området! La det også bli et av flere nye møtesteder i bygda.

(Uten den store trengsel, som vi ikke ønsker heller..)

Så møt opp folkens og nyt høsten!

  • Treff: 2964